nematoder

Nematoder er en dyrerekke som kalles rundormer på norsk. Betegnelsen brukes ofte om planteparasittære rundormer.

Faktaboks

uttale:
nematˈoder
etymologi:
av gresk nema, ‘tråd’
også kjent som:
rundormer
Nematoda

Planteparasittære nematoder, tidligere kalt «ål», er skadedyr på planter. De er 0,5–2 mm lange, halvveis gjennomsiktige trådformede, uleddete og uten lemmer. De er utstyrt med en hul munnbrodd som de stikker inn i plantecellene for å ta opp næring. Når brodden stikkes inn injiseres spytt med fordøyelsesenzymer som påvirker cellene, slik at næringen blir lettere tilgjengelig. Når nematoden tar til seg næring fra planten fører dette til unormal utvikling av planten eller plantedeler.

Nematodene er særkjønnete, og utviklingsstadiene er egg, larver (som gjennomgår fire hudskifter) og kjønnsmodent individ. De er avhengige av vann for all bevegelse. Mange arter har biologiske raser (patotyper), noe som sterkt kompliserer bekjempelsen, særlig ved bruk av resistente plantesorter (se resistens).

De viktigste planteparasittære nematodene kan deles inn i følgende tre økologiske grupper:

  1. rotnematoder, som kan være migrerende eller fastsittende
  2. knoll-, løk- og stengelnematoder
  3. knopp- og bladnematoder

Rotnematoder

Migrerende

Migrerende rotnematoder kan deles inn i ytre og indre parasitter. De ytre parasittene (ektoparasitter) er stort sett frittlevende i jorden og har bare kontakt med plantene når de tar opp næring fra røttene. Stikksårene i røttene er ofte inngangsporter for skadelige bakterier og sopper. Mange arter i slektene Xiphinema, Longidorus og Trichodorus kan overføre farlige virussykdommer på planter. Rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) lever og formerer seg som regel inne i røttene (endoparasitter). Flere arter gjør skade på roser i veksthus, og på friland kan de ved ensidig dyrking av samme vekst i en årrekke bli årsak til veksthemming. De regnes også som en medvirkende årsak til jordtretthet.

Fastsittende

Blant de fastsittende rotnematodene er cystenematoder de viktigste. Store deler av livssyklus foregår inne i røttene. Hunnen svulmer opp så den sprenger rotbarken, hunnen dør og omdannes til et hardt hylster, en cyste, på størrelse med et knappenålshode og synlig utenpå røttene. Hver cyste inneholder flere hundre egg og larver. De viktigste artene i Norge er artene gul og hvit potetcystenematode, en annen er havrecystenematode. Rotgallnematoder er nær beslektet med cystenematodene. Hunnen svulmer opp, men danner ikke cyster. De er viktige skadedyr som forårsaker galler på røttene på agurk og tomat i veksthus.

Knoll-, løk- og stengelnematoder

I denne gruppen finnes blant annet stengelnematode, som lever og formerer seg inne i stengler, løk, knoller, til dels også blad, men ikke i røttene. Angrepne planter misdannes. Flere hundre plantearter er kjent som vertplanter, og det finnes omtrent 20 raser av nematoden. Mest skadelig hos oss er rasene på løk og rødkløver. Kroknematode hører til samme familie som stengelnematode, men angrepet foregår i røttene til korn og gress. Potetråtenematode hører også til samme familie. Den lever særlig i potetknoller og ble i 1977 oppdaget som skadedyr på potet og gulrot i Norge.

Knopp- og bladnematoder

I denne gruppen finnes blant annet bladnematoder (Aphelenchoides spp.), for eksempel jordbærbladnematode og krysantemumbladnematode, som er skadedyr på jordbær og mange prydplanter i veksthus og på friland.

Insektpatogene nematoder forekommer hos en rekke insektarter. Ved isolering og kunstig oppformering av nematodene kan det lages preparater som sprøytes ut mot visse skadedyr. Metoden brukes i dag mot blant annet hærmygg og rotsnutebiller som gjør skade i norske veksthus og kan også nyttes mot visse billelarver på friland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg