Vegetativ formering, ukjønnet formering som skjer ved at deler av en organisme løsner og frigjøres og derved sprer og formerer arten. Da dette ikke innebærer noen reduksjonsdeling og kjønnsprosess, er avkommet, klonen, genetisk sett helt lik morplanten. Eksempler på vegetativ formering finnes i de fleste organismegrupper. Mange encellede organismer (alger, bakterier) deler seg ved enkel todeling. Hos enkelte brunalger og hos lav kan deler av organismen brytes av og tjene som formeringsenhet. Hos noen planter (f.eks. potet og jordbær) vokser det ut utløpere fra morplanten. Etter at nye planter har etablert seg, brytes forbindelsen med morplanten. Se også knoppskyting.

Hos andre organismer foregår vegetativ formering ved dannelse av sporer i egne organer (sporangier, sporehus). Hos alger og en del sopper er sporene oftest selvbevegelige (zoosporer, svermesporer), idet de er utstyrt med cilier. Ubevegelige sporer er vanlig hos f.eks. hattsopper, moser og karsporeplanter. Yngleknopper er spesielle vegetative formeringsorganer og finnes bl.a. hos tvaremose, harerug og flere sildre-arter.

I hagebruket er vegetativ formering av praktisk betydning ved bruk av avleggere, stiklinger, podning og okulering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.