Johan Castberg var en norsk politiker og embetsmann, født i Brevik og sønn av Johan Christian Tandberg Castberg i slekten Castberg.

Til tross for at Castberg aldri formelt kom til å innta de mest ledende politiske stillingene, er det få som i de første tiår av 1900-tallet har hatt så stor innflytelse på norsk politikk som han. Han var Norges første sosialminister og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet, og er blant annet kjent for de Castbergske barnelovene.

Utdannelse og karriere

Etter juridisk embetseksamen i 1884 var Johan Castberg i perioden 1885–87 ansatt i Finansdepartementet. I 1888 ble han sakførerGjøvik, og i 1902  statsadvokat. Videre ble han sorenskriver i 1906 og høyesterettsdommer i 1924.  

Politisk virke

Tidlig hadde Castberg med liv og sjel interessert seg for politikk og samfunnsspørsmål, og deltok i den offentlige diskusjonen. Allerede i 1900 ble han valgt inn på Stortinget som representant for Oppland, med arbeiderforeningene i Oppland som sin politiske basis. Senere representerte han fylket på Stortinget til sin død, bortsett fra to korte perioder (1910–12 og 1922–24).

På Stortinget sluttet han seg til den mest radikale fløyen av Venstre, og på grunn av fremragende evner som debattant ble han snart en av tingets mest markante medlemmer.

Han ble leder for en gruppe av det radikale venstre, senere organisert som Det radikale folkeparti, og var hovedmannen i opposisjonen mot «samlingspolitikken» i 1903. Castbergs linje seiret, og da Christian Michelsen i 1905 skulle danne sitt ministerium, tilbød han Castberg å bli med. Castberg avslo fordi han mente han kunne gjøre bedre nytte for seg i Stortinget. Han var motstander av Karlstadforliket og arbeidet for at Norge skulle være en republikk.

I regjering

Bildet viser Gunnar Knudsens andre regjering i 1913. Fra venstre: forsvarsminister Hans V. Keilhau, utenriksminister Nils Claus Ihlen, justisminister Lars Abrahamsen, statsminister Gunnar Knudsen, finansminister Anton T. Omholt, kirke- og undervisningsminister Aasulv Bryggesaa, arbeidsminister Andreas Urbye, og sosial- og handelsminister Johan Castberg.

Bildet viser Gunnar Knudsens andre regjering i 1913. av Arsenikk. CC BY SA 2.0

Castberg var justisminister i Gunnar Knudsens første regjering, som ble dannet i mars 1908. I regjeringen fremla han blant annet forslaget som la grunnlaget for konsesjonslovgivningen, og drev det igjennom til tross for sterk motstand.

I Knudsens annen regjering var Castberg sosial- og handelsminister fra januar 1913 til april 1914, da han trådte ut på grunn av uenigheter med Gunnar Knudsen, først og fremst i tollspørsmålene.

Som medlem av regjeringen gjennomførte han en ny og bedre kontroll med arbeidervernlovgivningen og forberedte en rekke lovforslag, blant annet de viktige barnelovene om arverett og navnerett for barn født utenfor ekteskap, som han fikk vedtatt i april 1915 etter en voldsom kamp i Stortinget og i pressen.

Castberg arbeidet ellers for å bedre jordarbeidernes kår og han ville reise en selveiende, økonomisk trygget småbrukerstand. Han var også en ivrig forkjemper for avholdssaken.

Utgivelser

Han utgav blant annet Om begivenhederne i 1905. Hans dagbøker (fra perioden 1900–17, utgitt i 1953) er en sentral kilde til vår politiske historie i denne perioden.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 13.04.2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1884 til 1940

Francis Sejersted Institutt for samfunnsforskning

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

17. mars skrev Sidsel Hoelsæter

Hei,dette gjelder ikke SNL-artikkelen, men NBL. Johan Castbergs dødsdato er angitt til 28.12.1926 i NBL, men Aftenposten 27.12.1926 har en nekrolog der det står at han døde julaftens morgen. Denne datoen står også i boka "Slekten Castberg gjennem 300 år" mvh Sidsel Hoelsæter, NRK Researchsenteret

18. mars svarte Marte Ericsson Ryste

Hei, Tusen takk for rettelse til artikkelen! Det ser ut til å være korrekt at dødsdato er 24.12.1926. Jeg har nå rettet datoen i Norsk biografisk leksikon. Vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste, Redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.