Norads direktører Forstørr Forminsk

  1. 1968-1975
  2. 1975-1982
  3. 1982-1984
  4. 1984-1988
  5. 1988-1996
  6. 1996-2005
  7. 2005-2010
  8. 2010-2015

    Villa Kulild

  9. 2016-

Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, er en fagetat underlagt Utenriksdepartementet (UD), og en integrert del av forvaltningsapparatet for Norges utviklingssamarbeid. I saker som gjelder Norges klima- og skogsatsing, er Norad underlagt Klima- og miljødepartementet.

Norad ledes av en direktør, fra november 2010 og fram til våren 2015 av Villa Kulild (f. 1964). I statsråd 25. september 2015 ble Jon Lomøy (f. 1953) åremålsbeskikket som direktør for fire år. Norad styres etter instruks, senest vedtatt i statsråd 13. desember 2013 med virkning fra 1. januar 2014. Norad forvalter i 2015 om lag 5,3 mrd. kroner, nær en sjettedel, av bistandsbudsjettet. Direktoratet holder til i Oslo og har 230 ansatte (2014). 

Norads fem hovedoppgaver i utviklingssamarbeidet er:

  1. Bistandsfaglig rådgiving.
  2. Forvaltning av tilskuddsordninger (Norad forvalter omtrent 14 prosent av de norske bistandspengene).
  3. Kvalitetssikring og kontroll av forvaltningen av norske bistandsmidler.
  4. Tilrettelegge evalueringer av bistandens virkninger
  5. Kommunikasjon/informasjon om norsk bistand/utviklingssamarbeid.

Norad ble etablert 1968 som Direktoratet for utviklingshjelp, nåværende navn er fra 1999. I perioden 1984-89 var direktoratet en del av Departementet for utviklingshjelp (DUH), deretter et frittstående direktorat underlagt Utenriksdepartementet 1989-2004. Fra 2004 har Norad vært fagetat under samme departement.

Bakgrunnen for etableringen av Norad lå i et tiltagende norsk offentlig engasjement i utviklingsarbeid. Dette ble innledet gjennom Stortingets bevilgning til Fondet for hjelp til underutviklede land 1952 og avtalen mellom Norge og India vedrørende et fiskeriprosjekt samme år. I tillegg kom den senere etablering av den statlige institusjonen Norsk Utviklingshjelp 16. februar 1962, etter at en offentlig utredning (Engen-utvalget) hadde sett på fremtidig norsk utviklingshjelp.

Forvaltningsrollen til Norsk Utviklingshjelp var uklar, og etter forslag fra det offentlige Onarheim-utvalget om å omgjøre institusjonen til et frittstående direktorat under Utenriksdepartementet, ble Norad (opprinnelig Norwegian Agency for International Development) etablert 1968, med Rudolf K. Andresen som direktør og med et eget styre; erstattet av et råd fra 1969.

I tråd med Stortingets holdning, som ikke helt sammenfalt med UDs ønske, fikk Norad en langt videre rolle enn forgjengeren; direktoratet fikk det faglige utøvende ansvar for bilateralt (tosidig) samarbeid så vel som for multilaterale (flersidige) bevilgninger. Til oppgaven hørte også utarbeidelse av planer for samlet norsk bistand, inkludert budsjettforslag.

I 1970- og 1980-årene spilte Norad en sentral rolle innen både planlegging og utøvelse, først og fremst av bilateral utviklingshjelp. Samtidig hadde direktoratet en sentral rolle knyttet til folkeopplysning om utviklingshjelp og utviklingsspørsmål. Deretter, etter hvert som programmer og prosjekter ble gjennomført av norske og utenlandske organisasjoner og institusjoner, ble Norads rolle mest konsentrert til planlegging og forvaltning av den bilaterale bistanden.

Mens Norad de første to tiårene drev et utstrakt arbeid vesentlig i Afrika og Asia gjennom sin administrasjon hjemme og sitt apparat ute, ble direktoratets kontorer ute i perioden 1990-97 integrert med Norges ambassader, etter prøveprosjekt i Namibia 1990. Norad hadde opprinnelig egne stedlige representasjoner i de prioriterte mottakerlandene; Bangladesh, Botswana, Etiopia, India, Iran, Kenya, Mosambik, Namibia, Nicaragua, Pakistan, Portugal, Sri Lanka, Tanzania, Uganda, Vietnam, Zambia og Zimbabwe.

Integreringen var dels i tråd med målsettingen om å gjøre utviklingspolitikken til en tydeligere del av utenrikspolitikken og ønsket om en bedre samordning mellom bistand og utenrikspolitikk mer generelt. Omleggingen betonet også en utvikling hvor  Norad ikke lenger selv skulle styre en portefølje av prosjekter. 

I 1990, under ledelse av direktør Per Ø. Grimstad, utviklet Norad en ny strategi for norsk utviklingssamarbeid der mottakeransvar ble et kjerneprinsipp, en betydelig forsterkning av det mangeårige grunnprinsippet om mottakerorientering. Dette innebar at mottakerne av norsk bistand selv skulle ta ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Endringen skjedde blant annet på bakgrunn av økt bekymring, og bevissthet, om bistanden hadde noen effekt og om bistandsmottakerne ble avhengige av giverne. Samtidig ble flere norske aktører, som næringsliv, frivillige organisasjoner og statlige institusjoner, trukket inn i utviklingssamarbeidet.

Siden 2004 har Norad vært en mer rendyrket fagetat med en rådgivende funksjon overfor utenrikstjenesten. Kunnskapsforvaltning og kvalitetssikring ble særlige oppgaver for etaten, og ansvaret for den bilaterale  bistanden ble overført UD. Evaluering ble tilbakeført til Norad, som fikk ansvar for samlet resultatrapportering og forvaltning av søknadsbaserte ordninger for frivillige organisasjoner og næringsliv. 

Gradvis er nye temaer kommet med i bistanden og midtveis i 2016 er Norads prioriterte temaer utdanning, helse, næringsutvikling, klima og energi, menneske- rettigheter samt kvinner og likestilling. Hertil kommer spesifikke politiske temaer som Norad forutsettes å vektlegge.

Norad har siden etableringen spilt en viktig rolle i å spre kunnskap om utviklingsspørsmål og bistand, herunder rapportering og evaluering. Egen evalueringsenhet ble opprettet 1977, og en egen bistandsskole ble etablert 1991. Sistnevnte ble i 1996 slått sammen med UDs opplæringsenhet som Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS).

Norad har gjennom årene, i tillegg til internt informasjonsmateriell, utgitt en utadrettet publikasjon under forskjellige navn; Norkontakt, Sør/Nord-utvikling, Utvikling, og fra 1998 Bistandsaktuelt som utgis med 10 numre i året. Norad har i utstrakt grad støttet informasjonsarbeid utført av andre aktører, ikke minst frivillige organisasjoner. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.