Potetkreft, sykdom på potet forårsaket av soppen Synchytrium endobioticum. Viser seg som blomkållignende utvekster først og fremst på knoller, men også på stoloner og stengler. Svulstene kan bli flere ganger større enn knollene. De er først lysfarget, men mørkner etter hvert. I svulstene finnes store mengder av soppens tykkveggede hvilesporer. Mot slutten av vekstsesongen invaderes ofte svulstene av sekundære bakterier og sopper slik at de råtner, og hvilesporene kommer fri i jorden.

Etter en hvileperiode, som kan vare i 20–30 år, spirer hvilesporene under dannelse av zoosporer med en flagell. De svømmer i jordvannet og infiserer unge potetknoller og andre underjordiske deler unntatt røtter. Zoosporene trenger inn gjennom knollens epidermis, og stimulerer vertplantens celler til kraftig delingsaktivitet og økning i cellestørrelsen. Gradvis vokser det som resultat av dette ut små svulster på overflaten, og disse øker i størrelse utover sommeren. I svulstcellene danner soppen først såkalte sommersporangier, som frigir store mengder zoosporer som igjen infiserer samme knoll eller andre knoller. Store svulster skyldes gjentatte infeksjoner i samme knoll. Senere utvikles hvilesporer i det samme svulstvev.

Soppen forekommer i minst 10 ulike raser. I potetforedlingen har det i mange år vært et viktig mål å få selektert for best mulig resistens mot potetkreft i de nye sortene. Alle nye norske sorter er enten resistente eller immune mot rase 1 av soppen, som er den eneste som er blitt påvist i Norge. De vil imidlertid ikke ha like god resistens mot de andre rasene som forekommer andre steder i Europa. Mottagelige for rase 1 er eldre sorter som «Mandel», «Gullauge» og de fleste av de såkalte gamle, lokale «landsorter». Angrep er avhengig av høy jordfuktighet, og det er særlig i strøk med kjølige, våte somrer at skaden blir størst.

Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, og den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Trolig kom soppen med infiserte knoller til Europa fra Sør-Amerika i 1890-årene, i Norge har den vært kjent fra 1914, og er påvist i alle fylker unntatt Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark. I mange år gjorde den stor skade, spesielt i kyststrøkene, men takket være strenge offentlige bekjempelsestiltak som er hjemlet i Plantesykdomsloven og dyrking av immune eller resistente sorter, er potetkreft nå uten praktisk betydning her i landet. Den forekommer sporadisk i et fåtall privathager. Jord hvor sykdommen blir konstatert, legges i karantene i 20 år, med sterke restriksjoner på potetdyrking, dyrking av enkelte andre vekster og bruk av maskiner og redskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.