Utdanningssystemet i Niger følger et 6–7-løp bestående av seks år barneskole og sju år videregående opplæring, der videregående opplæring består av fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. Utdanning er prinsipielt gratis og obligatorisk for barn i åtte år fra det året de fyller 7 år til de er 15 år, men i praksis går mer enn halvparten av barna mellom 7 og 16 år ikke på skole ifølge UNICEF. Landet er blant de fem landene i verden som har lavest andel barn i skolen.
Det er store regionale og kjønnsmessige forskjeller i tilgangen til utdanning; særlig fattige barn og barn på landet har dårlig skoletilgang. Jenter har også dårligere mulighet enn gutter til å gå på skole, både på grunn av farlige og lange skoleveier, tradisjonelle kjønnsroller og barneekteskap: 76 prosent av jentene er gift før de fyller 18 år, og 36 prosent av jentene mellom 15 og 19 år har født barn eller er gravide.
Landet er blant landene i verden med høyest fruktbarhet; hver kvinne føder gjennomsnittlig 6,8 barn, og befolkningen vokser med 3,7 prosent (2022). Hele 70,6 prosent av befolkningen er mellom 0 og 24 år gammel, altså i en alder der utdanning og tilgang til utdanning er svært viktige (2022), samtidig som de raskt stigende elevtallene er en stor utfordring for landet.
I Niger finnes det 712 200 utsatte personer (PoC i UNHCRs definisjon), derav 296 435 utenlandske flyktninger og asylsøkere, først og fremst fra Nigeria og Mali, og 376 809 internt fordrevne (2022). Blant årsakene til internflukt finner vi pandemiutbrydd, flom, tørke og underernæring/matmangel. Det kan bli spesielt vanskelig å tilrettelegge for skolebesøk for slike utsatte personer. Blant disse utsatte barna går mellom 30 og 40 prosent i barneskolen, men nesten ingen av dem får videregående opplæring (2022).
Veldig mange av landets skoler underviser på fransk, noen på arabisk, og noen skoler (5000 i skoleåret 2017/2018) underviser i de første klassetrinnene på lokale, afrikanske språk, der ordene staves fonetisk med latinske bokstaver eller arabiske skrifttegn. Det er utfordrende å både finne lærere som behersker de lokale språkene og å undervise barn med forskjellige morsmål i samme klasse, men ifølge den nye læreplanen skal undervisningen skje først og fremst på morsmålet i løpet av de første skoleårene, før fransk blir det viktigste undervisningsspråket. Antallet tospråklige skoler kommer derfor til å vokse framover. I skoleåret 2020/2021 var 16,7 prosent av barneskolene tospråklige.
65 prosent av befolkningen over 15 år regnes som analfabeter (2018), noe som er en av de høyeste andelene i verden. Blant ungdommene mellom 15 og 24 år kan 43,5 prosent lese og skrive; blant de eldre (65 år og eldre) er tallet bare 15,8 prosent. Kvinner har gjennomgående dårligere lese- og skriveferdigheter; i befolkningen over 15 år kan 43,6 prosent av mennene lese og skrive, men bare 26,6 prosent av kvinnene (2018).
Niger bruker 3,8 prosent av sitt BNP på utdanning (2020), et tall som er heller lavt i internasjonal målestokk. Det tilsvarer 13,3 prosent av statsbudsjettet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.