Aubergine

Aubergine, også kalt eggplante eller eggsøtvier. Bildet fra papirleksikonet Store norske leksikon, 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Aubergine-blomst
Aubergineblomstene ligner mye på potetblomster.
Aubergine-blomst
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Global produksjon av aubergine, 1961-2021

1961 7026845
1962 6202405
1963 6056601
1964 5895003
1965 6155707
1966 6262209
1967 6551641
1968 6706257
1969 6932396
1970 6224868
1971 6758657
1972 6573125
1973 7186258
1974 7248706
1975 7446457
1976 7190746
1977 7472802
1978 7786616
1979 7977627
1980 8070441
1981 8776681
1982 9110771
1983 9362021
1984 9601079
1985 9913333
1986 10228523
1987 10347686
1988 10576888
1989 10818302
1990 11359091
1991 11999462.45
1992 11859331.99
1993 15272066.53
1994 15875096.24
1995 18364582.05
1996 20213135.65
1997 20926858.13
1998 23447338.99
1999 26809202.7
2000 27647992.35
2001 27281890.08
2002 29680857.43
2003 29716362.34
2004 31008224.04
2005 32101109.01
2006 33054827.65
2007 37642387.09
2008 40153885.65
2009 43818361.98
2010 44414880.29
2011 45354775.29
2012 47301577.15
2013 49255101.79
2014 50523615.29
2015 51326139.21
2016 52314669.19
2017 53511457
2018 54749132.04
2019 56139922.84
2020 57378561.04
2021 58646098.21
Kilde: FAOSTAT

Aubergine er en ettårig urt i søtvierfamilien. De vanligste fruktene av aubergine er mørk fiolette og rundt 15-25 cm lange, men det finnes en rekke varieteter og kultivarer med varierende form og størrelse. Frukten brukes som grønnsak i mange retter, blant annet er det en viktig ingrediens i moussaka, ratatouille og baba ganoush

Faktaboks

Uttale
åbærsjˈinn
Etymologi
fransk aubergine, fra katalansk albergínia, fra arabisk الْبَاذِنْجَان‎ al-bādinjān ‘auberginen’, fra persisk بادنجان bâdengân ‘aubergine’
Også kjent som
eggsøtvier, eggplante, engelsk eggplant
Vitenskapelig navn
Solanum melongena
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
58,6 millioner tonn (2021)

Aubergine stammer fra Asia og dyrkes som grønnsakplante over hele verden. I Norge dyrkes den i veksthus, men i liten målestokk.

Beskrivelse

Det finnes mange arter, hybrider og kultivarer av aubergine, med frukter i svært varierende størrelser, farger og fasonger. Fruktene kan være store eller små, runde, pæreformete eller avlang som en agurk. Fargen på skallet er oftest mørk lilla til svart, men avlange, lysere lilla, eggformede, hvite, røde og gule former forekommer. De minste fruktene er bare 1–2 cm store, mens de største kan bli opptil 30 cm lange.

Fruktkjøttet er hvitt, med en svampaktig, tørr konsistens. I fruktkjøttet er det langsgående rader med små frø.

Anvendelse og smak

Konsistensen på vanlig aubergine er svampaktig og smaken mild, noen ganger med en bitter ettersmak. Frøene har en bitter smak. Nye, framavlete sorter har færre frø, noe som gjør smaken mindre bitter. Selve fruktkjøttet er svært mildt i smaken, nesten smakløst. Ville varianter er bitrere enn foredlete.

Den brukes som grønnsak, og ofte som kjøtterstatning for vegetarianere og veganere. Aubergine kan bakes, grilles, stekes, surres i panne sammen med andre grønnsaker eller fylles og gratineres.

I Midtøsten er baba ganoush en populær dip, Frankrike har sin ratatouille og i Hellas er moussaka nærmest en nasjonalrett, alle basert på aubergine. Den svampaktige konsistensen gjør at aubergine trekker til seg smakene fra alle ingredienser i retten.

