økonomi og næringsliv i Niger – Store norske leksikon

Niger: Økonomisk aktivitet.

Niger (Økonomisk kart)

Av GEOnext/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Barnearbeidere på en rismark i nærheten av Niamey. Barnearbeid er utbredt, og Niger har trolig den laveste andel lese- og skrivekyndige i befolkningen blant alle verdens land.

Barn i risåkeren

Av Marcel Crozet/ILO.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Niger er et forholdsvis ressursfattig ørkenland, som målt både etter sosiale og økonomiske indikatorer tilhører verdens aller minst utviklede stater. Bare fem land i Afrika hadde i 2022 en lavere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger (beregnet etter kjøpekraft) enn Niger. På FNs levevilkårsindeks (Human Development Index – HDI) for 2021 som omfatter 191 land, er det bare Tsjad og Sør-Sudan som har en lavere plassering,

Landbruket er den dominerende sektor, særlig når det gjelder sysselsetting. Det drives på tradisjonelt vis med små bruk. Kveg er den viktigste eksportartikkelen etter uran, som fortsatt er Nigers fremste inntektskilde, til tross for synkende etterspørsel og priser.

Nigers økonomi er tett knyttet til nabolandet Nigeria, ikke minst gjennom såkalte uformelle forbindelser – i vesentlig grad smugling, særlig av petroleum (fra Nigeria) og kveg (fra Niger). En vesentlig del, anslagsvis 70 prosent, av den økonomiske virksomhet i Niger finnes innen den uformelle sektor, vesentlig knyttet til illegal og uregistrert samhandel med nabolandene, fremfor alt Nigeria. De sterke forbindelsene til Nigeria gjør den økonomiske situasjonen i Niger avhengig av den politiske og økonomiske situasjonen i dette nabolandet, som er regionens stormakt.

Historisk bakgrunn

Svikt i inntektene fra uraneksporten fra midten av 1980-årene var en hovedårsak til den økonomiske krisen, som i sin tur bidro til de politiske urolighetene gjennom mye av 1990-årene. Myndighetene var da i perioder ikke i stand til å lønne sine ansatte. Den økonomiske situasjonen ble ytterligere forverret i andre halvdel av 1990-årene av sanksjoner og stans av bistand fra flere samarbeidspartnere.

Den moderniseringsprosessen som ble igangsatt i 1970-årene, basert på store inntekter fra eksport av uran, stanset opp i 1980-årene. Etter dette har det ikke vært økonomisk grunnlag for å videreføre denne prosessen, selv om det var et visst økonomisk oppsving fra slutten av 1990-årene. Da ble nye økonomiske reformprogrammer iverksatt, inkludert et program for privatisering av statlig næringsvirksomhet. I perioden fra 2012 til 2022 økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i alle årene, unntatt i 2015. I 2022 var økningen på 2,8 prosent.

Primærnæringer

Rismark utenfor Niamey.

Rismark i Niger

Av Marcel Crozet/ILO.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Primærnæringenes bidrag til BNP utgjør 41,6 prosent (2017).

Landbruk

Kvinner tresker millet, Niger.

Tresking i Niger

Av Marcel Crozet/ILO.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Niger er i vesentlig grad et landbruksland, selv om størstedelen av landet er ørken og semiørken, og uegnet for jordbruk.

Cirka 20 prosent av de sysselsatte i landbruket er nomader, som driver utstrakt husdyrhold – kveg, sau, geit og kameler. Levende kveg er nest viktigste eksportprodukt, etter uran. Mye av eksporten skjer illegalt, mest til Nigeria. Den dyrkbare jorden finnes vesentlig i et belte sør i landet. Av korn dyrkes hirse, sorghum, ris og mais. Dessuten dyrkes maniok, løk, grønnsaker, sukkerrør og frukt. Jordnøtter (peanøtter) var lenge en viktig eksportvare, men produksjonen sank fra midten av 1960-årene. Produksjon av bomull er også av økonomisk betydning, men med varierende avlinger.

Et hinder for jordbruksutviklingen er mangel på innsatsvarer, særlig kreditt og gjødsel, samt tilgang til markeder. Landbruket har i flere perioden blitt hardt rammet av tørke, innimellom også av store mengder gresshopper som spiser avlingene. Begge deler var tilfelle i 2004, hvilket medvirket til matmangel og humanitær krise i 2005.

Fiske

Det drives fiske i elvene Niger og Komadougou Yobé, samt i innsjøene Tsjad og Madarounfa. Fisket skjer hovedsakelig når vannstanden er lav. Den totale fangst av fisk var i 2019 på 40 000 tonn.

Bergverk og energi

Gullgraverby i nærheten av Komabangou.

Gullgravere i Niger

Av Marcel Crozet/ILO.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

På grunn av de betydelige forekomstene av uran, spiller bergverk en vesentlig rolle i Nigers økonomi. Reservene av uran er anslått til 439 000 tonn (til en utvinningskostnad på maksimalt 260 USD/kg). Utvinningen startet i 1971 ved byen Arlit, 812 kilometer nordøst for Niamey. Den nådde et høydepunkt i 1981, før etterspørselen sank gjennom 1980-årene – og med det inntektene. Landet var tidlig på 2000-tallet verdens tredje største uranprodusent. Fra 2010 til 2022 sank årlig produksjon av uran fra 4158 tonn til 2020 tonn. I 2022 var Niger verdens sjuende største produsent.

Eksport av uran har stått for inntil om lag 80 prosent av Nigers valutainntjening. Synkende priser på verdensmarkedet har tidvis skapt problemer for landets økonomi, og i 2003 ble Niger indirekte beskyldt for illegal eksport av uran til flere land, blant annet Irak.

