fôr

Sauer på beite. Graset de får i seg her regnes som grovfôr.
Fôrpellets. Både kraftfôr og gras kan formes på denne måten.
pellets
Av /iStock.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fôr, eller husdyrfôr, er alt husdyra kan ete og drikke, og som tilfører dyra næringsstoffer. Det er vanlig å skille mellom kraftfôr som har høy næringsverdi og grovfôr som har lavere næringsverdi.

Faktaboks

Etymologi
Også kjent som

husdyrfôr

Fordøyelsen og utnyttelsen av fôret hos gris og fjørfe (enmagede husdyr) skjer på samme måten som hos mennesker, og behovet for næringsstoffer er i hovedsak likt (se ernæring). Derfor kan store deler av fôret til disse husdyra i utgangspunktet like gjerne brukes som mat til mennesker. Det gjelder for eksempel korn.

Drøvtyggerne (småfe og storfe) har derimot den unike egenskapen at de ved å fermentere fôret i vomma omdanner grovfôr til næringsstoffer som dyret kan utnytte til å produsere mjølk og kjøtt. Grovfôr er uten verdi både for oss mennesker og for de enmagede husdyra.

Fôrmiddel

Fôrmiddel er et bestemt fôr, eller en blanding av flere bestemte fôr.

Fôrslag

Fôrslag er grupper av fôrmidler med felles egenskaper. Fôrslag med høy næringsverdi har fellesbetegnelsen kraftfôr og fôrslag som har lavere næringsverdi på grunn av høgt innhold av cellulose og hemicellulose benevnes grovfôr.

Etter opprinnelse deles fôrmidlene inn i vegetabilske fôrslag (fra planter; gras, surfôr, bygg, havre etc) og animalske fôrslag (fra dyr; mjølkeprodukter, kjøttbeinmjøl, sildemjøl/fiskemjøl).

Fôrrasjon

Fôrrasjon er samlebetegnelsen på fôrmidlene, mengdeforholdet mellom disse i fôret samt mengde fôr totalt, vanligvis angitt i kg tørrstoff, antall fôrenheter eller kilojoule nettoenergi per dag. En fôrrasjon kan gjelde et bestemt dyr, grupper av dyr eller hele besetningen og kan bestå av bare ett fôrmiddel (for eksempel gras), eller flere fôrmidler (gras og kraftfôr).

Næringsverdi

Næringsverdi er virkningen et fôrmiddel har i dyret. Det er særlig innholdet av næringsstoffene og hvor tilgjengelig de er for dyret, som bestemmer næringsverdien. Husdyra har behov for spesifikke næringsstoffer og energi, og i tråd med dette skiller vi mellom stofflig næringsverdi og energetisk næringsverdi.

Stofflig næringsverdi

Stofflig næringsverdi, innhold av de kjemiske stoffene som organismen ikke kan syntetisere (bygge opp) selv og som derfor må tilføres gjennom fôret. Disse benevnes essensielle næringsstoffer, og av disse er protein viktigst ut fra mengden som trengs. Det er utviklet ulike systemer (proteinvurdering) for å fastsette proteinverdien av fôrmidler til husdyra.

Energetisk næringsverdi

Energetisk næringsverdi, et samlet mål for de tre energibærerne karbohydrater, fett og protein. Proteinet har således en dobbeltfunksjon både som energibærer og som et spesifikt næringsstoff. Det er utviklet ulike systemer (energivurdering) for å fastsette den energetiske næringsverdien av fôrmidler til husdyra.

Fôrverdi

Fôrverdi uttrykker i tillegg til næringsverdien også andre egenskaper ved fôrmidlene som det må tas hensyn til, for eksempel smak og fyllingsgrad som påvirker opptaket, og fettsyresammensetningen som påvirker kvaliteten på produktene.

Næringsstoffene

Hampshire
Av /iStock.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Næringsstoffene er de komponentene (stoffer) i et fôrmiddel som dyret får tilført for å dekke sitt behov for energi og for spesifikke (essensielle) næringsstoffer, og omfatter karbohydrater, protein, fett, mineraler og vitaminer. Vann er også et viktig næringsstoff som må tilføres i fôret og/eller ved egen tilførsel.

Karbohydrater

Karbohydratene utgjør hoveddelen (70-80 prosent) av tørrstoffet i de de mest brukte vegetabilske fôrmidlene, og er viktigste energikilde.

Stivelse

Stivelse er den dominerende karbohydrat i vegetabilske kraftfôrslag, og den har høy fordøyelighet og utnyttelse hos alle husdyra.

Cellulose

Cellulose og hemicellulose utgjør hoveddelen av karbohydratene i grovfôret, mellom 50-60 % av tørrstoffet. Disse fôrstoffene har liten eller ingen næringsverdi for de enmagede husdyra (gris og fjørfe) fordi de mangler de enzymene som skal til for å fordøye denne typen av karbohydrater. Drøvtyggerne derimot, (småfe og storfe) utnytter cellulose og hemicellulose i grovfôret effektivt ved mikrobiell fordøyelse (fermentering) i vomma.

Protein

Råprotein består av aminosyrer og nitrogenforbindelser som ikke er proteiner, og utgjør 5-50 prosent av tørrstoffet i de vanligste vegetabilske fôrmidlene. I animalske kraftfôrslag som fiskemjøl, utgjør råprotein hoveddelen av tørrstoffet.

Aminosyrer

Av de ca 20 aminosyrene som inngår i proteinene i dyrekroppen, kan omtrent halvparten dannes av dyret selv. De andre må de enmagede husdyra (svin og fjørfe) få tilført gjennom fôret (essensielle aminosyrer). Hos drøvtyggerne (småfe og storfe) lager mikrobene i vomma også de essensielle aminosyrene, og de kan vertsdyret utnytte.

Fett

Fettstoffer, med fettsyrer som kvantitativt viktigste bestanddel, utgjør 3-30 prosent av tørrstoffet i de vanligste fôrmidlene, og er i dyret både en energikilde og substrat i syntesen av nye fettstoffer. Noen fettsyrer er essensielle.

Fettsyresammensetning

I både kraftfôr og grovfôr dominerer de flerumetta fettsyrene. Sammensetningen av fettet i fôret påvirker sammensetningen av fettet i produktene fra de enmagede husdyra (kjøtt og egg). Hos drøvtyggerne blir hele 70-90 prosent av de umetta fettsyrene metta (biohydrogenert) under fermenteringa av fôret i vomma, og fôret har derfor relativt liten virkning på sammensetningen av fettet i produkter som mjølk og kjøtt.

Mineraler

Fôret inneholder ca 45 mineraler, og de utgjør 1-10 prosent av tørrstoffet i de mest vanlige fôrmidlene. Alle mineralene er essensielle og må derfor tilføres gjennom fôret.

Makro- og mikromineraler

Kalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, klor og magnesium forekommer normalt i størst mengde, og de benevnes makromineraler. De andre finnes i mindre mengder, og benevnes mikromineraler, eller sporstoffer.

Tilsetting av mineraler i fôrrasjonen

Det er vanlig å balansere innholdet av mineraler i fôrrasjonen ved å tilsette ekstra av de mineralene som fôret har for lite av i forhold til det behovet som dyra har.

Vitaminer

Vitaminer er organiske forbindelser som dyreorganismen trenger i små mengder for normal vekst, god helse og produksjon.

Fettløselige vitaminer

Vitamin A, D, E og K løser seg i fett og og benevnes som fettløselige vitaminer.

Vannløselige vitaminer

Vitaminene i B-gruppen og vitamin C løser seg i vann, og kalles vannløselige vitaminer.

Ikke essensielle vitaminer

Husdyra lager selv vitamin C, og mikroorganismene i vomma hos drøvtyggerne syntestiserer Vitamin K og B- vitaminene, og har derfor ikke behov for ekstra tilførsel gjennom fôret.

Essensielle vitaminer

Vitamin A, D og E må tilføres via fôret hos alle husdyra. Husdyra lager Vitamin D selv når det blir eksponert for sollys, og det påvirker behovet for ekstra tilførsel gjennom fôret.

Tilsetting av vitaminer i fôrrasjonen

Det er vanlig å balansere innholdet av vitaminene i fôrrasjonen ved å tilsette ekstra av de vitaminene som dyret ikke produserer nok av selv eller tilføres via fôret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg