Meristem, hos de høyere planter et cellevev bestående av tynnveggete celler, oftest helt fylt med protoplast og med meget små vakuoler. Celledelinger i apikale meristemer i skudd- og rotspisser gir strekningsvekst, mens celledelinger i laterale meristemer (vaskulært kambium og korkkambium) gir tykkelsesvekst. Gras vokser via celledelinger i interkalære meristemer i de knuteformeete nodiene på stengelen. I vinkelen mellom bladstilk og stengel er det akselmeristemer som kan utvikles til sideskudd. Meristemene inneholder delingsaktive initialceller som fungerer som stamceller. Deling av en initialcelle gir en ny initialcelle og en avledet celle som differensieres til en av de mange cellene som utgjør planten. Omkring det skuddapikale meristemet er det bladprimordier som omdannes til blad. Hos bregner er det bare en initialcelle i det skuddapikale meristemet. Det rotapikale meristemet er dekket og beskyttet av en rothette. Rothetta inneholder celler med statolitter som registrerer tyngdekraften og deltar i gravitropisme. Rothettecellene produserer dessuten karbohydratslim som letter rotas gjennomtrengning i jorden.
Faktaboks
- uttale:
-
meristˈem
- etymologi:
-
av mer-
- også kjent som:
-
delingsvev
Meristemets oppgave er produksjon av nye celler ved celledelinger og er konsentrert til bestemte steder i planten. Dette i kontrast til de mer primitive fotosyntetiserende organismer, f.eks. de fleste algene, der celledelingen kan foregå nesten overalt i organismen. Etter hver deling i meristemet vokser de nydannete cellene ut til full størrelse. Dette innebærer en samtidig syntese av alle cellebestanddeler. Man kan derfor si at det foregår en viss embryonal vekst av planten i meristemene, men den er langt mer beskjeden enn strekningsveksten (jf. vekst). Fysiologisk er meristemet karakterisert ved høy respirasjon og energiproduksjon som nyttes ved oppbyggingen av alle stoffer i de nye cellene. Etter beliggenheten skiller man mellom flere typer av meristemer:
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.