Riksrådsforhandlingene var forhandlingene som ble ført i 1940 mellom representanter for den tyske okkupasjonsmakten på den ene side og medlemmer av Stortingets presidentskap på den annen, med sikte på å finne frem til en ordning av okkupasjonsstyret.

Foranledningen var den norske kapitulasjonen 10. juni. Under tysk press godtok presidentskapet 27. juni de tyske krav: Elverumsfullmakten ble tilbakekalt, regjeringen ble avsatt, Kongen ble anmodet om å tre tilbake og Stortinget skulle utnevne en ny norsk regjering. Kravene ble imidlertid avvist av regjeringen i London (se Kongens nei).

En ny runde med forhandlinger i september førte til brudd mellom tyskerne og nordmennene 18. september, hvoretter rikskommissær Josef Terboven 25. september oppløste de politiske partiene og innsatte et dobbeltregime bestående av Reichskommissariatet (den reelle makthaver) og et «kommissarisk råd» av nordmenn.

De norske politikerne som deltok i riksrådsforhandlingene, overvurderte mulighetene til å bevare et visst selvstyre. De ble kritisert i Undersøkelseskommisjonen av 1945 for å ha fortsatt forhandlingene så lenge som de gjorde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.