Niger er et forholdsvis ressursfattig ørkenland, som målt både etter sosiale og økonomiske indikatorer tilhører verdens aller minst utviklede stater. Med en liten moderne sektor er landbruket den dominerende sektor, særlig hva gjelder sysselsetting. Kveg er den viktigste eksportartikkelen etter uran – som fortsatt er Nigers fremste inntektskilde, til tross for synkende etterspørsel og priser. Svikt i inntektene fra uraneksporten fra midten av 1980-årene var en hovedårsak til den økonomiske krisen, som i sin tur bidrog til de politiske urolighetene gjennom mye av 1990-årene – da myndighetene i perioder ikke var i stand til å lønne sine ansatte. Den økonomiske situasjonen ble ytterligere forverret i andre halvdel av 1990-årene av sanksjoner og stans av bistand fra flere samarbeidspartnere.

Den moderniseringsprosessen som ble igangsatt i 1970-årene, basert på store inntekter fra eksport av uran, stanset opp i 1980-årene, hvoretter det ikke har vært økonomisk grunnlag for å videreføre den, selv om det var et visst oppsving fra slutten av 1990-årene. Da ble nye økonomiske reformprogram iverksatt, inkludert et program for privatisering av statlig næringsvirksomhet. Nigers økonomi er tett knyttet til nabolandet Nigeria, ikke minst gjennom såkalte uformelle forbindelser – i vesentlig grad smugling, særlig av petroleum (fra Nigeria) og kveg (fra Niger). En vesentlig del, anslagsvis 70 %, av den økonomiske virksomhet i Niger finnes innen den uformelle sektor, vesentlig knyttet til illegal og uregistrert samhandel med nabolandene, fremfor alt Nigeria. De sterke forbindelsene til Nigeria gjør den økonomiske situasjonen i Niger avhengig av den politiske og økonomiske situasjonen i nabolandet, som er regionens stormakt.

Niger er i vesentlig grad et landbruksland, selv om størstedelen av landet er ørken og semiørken, og uegnet for jordbruk. Sektoren er av avgjørende betydning for landsbygda, og sysselsatte i 2003 nær 90 % av den yrkesaktive befolkning, og stod for ca. 40 % av BNI.

Om lag 20 % av de sysselsatte i landbruket er nomader, som driver utstrakt husdyrhold – kveg, sau, geit og kameler. Levende kveg er nest viktigste eksportprodukt, etter uran; mye av eksporten skjer illegalt, mest til Nigeria. Den dyrkbare jorden finnes vesentlig i et belte sør i landet. Av korn dyrkes hirse, sorghum, ris og mais. Dessuten dyrkes maniok, løk, grønnsaker, sukkerrør og frukt. Jordnøtter (peanøtter) var lenge en viktig eksportvare, men produksjonen sank fra midten av 1960-årene. Produksjon av bomull er også av økonomisk betydning, men med varierende avlinger.

Et hinder for jordbruksutviklingen er mangel på innsatsvarer, særlig kreditt og gjødsel, samt tilgang til markeder. Landbruket har i flere perioden blitt hardt rammet av tørke, innimellom også av store mengder gresshopper som spiser avlingene. Begge deler var tilfelle i 2004, hvilket medvirket til matmangel og humanitær krise 2005.

På grunn av de betydelige forekomstene av uran, spiller bergverk en vesentlig rolle i Nigers økonomi; landet var tidlig på 2000-tallet verdens tredje største uranprodusent. Utvinningen startet ved Arlit i 1971, og nådde et høydepunkt 1981, før etterspørselen sank gjennom 1980-årene – og med det inntektene. Eksport av uran har stått for inntil ca. 80 % av Nigers valutainntjening. Synkende priser på verdensmarkedet har tidvis skapt problemer for landets økonomi, og 2003 ble Niger indirekte beskyldt for illegal eksport av uran til flere land, bl.a. Irak.

Ved siden av uran utvinnes små mengder tinn og noe fosfat, og det er påvist forekomster av bl.a. gull, kull, jernmalm og gips. Det er påvist forekomster av petroleum i sørvest, og produksjonen er på ca 20 000 fat per dag, noe som forventes å vokse de nærmeste årene.

Produksjonen av elektrisk kraft skjer i all vesentlighet fra varmekraftverk, men er ikke tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, og Niger importerer kraft fra Nigeria, men forsyningen derfra er ofte ustabil. Det er potensial for utbygging av vannkraftverk ved Nigerfloden.

Niger har en lite utviklet industrisektor, og sektoren er hemmet av flere forhold, særlig et lite – og lite kjøpekraftig – lokalt marked, samt transportavstanden fra havner i nabolandene, og konkurranse fra den langt mer industrialiserte naboen Nigeria. Industrien er i hovedsak basert på bearbeiding av råvarer fra landbruket, og er uten stor nasjonaløkonomisk betydning.

Med sin sterke avhengighet av inntekter fra uraneksporten, har Niger vært sårbar for både etterspørsel og pris. Fra midten av 1980-årene har inntektene sunket, og Nigers avhengighet av utenlandsk bistand økt tilsvarende.

Viktigste eksportvarer er uran, kveg, huder og skinn og tekstiler. Viktigste importvarer er matvarer, maskiner, petroleumsprodukter, kjøretøyer, kjemiske produkter.

Frankrike og Nigeria er de største handelspartnere; Frankrike og EU er de største bistandsytere.

Niger er et stort land, og kommunikasjonen skjer vesentlig landeveien, samt i noen grad på Nigerfloden. Landet har ikke jernbaner. Forbindelse til jernbane og videre til kysten må skje via Parkou (i Benin), Ouagadougou (i Burkina Faso) eller Kano (i Nigeria). Veinettet er dårlig utbygd, og bestod i 2000 av ca. 14 000 km klassifiserte veier. Elven Niger er farbar i en lengde av ca. 300 km. Utbygging av Kainjidemningen i Nigeria (1969) forbedret forbindelsen til deltahavnene ved Guineakysten. Det er internasjonale flyhavner i Niamey, Agadez og Zinder.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.