Ved siden av uran utvinnes små mengder tinn og noe fosfat, og det er påvist forekomster av blant annet gull, kull, jernmalm og gips. Ved Zinder, som er landets nest største by, er det etablert et oljeraffineri. Fra Niger til Benin ble det i 2023 ferdigbygd en oljerørledning på 1980 kilometer.

Energi

Etter 1990 har forbruket av primærenergi økt med 150 prosent til 151 petajoule (PJ) i 2021. Regnet per innbygger har imidlertid forbruksutviklingen hatt en fallende tendens, fra 4,1 gigajoule (GJ) til 3,5 GJ i samme periode. Til sammenligning er det gjennomsnittlige årsforbruket for hele verden cirka 80 GJ. Bioenergi, i hovedsak brukt til matlaging for husholdningene, er den viktigste energikilden, og utgjør rundt 80 prosent av totalforbruket. Etter bioenergi er petroleum og noe kull de viktigste energikildene. Den høye andelen fornybar energi (bioenergi), kombinert med et lavt energiforbruk, gjør at utslippet av klimagasser er mindre enn 0,1 tonn CO₂ per innbygger, som er blant de laveste i verden.

Niger har betydelige innenlandske energiressurser, men disse er i liten grad utnyttet. I de nordlige områdene er det påvist rundt 5,9 millioner tonn kull. Oljereservene er estimert til 150 millioner fat, mens forekomster av naturgass kan utgjøre rundt 24 milliarder kubikkmeter. Det produseres nok kull, råolje og naturgass til eget forbruk. Det er også muligheter for utbygging av vannkraft, blant annet ved elva Niger. Det samlede utbyggingspotensialet er beregnet til 280 megawatt (MW). I tillegg er det gode muligheter for utnyttelse av solenergi, med store områder som har en gjennomsnittlig innstråling på 6–7 kWh/m²/dag.

Elektrisitetsforsyningen

Landet er avhengig av å importere elektrisk energi for å dekke etterspørselen. Importen skjer fra Nigeria, men forsyningen derfra er ofte ustabil. I 2021 utgjorde egen produksjon kun 39 prosent av det samlede forbruket. Over 95 prosent av egenprodusert kraft er basert på fossile energikilder, i hovedsak petroleum, men også noe kull. Sluttforbruket regnet per innbygger ligger på rundt 30 kWh, som er et lavt tall også i afrikansk sammenheng, og som blant annet reflekterer at i 2021 var det kun 19 prosent av befolkningen som hadde tilgang til elektrisitet.

Industri

Fra et slakteri i Niamey. Det meste av industriproduksjonen går til hjemmemarkedet.

Slakteri i Niamey

Av Marcel Crozet/ILO.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Industrien utgjør 19,5 prosent av landets BNP (2017).

Niger har en lite utviklet industrisektor, og sektoren er hemmet av flere forhold, særlig et lite – og lite kjøpekraftig – lokalt marked, samt transportavstanden fra havner i nabolandene, og konkurranse fra den langt mer industrialiserte naboen Nigeria.

Industrien er i hovedsak konsentrert i de største byene og omfatter blant annet produksjon av sement, kjemikalier, såpe, tekstiler og næringsmidler.

Utenrikshandel

I 2020 utgjorde Nigers eksport 1,358 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 3,542 milliarder amerikanske dollar. Med dette hadde Niger et underskudd i handelsbalansen på 2,2 milliarder amerikanske dollar.

De viktigste eksportvarer er gull, uran, raffinert petroleum, kveg, huder, løk, skinn og tekstiler. De største eksportmarkene var i 2019 De forente arabiske emirater (54 prosent), Kina (25 prosent), Frankrike (7 prosent) og Pakistan (5 prosent).

De viktigste importvarer er ris, medisiner, palmeolje, maskiner, petroleumsprodukter, kjøretøyer og kjemiske produkter. De viktigste markedene for Nigers import var i 2019 Kina (19 prosent), Frankrike (9 prosent), De forente arabiske emirater (7 prosent), Elfenbenskysten og India (begge 6 prosent), Nigeria, Togo og Tyrkia (alle tre 5 prosent).

Niger er en del av valutasamarbeidet i Vest-Afrika. Valutaen, vestafrikansk CFA-franc med valutakode XOF, er knyttet opp mot euro.

Utviklingsbistand

I perioden fra 2010 til 2017 mottok Niger 1,7 prosent av den samlede utviklingsbistanden til afrikanske land. I 2019 utgjorde utviklingsbistanden 13,24 prosent av landets bruttonasjonalinntekt. Frankrike og EU, samt FN, Verdensbanken og FAO er store bistandsytere.

Samferdsel

Niger er et stort land, og transporten skjer vesentlig landeveien, samt i noen grad på elva Niger. Landet har ikke jernbaner. Forbindelse til jernbane og videre til kysten må skje via Parkou (i Benin), Ouagadougou (i Burkina Faso) eller Kano (i Nigeria). Veinettet er dårlig utbygd, og bestod i 2010 av 18 949 kilometer klassifiserte veier, hvorav 3912 kilometer var med fast dekke. I 300 kilometer mellom Niamey og byen Gaya ved grensen til Benin er elva Niger farbar fra midten av desember til slutten av mars. Utbygging av Kainjidemningen i Nigeria i 1969 forbedret forbindelsen til deltahavnene ved Guineakysten. Det er internasjonale flyhavner i Niamey, Agadez og Zinder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nigers geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør