meristem

Apikalmeristemer finnes i spissen av alle røtter, stengler og grener. Her vil de nydannede celler gjennomgå strekningsvekst og differensiering og derved utvikle seg til forskjellige spesialiserte celletyper.

Interkalære (innskutte) meristemer finnes f.eks. hos gress ved basis av bladene og like over hver leddknute (se interkalær vekst).

Både apikalmeristemer og interkalære meristemer er vesentlig knyttet til organenes lengdevekst.

Lateralt meristem som gir tykkelsesvekst og danner sekundært vedvev på innsiden og sekundært silvev på utsiden. Noen av initialcellene i vaskulært kambium danner parenkymceller som virker som margstråler og deltar i horisontal transport. Hos flerårige busker og trær danner vaskulært kambium en sammenhengende ring rundt hele tverrsnittet. Hos tofrøbladete planter dannes sekundært ledningsvev bare i ledningsstrengene, og mellom disse dannes margstråler. Enfrøbladete planter har ikke vaskulært kambium. Treaktive enfrøbladete planter slik som palmer vokser i tykkelse via primære tykkelsesmeristemer.

Korkkambiet inneholder initialceller som avsetter celler på utsiden av innsiden av kambiet, og som gir sekundære tykkelsesvekst og produserer korklaget i barken (periderm).

Meristem fra en stengelspiss eller en sideknopp kan isoleres og dyrkes under aseptiske (bakteriefrie) forhold på et næringssubstrat med mineralstoffer, sukker og vekstregulerende stoffer. Da skjer en differensiering i meristemet, slik at det dannes røtter og senere en fullstendig plante. Ved denne vegetative formeringsmåten kan man få planter som er helt fri for virus og patogene organismer, selv om morplanten er infisert. Metoden har praktisk betydning for potet, nellik, jordbær m.fl., hvor man på denne måten kan sikre seg sykdomsfrie planter, f.eks. i foredlingsarbeid. Best resultat fås hvis stengelspissene tas fra planter som først blir varmebehandlet eller hvis kjemoterapeutiske stoffer blir tilsatt næringssubstratet.