Som høyesterettsjustitiarius deltok han etter 9. april 1940 i de forhandlinger med tyskerne som førte til at Administrasjonsrådet ble dannet, men i protest mot tyske og nazistiske overgrep nedla han sitt verv i spissen for Høyesterett i desember 1940, en handling som virket inn på hele den norske motstandsviljen. I januar 1941 nedla han også sitt verv som formann i Arbeidsretten. Han tok opp igjen sine verv umiddelbart etter frigjøringen i 1945.
Bergs sentrale posisjon som leder for det avgåtte høyesterettskollegiet ble viktig i arbeidet med å utvikle et lederskap den norske hjemmefronten. Fra 1941 tilhørte han den sivile ledergruppen Kretsen. Av den norske regjeringen i London ble Berg fra 1942 ansett som leder for den sivile hjemmefronten. Reelt sett hadde imidlertid ikke Berg noen sentral rolle innenfor virksomheten til denne ledergruppen før juni 1943, da regjeringen ønsket å innlede et nærmere samarbeid med Kretsen om det sivile beredskapsarbeidet for frigjøringen, og da opplyste om at den betraktet Berg som leder for hjemmefrontens sivile organisasjon. Men det er først da Hjemmefrontens ledelse (HL) fikk sin endelige sentraliserte og formaliserte form – ved årsskiftet 1944/1945, at Berg i realiteten ble leder for hele den norske motstandsbevegelsen.
I midten av juni 1945, en drøy måned etter frigjøringen, gjorde Berg et forsøk på å danne en ny samlingsregjering, men han ga opp da forsøket ikke fikk tilstrekkelig støtte for sitt statsminister- kandidatur i Stortinget.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.