Meristem, hos de høyere planter et cellevev bestående av tynnveggede celler, oftest helt fylt med protoplast og med meget små vakuoler. Meristemets oppgave er produksjon av nye celler ved celledelinger og er konsentrert til bestemte steder i planten. Dette i kontrast til de mer primitive fotosyntetiserende organismer, f.eks. de fleste algene, der celledelingen kan foregå nesten overalt i organismen. Etter hver deling i meristemet vokser de nydannede cellene ut til full størrelse igjen. Dette innebærer en samtidig syntese av alle cellebestanddeler. Man kan derfor si at det foregår en viss embryonal vekst av planten i meristemene, men den er langt mer beskjeden enn strekningsveksten (jf. vekst). Fysiologisk er meristemet karakterisert ved høy respirasjon og energiproduksjon som nyttes ved oppbyggingen av alle stoffer i de nye cellene. Etter beliggenheten skiller man mellom flere typer av meristemer:

Apikalmeristemer finnes i spissen av alle røtter, stengler og grener. Her vil de nydannede celler gjennomgå strekningsvekst og differensiering og derved utvikle seg til forskjellige spesialiserte celletyper.

Interkalære (innskutte) meristemer finnes f.eks. hos gress ved basis av bladene og like over hver leddknute (se interkalær vekst).

Både apikalmeristemer og interkalære meristemer er vesentlig knyttet til organenes lengdevekst.

Korkkambiet som produserer korklaget i barken, er også et meristem, knyttet til den sekundære tykkelsesvekst.

Meristem fra en stengelspiss eller en sideknopp kan isoleres og dyrkes under aseptiske (bakteriefrie) forhold på et næringssubstrat med mineralstoffer, sukker og vekstregulerende stoffer. Da skjer en differensiering i meristemet, slik at det dannes røtter og senere en fullstendig plante. Ved denne vegetative formeringsmåten kan man få planter som er helt fri for virus og patogene organismer, selv om morplanten er infisert. Metoden har praktisk betydning for potet, nellik, jordbær m.fl., hvor man på denne måten kan sikre seg sykdomsfrie planter, f.eks. i foredlingsarbeid. Best resultat fås hvis stengelspissene tas fra planter som først blir varmebehandlet eller hvis kjemoterapeutiske stoffer blir tilsatt næringssubstratet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.