Stortingspresidenten leder Stortingets møter. Presidentens plass er i midten, foran «Eidsvold 1814», Oscar Wergelands maleri av Riksforsamlingen i 1814. Foto: Stortinget, tilgjengelig under CC BY-ND 2.0.

. fri

Stortingets presidentskap er Stortingets politiske ledelse, som velges av og blant stortingsrepresentantene. Presidentskapet planlegger og organiserer arbeidet i Stortinget og har ansvar for at de grunnlovsfestede reglene om forholdet mellom regjeringen og Stortinget blir fulgt.

Presidentskapet ledes av stortingspresidenten, som innehar det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen. Foruten stortingspresidenten består presidentskapet fra 2009 av fem visepresidenter (første, annen, tredje og så videre). Første visepresident er nestleder. I praksis fordeles vervene i presidentskapet forholdsmessig mellom partiene i Stortinget.

Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre er stortingspresident siden mars 2018. Hun tok over etter Olemic Thommessen, også han fra Høyre. Thommessen ble stortingspresident i 2013, da han overtok etter Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet. I 2017 ble Thommessen gjenvalgt. Han gikk imidlertid av som stortingspresident i mars 2018 på grunn av kostnadene i forbindelse med arbeidet med Stortingets byggeprosjekt i Prinsens gate 26 i Oslo sentrum.

Bestemmelsene om presidentskapet finnes i Stortingets forretningsorden, kapittel 2.

Presidentskapet fungerer som et kollegium. Stortingets president leder Stortingets møter. Stortingspresidenten kan overlate møteledelsen til en visepresident eller en midlertidig president eller en settepresident som Stortinget har valgt for en kortere tid. Visepresident, midlertidig president og settepresident har som møteleder den samme myndighet som stortingspresidenten.

For øvrig er presidentskapets viktigste oppgaver knyttet til planlegging og organisering av arbeidet i Stortinget. Presidentskapet skal, på Stortingets vegne, påse at alle saker får en slik behandling som Grunnloven og andre konstitusjonelle regler foreskriver. Presidentskapet har et særlig ansvar for å påse at de konstitusjonelle regler om forholdet mellom regjeringen og Stortinget blir fulgt.

Det går fram av Stortingets forretningsorden § 9a at presidentskapet har et overordnet ansvar for administrative saker, innenfor de rammer som er vedtatt av Stortinget. Avgjørelsesmyndigheten i administrative saker kan delegeres til Stortingets direktør. Ved en endring av § 9a 14. juni 2018 ble det tatt inn en setning om at presidentskapet bør drøfte administrative saker av særlig viktighet med partigruppene i Stortinget. Dette var en formalisering av den praksis som også tidligere ble fulgt.

Det er blitt praksis at vervene som stortingspresident og visepresidenter fordeles forholdsmessig mellom partiene, og at det største partiet, eller en representant for den koalisjon som har regjeringsmakten, har stortingspresidenten.

I perioden 1945–1961 hadde Arbeiderpartiet flertall i presidentskapet. Siden har vervene stort sett vært fordelt med tre til Arbeiderpartiet (og eventuelt SV) og tre til de øvrige partiene.

Frem til 2009 besto presidentskapet av presidentene og visepresidentene i Stortinget og dets to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget – til sammen seks. I 2009 opphørte ordningen med to avdelinger, og presidentskapet fikk sin nåværende sammensetning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. september 2010 skrev David Olsen

Her må det vel oppdateres?

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.