Gunnar Jahn var en norsk sosialøkonom og politiker for Venstre, gift med Martha E. L. Jahn. Han utdannet seg til cand.jur. i 1907 og cand.oecon. i 1909. I årene 1918-1920 var han rasjoneringsdirektør, videre var han direktør for Statistisk sentralbyrå i årene 1920–1945 med avbrytelse da han var finansminister i Johan Mowinckels tredje regjering i årene 1934–1935 og i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945. I årene 1946-1954 var han sjefdirektør i Norges Bank.

Gunnar Jahn var en av Norges mest fremtredende sosialøkonomer, med en inngående kjennskap til norsk næringsliv og administrasjon. Han var blant annet formann i Statens prisråd i årene 1920–1926, valutakommisjonen i 1925 og pengekomiteen i 1932. Han delegerte ved en rekke internasjonale konferanser og var medlem av en rekke ekspertutvalg. Sin viktigste innsats kom Gunnar Jahn til å gjøre under den tyske okkupasjonen i perioden 1940–1945, da han fra første stund ble en av motstandsbevegelsens fremste ledere. Han var medlem av Administrasjonsrådet i perioden april–september 1940, og senere medlem av hjemmefrontens ledelse til sin arrestasjon høsten 1944. Han var nestformann i Norges Venstrelag i årene 1945–1952, formann i Hvalrådet i årene 1954–1960, formann i Forskningsrådenes fellesutvalg i årene 1954–1959, medlem av Stortingets Nobelkomité i perioden 1937–1942, der han var formann i årene 1942–1966.

Gunnar Jahn utga blant annet Statistikkens teknikk og metode (1920 og senere utgaver), Byggeskikker på den norske landsbygd (1925) og Norges Bank gjennom 150 år (1966). I 1972 kom For rettferd og fred, hans taler ved utdelingen av Nobels fredspris.

  • Norsk biografisk leksikon, 2. utgave

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.