Arbeidsretten

Arbeidstvistloven § 34 inneholder bestemmelser om Arbeidsrettens domsmyndighet. Arbeidsretten avgjør tvister om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller eksistens. Dessuten avgjør retten tvister om brudd på tariffavtaler og krav som grunner seg på tariffavtaler, tvister om erstatning for tariffbrudd, samt tvister om brudd på bestemmelsen i arbeidstvistlovens § 8 om at rettstvister ikke må søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. Tvister om påstått tariffstridige streiker hører derfor under Arbeidsretten.

Arbeidsretten behandler ikke tvister om ulovlig oppsigelse, avskjed og andre tvister om brudd på arbeidsmiljøloven. Slike tvister behandles av de alminnelige domstoler etter regler i tvisteloven og arbeidsmiljøloven.

Retten består som hovedregel av syv medlemmer som oppnevnes av Kongen i statsråd. Tre av dommerne er fast ansatte fagdommere. De fire øvrige er meddommere som blir oppnevnt etter innstilling av arbeidstakernes og arbeidsgivernes store organisasjoner, blant annet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Det er en rekke varamedlemmer som er innstilt av ulike organisasjoner (se innstillingsrett). Ved behandlingen av den enkelte sak deltar varamedlemmer slik at det tilstrebes en sammenheng mellom partsstillingen i saken og meddommernes organisasjonsbakgrunn. Hvis saken for eksempel står mellom Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og KS , skal det være med to varadommere som er oppnevnt etter innstilling fra YS, og to som er oppnevnt etter innstilling fra KS.

Selv om Arbeidsretten i utgangspunktet skal settes sammen med syv dommere i den enkelte sak, ble det ved en revisjon av arbeidstvistloven i 2020 gjennomført en forenkling som gjør det mulig å sette sammen retten med bare tre dommere. Det er i så fall enten tre fagdommere og ingen meddommere, eller en fagdommer pluss en meddommer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden og en meddommer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden. Forutsetningen for en slik forenklet sammensetning av retten er at begge parter i saken samtykker og retten ikke finner det betenkelig.

Arbeidstvistloven § 35 inneholder bestemmelser om hvem som kan anlegge sak for Arbeidsretten. De aller fleste saker for Arbeidsretten dreier seg om tariffavtaler, og det er da de organisasjonene som er parter i tariffavtalene som har søksmålsrett. Hvis det er flere parter på hver side, er det den overordnede parten som kan reise sak. Hvis for eksempel saken dreier seg tariffavtale mellom LO og Fellesforbundet på den ene siden og NHO og Norsk Industri på den andre siden, er det LO og NHO som har søksmålsretten. Imidlertid kan søksmålsretten delegeres til underordnet organisasjon.

Søksmål skjer ved skriftlig stevning til retten.

Arbeidsrettens avgjørelser kan med noen meget få unntak ikke påankes.

Arbeidsretten ble opprettet med den første arbeidstvistloven av 1915 og avsa sin første dom i januar 1916. Reglene om Arbeidsretten følger nå av arbeidstvistloven av 27. januar 2012, som erstattet arbeidstvistloven av 1927, loven av 1915. Særregler for statlig sektor står i tjenestetvistloven av 18. juli 1958.

Etter den tidligere arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 ble Arbeidsretten gjort til ankeinstans i tvister om ulovlig oppsigelse, avskjed og andre tvister om brudd på arbeidsmiljøloven. Ved lovendring av 5. juni 1981 ble denne ordningen opphevet, og slike tvister behandles av de alminnelige domstoler etter tvistelovens og arbeidsmiljølovens regler.

• arbeidsrett
• arbeidstvistloven
• tjenestetvistloven
• rettsvesen i Norge

• Arbeidsretten

• Dalseide, Nils (red.): Fred er dog det beste. Riksmekleren gjennom hundre år. Oslo 2016
• Alsos, Kristin, Åsmund Arup Seip og Pål Nygaard: I arbeidsfredens tjeneste. Arbeidsretten gjennom 100 år. Oslo 2016