Ulike typer aubergine

Vanlig aubergine

Vanlig aubergine (S. melongena) kalles også eggfrukt, eggsøtvier eller eggplante på norsk. Dette er den eneste arten som er kommersielt viktig internasjonalt. Til gjengjeld finnes den i tallrike hybrider og kultivarer, med frukter i svært varierende størrelser, farger og fasonger.

Vanlig aubergine er en flerårig urt som blir opptil 150 cm høy. Bladene er store, opptil 20 cm lange, og grovt fliket. Stilken har ofte stive, stikkende hår. Blomstene er hvite til fiolette med tydelige, gule pollenbærere.

Det vanligste er mørk fiolette og rundt 15–25 cm lange frukter. I tillegg finnes planter med helt hvite frukter og utseende og størrelse som et hønseegg (derav navnet eggfrukt). Det finnes flerfargete, rosa og svarte varianter, og de største fruktene kan veie opptil én kilo. I Østen dyrkes varianter med slanke, lange og bøyde frukter, ofte kalt japansk aubergine eller nasu (Japan).

Afrikansk aubergine

Afrikansk aubergine (S. macrocarpon) er hjemmehørende i Vest-Afrika, men er spredd i hele Sentral- og Øst-Afrika. Den dyrkes også i Karibia, Sør-Amerika og deler av Sørøst-Asia. Fruktene er runde, glatte og 3–12 cm i diameter. Helt modne blir fruktene oransje til brune, men de høstes før modning, når de er lysegrønne til gule.

Etiopisk aubergine

Etiopisk aubergine (S. aethiopicum) er hjemmehørende i tropisk Afrika, men dyrkes også andre steder. Fruktene er glatte, runde eller ovale, opptil 10–12 cm i diameter. Fargen varierer fra rød og mørk rødfiolett til nesten svart når de er helt modne. Smaken varierer fra bitter til mild. Bladene er populære som bladgrønnsak.

Forest bitterberry

Forest bitterberry (S. anguivi) er hjemmehørende i tropisk Afrika. Planten er opptil 3 meter høy. Fruktene er runde, ca. 2 cm i diameter og vokser i klaser med inntil 20 frukter. De er røde når de er modne, men brukes mens de ennå er grønne og umodne. Smaken er svært bitter. De brukes i grønnsakretter og sauser, og medisinsk mot høyt blodtrykk. Bladene er populære som bladgrønnsak.

Erte-aubergine

Erte-aubergine (S. torvum) kommer opprinnnelig fra Mellom-Amerika, men dyrkes også i Sørøst-Asia og Vest-Afrika. Fruktene er grønne, kulerunde, ca. 1 cm i diameter og vokser i klaser. De brukes friske eller tørket, i supper og grønnsak- og curryretter.

Sour brinjal

Sour brinjal (S. ferox) er hjemmehørende i Sørøst-Asia. Fruktene er runde, hårete, gule og 3–4 cm i diameter. Smaken er syrlig og bitter. De brukes i sauser og curryretter.

Næringsinnhold

Aubergine er fattig på kalorier, protein, fett og karbohydrater, men inneholder en del ulike B-vitaminer og mangan, pluss ubetydelige mengder av andre vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Aubergine inneholder cirka 4 milligram vitamin C, 240 milligram kalium, 2,3 gram kostfiber, 92 prosent vann og 74 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Emoji

Aubergine-emojien brukes som penissymbol.

Historie

Det er uenighet om akkurat hvor kultiveringen av aubergineplanter startet. Noen mener Kina eller India, mens andre mener middelhavsområdet. Uansett er aubergine en gammel kulturplante. Den er nevnt i skriftlige kilder fra rundt 100 år før Kristus både i Kina og India, og i Hellas er det funnet fresker med auberginemotiver som er omtrent like gamle.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Solanum melongena
Artsdatabanken-ID
217986
GBIF-ID
2930617

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg