Stortingets presidentskap

Stortingets presidentskap, navn på Stortingets presidentkollegium. Det består fra 2009 av stortingspresidenten og fem visepresidenter (første, annen og så videre). Presidentskapet er ansvarlig for planlegging og tilrettelegging av Stortingets arbeid i overensstemmelse med Grunnlovens forutsetninger og Stortingets forretningsorden.

Presidentskapet ledes av stortingspresidenten, som innehar det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen. Fra 2013 er Olemic Thommessen fra Høyre stortingspresident. Han overtok etter Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet og ble gjenvalgt i 2017. Thommessen gikk imidlertid av som stortingspresident i mars 2018 på grunn av arbeidet med rehabilitering av Stortingets lokaler i Prinsens gate 26. Han ble etterfulgt av Tone Wilhelmsen Trøen, også hun fra Høyre.

Stortingets president leder Stortingets møter. Stortingspresidenten kan overlate møteledelsen til en visepresident eller en midlertidig president eller en settepresident som Stortinget har valgt for en kortere tid. Visepresident, midlertidig president og settepresident har som møteleder den samme myndighet som stortingspresidenten.

Presidentskapet skal, på Stortingets vegne, påse at konstitusjonelle regler følges, også under komitébehandlingen, og at alle saker får en slik behandling som Grunnloven og andre konstitusjonelle regler foreskriver. Presidentskapet har et særlig ansvar for å påse at de konstitusjonelle regler om forholdet mellom regjering og nasjonalforsamling blir fulgt.

Som rikets høyest rangerte person etter Kongen har stortingspresidenten visse representasjonsoppgaver. Ved stemmelikhet i tingene gjør presidentens stemme utslaget. Bestemmelsene om presidentskapet finnes i Stortingets forretningsorden, kapittel 2.

Det er blitt praksis at presidentvervene fordeles forholdsmessig mellom partiene og at det største partiet, eller en representant for den koalisjon som har regjeringsmakten, har stortingspresidenten.

I perioden 1945–1961 hadde Arbeiderpartiet flertall i presidentskapet, siden har vervene stort sett vært fordelt med tre til Arbeiderpartiet (og eventuelt SV) og tre til de øvrige partier.

Etter valget i 2013 fikk Høyre presidenten og fjerde visepresident, Arbeiderpartiet fikk første og tredje visepresident, mens Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fikk henholdsvis annen og femte visepresident. Etter valget i 2017 har Høyre fortsatt presidenten, men ingen av visepresidentene, Arbeiderpartiet har fortsatt første og tredje visepresident, og Fremskrittspartiet har fremdeles annen visepresident. Senterpartiet og Venstre har henholdsvis fjerde og femte visepresident, mens Kristelig Folkeparti er ute av presidentskapet.

Fra mars 2018 består presidentskapet av stortingspresident Tone W. Trøen (H), første visepresident Eva Kristin Hansen (Ap), annen visepresident Morten Wold (FrP), tredje visepresident Magne Rommetveit (Ap), fjerde visepresident Nils T. Bjørke (Sp) og femte visepresident Abid Qayyum Raja (V).

Frem til 2009 besto presidentskapet av presidentene og visepresidentene i Stortinget og dets to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget – til sammen seks. I 2009 opphørte ordningen med to avdelinger, og presidentskapet fikk sin nåværende sammensetning.

• Stortingets president: Tone Wilhelmsen Trøen (Høyre)
• Første visepresident: Eva Kristin Hansen (Arbeiderpartiet)
• Andre visepresident: Morten Wold (Fremskrittspartiet)
• Tredje visepresident: Magne Rommetveit (Arbeiderpartiet)
• Fjerde visepresident: Nils T. Bjørke (Senterpartiet)
• Femte visepresident: Abid Q. Raja (Venstre).

• Stortingets forretningsorden. Hos Stortinget.no.
• Oversikt over alle stortingspresidenter tilbake til 1814. Hos Stortinget.no