Genova

Genova er en by i Italia med cirka en halv million innbyggere.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Satellittbilde av Genova. Byen ligger i et smalt område mellom havet og og Appenninene. Terrenget er kupert, og det finnes flere høye fjell like ved byen, noen av dem over 1000 meter høye.
.
Gamlebyen i Genova er en labyrint av trange gater, og strekker seg ut over et stort område i byens sentrum.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Genova er en by i Italia som er hovedstad i regionen Liguria og i Storbyområdet Genova. Byen har 554 277 innbyggere (2021). Storbyområdet, som består av 67 kommuner, har 811 310 innbyggere.

Faktaboks

Uttale
dʒˈɛnåva
Også kjent som

engelsk Genoa

Fra 1000-tallet til 1797, og en kort periode i 1814–1815, var Genova en selvstendig republikk og bystat. Denne ble innlemmet i Kongeriket Sardinia i 1815, og deretter i det samlede Italia i 1861.

Næringsliv

Beliggenheten innerst i Golfo di Genova og de gode vei- og jernbaneforbindelsene har bidratt til at Genova er Italias viktigste havneby. Havneområdet består av en eldre naturhavn, en halvsirkelformet bukt innelukket av Molo Vecchio fra 1200-tallet, og i vest det nyere, store kaianlegget med rommelige havnebassenger innenfor en 4 kilometer lang molo. Havnen har her tørrdokker, verft, kornsiloer og andre anlegg. Utenfor ligger Porto Nuovo og forhavnen, Avamporto.

Genova er tradisjonelt hjemsted for mange av Italias største rederier og store deler av landets skipstonnasje. Omstruktureringer i 1970- og 1980-årene har redusert betydningen av skipsbyggingsvirksomheten og tilknyttede næringer. Viktigste industribransjer er verksted-, tekstil-, næringsmiddel- og petrokjemisk industri. Byen har livlig handels- og bankvirksomhet. Genova har internasjonal lufthavn (Cristoforo Colombo) som ligger 6 kilometer vest for sentrum av byen.

Kultur

Universitetet ble grunnlagt i 1481, og har rundt 32 000 studenter. I byen finnes det også handelshøyskole, musikkhøyskole, sjøfarts- og skipsbyggingsskoler, hydrografisk og meteorologisk institutt, kunstakademi og -gallerier, naturvitenskapelig museum og flere biblioteker. Byen er erkebispesete.

Bybeskrivelse

Det finnes mange små strender i Genova. Her fra Boccadasse, like øst for sentrum av byen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Fra Piazza De Ferrari i sentrum av byen.

Genova ligger på det smale området mellom havet og Appenninene. Terrenget er svært ujevnt, gjennomskåret av kløfter og med mange fjellrygger og knauser. Fra sjøen tar byen seg derfor meget malerisk ut, med trange gater og smug, lange trapper som slynger seg oppover de bratte fjellsidene og broer over dype senkninger, blant annet Ponte Carignano, som er 110 meter lang og 34 meter høy.

Den eldste bydelen ligger amfiteatralsk omkring den gamle havnen og har beholdt sitt gamle preg med smale gater og opptil ni etasjer høye hus. Store deler av gamlebyen er ikke tilgjengelige for kjøretøyer, og hovedgatene er svært trange. Her ligger San Lorenzo-katedralen, bygd i romansk stil i årene 985–1118, ombygd i gotisk stil i årene 1307–1312 og i 1567 utstyrt med en renessansekuppel av Galeazzo Alessi, som også planla basilikaen Santa Maria di Carignano (påbegynt i 1552) og en rekke av de praktfulle patrisierpalassene som kjennetegner bybildet. Palazzo Bianco er kunstmuseum; velkjente er også Palazzo Rosso, Palazzo Ducale, som tidligere var dogens residens, og Palazzo dell'Università.

En 15 kilometer lang bymur fra 1626–1632 omkranser det som var Genovas byområde frem til 1926. I nyere tid er det bygd mange tunneler og heiser. Tre taubaner fører opp i høyden. Vest for gamlebyen er industriforstaden Sampierdarena.

Historie

Genova var en viktig ligurisk havneby og ble 205 fvt. ødelagt av karthagerne. Den ble gjenoppbygd ved hjelp fra Roma, som snart la byen under seg. Senere ble byen erobret av langobarder og sarasenere (936).

På 900-tallet fikk Genova selvstyre og ble fra korstogstiden en ledende sjøfartsby i konkurranse med Pisa. Genova la under seg Korsika og en rekke støttepunkter ved Middelhavet og på nordkysten av Svartehavet, blant annet Khios og Samos. Pisas sjømakt ble knekket i 1284, og den følgende tiden var preget av rivaliseringen med Venezia, som i 1380 slo genoveserne i sjøslaget ved Chioggia. Byen var svekket av indre stridigheter mellom partier av adel, kjøpmenn og håndverkere, ofte med innkalling av hjelp utenfra.

Etter en revolusjon i 1339 ble adelen trengt i bakgrunnen og den første dogen innsatt. Senere vant adelen makten tilbake med fransk hjelp. I 1528 gjenvant Andrea Doria, støttet av keiser Karl 5, Genovas selvstendighet og innførte et aristokratisk styresett, som holdt seg til 1797. Handelen var gått tilbake, og koloniene gikk etter hvert tapt til Venezia og Tyrkia.

I 1768 ble Korsika som den siste besittelse solgt til Frankrike, og i 1797 ble Genova omdannet av Napoleon Bonaparte til Den liguriske republikk, som i 1805 ble innlemmet i Frankrike. Etter et britisk løfte om selvstendighet reiste Genova seg i 1814 mot Napoleon, men ble i 1815 en del av kongeriket Sardinia. I det samlede kongeriket Italia fra 1861 utkonkurrerte Genova snart Venezia som sjøfartsby.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg