meristem

Meristem, hos de høyere planter et cellevev bestående av tynnveggete celler, oftest helt fylt med protoplast og med meget små vakuoler. Celledelinger i apikale meristemer i skudd- og rotspisser gir strekningsvekst, mens celledelinger i laterale meristemer (vaskulært kambium og korkkambium) gir tykkelsesvekst. Gras vokser via celledelinger i interkalære meristemer i de knuteformeete nodiene på stengelen. I vinkelen mellom bladstilk og stengel er det akselmeristemer som kan utvikles til sideskudd. Meristemene inneholder delingsaktive initialceller som fungerer som stamceller. Deling av en initialcelle gir en ny initialcelle og en avledet celle som differensieres til en av de mange cellene som utgjør planten. Omkring det skuddapikale meristemet er det bladprimordier som omdannes til blad. Hos bregner er det bare en initialcelle i det skuddapikale meristemet. Det rotapikale meristemet er dekket og beskyttet av en rothette. Rothetta inneholder celler med statolitter som registrerer tyngdekraften og deltar i gravitropisme. Rothettecellene produserer dessuten karbohydratslim som letter rotas gjennomtrengning i jorden.

Meristemets oppgave er produksjon av nye celler ved celledelinger og er konsentrert til bestemte steder i planten. Dette i kontrast til de mer primitive fotosyntetiserende organismer, f.eks. de fleste algene, der celledelingen kan foregå nesten overalt i organismen. Etter hver deling i meristemet vokser de nydannete cellene ut til full størrelse. Dette innebærer en samtidig syntese av alle cellebestanddeler. Man kan derfor si at det foregår en viss embryonal vekst av planten i meristemene, men den er langt mer beskjeden enn strekningsveksten (jf. vekst). Fysiologisk er meristemet karakterisert ved høy respirasjon og energiproduksjon som nyttes ved oppbyggingen av alle stoffer i de nye cellene. Etter beliggenheten skiller man mellom flere typer av meristemer:

Apikalmeristemer finnes i spissen av alle røtter, stengler og grener. Her vil de nydannede celler gjennomgå strekningsvekst og differensiering og derved utvikle seg til forskjellige spesialiserte celletyper.

Interkalære (innskutte) meristemer finnes f.eks. hos gress ved basis av bladene og like over hver leddknute (se interkalær vekst).

Både apikalmeristemer og interkalære meristemer er vesentlig knyttet til organenes lengdevekst.

Lateralt meristem som gir tykkelsesvekst og danner sekundært vedvev på innsiden og sekundært silvev på utsiden. Noen av initialcellene i vaskulært kambium danner parenkymceller som virker som margstråler og deltar i horisontal transport. Hos flerårige busker og trær danner vaskulært kambium en sammenhengende ring rundt hele tverrsnittet. Hos tofrøbladete planter dannes sekundært ledningsvev bare i ledningsstrengene, og mellom disse dannes margstråler. Enfrøbladete planter har ikke vaskulært kambium. Treaktive enfrøbladete planter slik som palmer vokser i tykkelse via primære tykkelsesmeristemer.

Korkkambiet inneholder initialceller som avsetter celler på utsiden av innsiden av kambiet, og som gir sekundære tykkelsesvekst og produserer korklaget i barken (periderm).

Meristem fra en stengelspiss eller en sideknopp kan isoleres og dyrkes under aseptiske (bakteriefrie) forhold på et næringssubstrat med mineralstoffer, sukker og vekstregulerende stoffer. Da skjer en differensiering i meristemet, slik at det dannes røtter og senere en fullstendig plante. Ved denne vegetative formeringsmåten kan man få planter som er helt fri for virus og patogene organismer, selv om morplanten er infisert. Metoden har praktisk betydning for potet, nellik, jordbær m.fl., hvor man på denne måten kan sikre seg sykdomsfrie planter, f.eks. i foredlingsarbeid. Best resultat fås hvis stengelspissene tas fra planter som først blir varmebehandlet eller hvis kjemoterapeutiske stoffer blir tilsatt næringssubstratet.