Ferdinand Schjelderup var en norsk jurist og fjellklatrer. Han var bror av Gunnar Schjelderup, og far til skihopperen Thorleif Schjelderup.

Schjelderup var høyesterettsadvokat fra 1916, og videre høyesterettsdommer i årene 1928–1952. Under den tyske okkupasjonen tok han en aktivt del i organisasjonen av motstanden mot tyskerne, og var en sentral skikkelse i motstandsbevegelsen inntil han våren 1944 måtte forlate Norge. I sine bøker Fra Norges kamp for retten; 1940 i Høyesterett (1945), På bred front 1941–42 (1947) og Over bakkekammen 1943–44 (1949) gav han verdifulle bidrag til okkupasjonstidens og motstandsbevegelsens historie.

Schjelderup var medstifter av Norsk Tindeklub (1908) og deltok på førstebestigning av blant annet Svolværgeita i 1910, og Store Strandåtind i 1912.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.