Gunnar Jahn var en norsk sosialøkonom og politiker for Venstre, gift med Martha E. L. Jahn. Han utdannet seg til cand.jur. i 1907 og cand.oecon. i 1909. I årene 1918-1920 var han rasjoneringsdirektør, videre var han direktør for Statistisk sentralbyrå i årene 1920–1945 med avbrytelse da han var finansminister i Johan Mowinckels tredje regjering i årene 1934–1935 og i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945. I årene 1946-1954 var han sjefdirektør i Norges Bank.

Gunnar Jahn var en av Norges mest fremtredende sosialøkonomer, med en inngående kjennskap til norsk næringsliv og administrasjon. Han var blant annet formann i Statens prisråd i årene 1920–1926, valutakommisjonen i 1925 og pengekomiteen i 1932. Han delegerte ved en rekke internasjonale konferanser og var medlem av en rekke ekspertutvalg. Sin viktigste innsats kom Gunnar Jahn til å gjøre under den tyske okkupasjonen i perioden 1940–1945, da han fra første stund ble en av motstandsbevegelsens fremste ledere. Han var medlem av Administrasjonsrådet i perioden april–september 1940, og senere medlem av hjemmefrontens ledelse til sin arrestasjon høsten 1944. Han var nestformann i Norges Venstrelag i årene 1945–1952, formann i Hvalrådet i årene 1954–1960, formann i Forskningsrådenes fellesutvalg i årene 1954–1959, medlem av Stortingets Nobelkomité i perioden 1937–1942, der han var formann i årene 1942–1966.

Gunnar Jahn utga blant annet Statistikkens teknikk og metode (1920 og senere utgaver), Byggeskikker på den norske landsbygd (1925) og Norges Bank gjennom 150 år (1966). I 1972 kom For rettferd og fred, hans taler ved utdelingen av Nobels fredspris.

  • Norsk biografisk leksikon, 2. utgave

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.