meristem

Tverrsnitt gjennom skudd av praktspragle (Coleus sp.). Viser plassering av de små gruppene av celler som gir opphav til bladene (bladprimordiene) rundt det skuddapikale meristemet.

Artikkelstart

Meristem er et cellevev som finnes hos karplanter og som har celledelinger som fører til vekst. Strekningsvekst kommer av celledelinger i apikale meristemer i skuddspisser og rotspisser, mens tykkelsesvekst skyldes celledelinger i laterale meristemer.

Faktaboks

Uttale
meristˈem
Etymologi
av gresk meristos, som betyr delt eller delbar.
Også kjent som
delingsvev

Meristemene inneholder delingsaktive initialceller som fungerer som stamceller. Deling av en initialcelle gir opphav til en ny initialcelle og en avledet celle, som så differensieres til en av de mange cellene som utgjør planten.

Meristemets oppgave er produksjon av nye celler ved celledelinger og er konsentrert til bestemte steder i planten. Dette står i kontrast til de mer primitive fotosyntetiserende organismene, for eksempel de fleste algene, der celledelingen kan foregå nesten overalt i organismen.

Etter hver deling i meristemet vokser de nydannete cellene ut til full størrelse. Dette innebærer en samtidig syntese av alle cellebestanddeler. Man kan derfor si at det foregår en viss embryonal vekst av planten i meristemene, men den er langt mer beskjeden enn strekningsveksten (se også artikkelen om vekst).

Fysiologisk er meristemet karakterisert ved høy respirasjon og energiproduksjon som nyttes ved oppbyggingen av alle stoffer i de nye cellene.

Etter beliggenheten skiller man mellom flere typer av meristemer, apikalmeristem, interkalære meristem, og laterale meristem.

Apikalmeristemer

Apikalmeristemer finnes i spissen av alle røtter, stengler og grener. Her vil de nydannede celler gjennomgå strekningsvekst og differensiering og derved utvikle seg til forskjellige spesialiserte celletyper.

Omkring det skuddapikale meristemet er det bladprimordier som omdannes til blad. Hos bregner er det bare en initialcelle i det skuddapikale meristemet.

Det rotapikale meristemet er dekket og beskyttet av en rothette. Rothetta inneholder celler med statolitter som registrerer tyngdekraften og deltar i gravitropisme. Rothettecellene produserer dessuten karbohydratslim som letter rotas gjennomtrengning i jorden.

Interkalære (innskutte) meristemer

Interkalære (innskutte) meristemer finnes for eksempel hos gress ved basis av bladene og like over hver leddknute (se interkalær vekst). Gress vokser via celledelinger i interkalære meristemer i de knuteformeete nodiene på stengelen.

Både apikalmeristemer og interkalære meristemer er tett knyttet til organenes lengdevekst.

I vinkelen mellom bladstilk og stengel er det akselmeristemer som kan utvikles til sideskudd.

Lateralmeristem

Lateral betyr det som tilhører siden, og lateralt meristem er delingsvev som ligger langs siden og gir tykkelsesvekst. Denne typen meristem finnes i rot, stengel og stamme og kalles som oftest kambium.

Vaskulært kambium

Vaskulært kambium er et tynt lag med celler med mange celledelinger, som avlegger sekundært vedvev innover og sekundært silvev utover.

Vaskulært kambium er et lateralmeristem som danner sekundært vedvev på innsiden og sekundært silvev på utsiden. Noen av initialcellene i vaskulært kambium danner parenkymceller som virker som margstråler og deltar i horisontal transport.

Hos flerårige busker og trær danner vaskulært kambium en sammenhengende ring rundt hele tverrsnittet. Cellene som avlegges innover danner da flere lag av vedvev som i trær er synlige som årringer.

Hos tofrøbladete planter dannes sekundært ledningsvev bare i ledningsstrengene, og mellom disse dannes margstråler.

Enfrøbladete planter har ikke vaskulært kambium. Treaktive enfrøbladete planter slik som palmer vokser i tykkelse via primære tykkelsesmeristemer.

Korkkambium

Korkkambiet inneholder initialceller som avsetter celler på utsiden av innsiden av kambiet, og som gir sekundær tykkelsesvekst og produserer korklaget i barken (periderm).

Struktur

Meristemet består av tynnveggete celler, oftest helt fylt med protoplast og med veldig små vakuoler.

Meristemkultur

Meristem fra en stengelspiss eller en sideknopp kan isoleres og dyrkes under aseptiske (bakteriefrie) forhold på et næringssubstrat med mineralstoffer, sukker og vekstregulerende stoffer. Da skjer en differensiering i meristemet, slik at det dannes røtter og senere en fullstendig plante.

Ved denne vegetative formeringsmåten kan man få planter som er helt fri for virus og patogene organismer, selv om morplanten er infisert. Metoden har praktisk betydning for potet, nellik, jordbær med fler, hvor man på denne måten kan sikre seg sykdomsfrie planter, for eksempel i foredlingsarbeid. Best resultat fås hvis stengelspissene tas fra planter som først blir varmebehandlet eller hvis kjemoterapeutiske stoffer blir tilsatt næringssubstratet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg