Økonomi og næringsliv i Niger

Niger: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Niger er et forholdsvis ressursfattig ørkenland, som målt både etter sosiale og økonomiske indikatorer tilhører verdens aller minst utviklede stater. Bare fire land i Afrika hadde i 2019 en lavere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger (beregnet etter kjøpekraft) enn Niger. På FNs levevilkårsindeks for 2020 som omfatter 189 land, er Niger rangert nederst.

Landbruket er den dominerende sektor, særlig hva gjelder sysselsetting. Det drives på tradisjonelt vis med små bruk. Kveg er den viktigste eksportartikkelen etter uran, som fortsatt er Nigers fremste inntektskilde, til tross for synkende etterspørsel og priser.

Nigers økonomi er tett knyttet til nabolandet Nigeria, ikke minst gjennom såkalte uformelle forbindelser – i vesentlig grad smugling, særlig av petroleum (fra Nigeria) og kveg (fra Niger). En vesentlig del, anslagsvis 70 prosent, av den økonomiske virksomhet i Niger finnes innen den uformelle sektor, vesentlig knyttet til illegal og uregistrert samhandel med nabolandene, fremfor alt Nigeria. De sterke forbindelsene til Nigeria gjør den økonomiske situasjonen i Niger avhengig av den politiske og økonomiske situasjonen i dette nabolandet, som er regionens stormakt.

Historisk bakgrunn

Svikt i inntektene fra uraneksporten fra midten av 1980-årene var en hovedårsak til den økonomiske krisen, som i sin tur bidro til de politiske urolighetene gjennom mye av 1990-årene. Myndighetene var da i perioder ikke i stand til å lønne sine ansatte. Den økonomiske situasjonen ble ytterligere forverret i andre halvdel av 1990-årene av sanksjoner og stans av bistand fra flere samarbeidspartnere.

Den moderniseringsprosessen som ble igangsatt i 1970-årene, basert på store inntekter fra eksport av uran, stanset opp i 1980-årene. Etter dette har det ikke vært økonomisk grunnlag for å videreføre denne prosessen, selv om det var et visst økonomisk oppsving fra slutten av 1990-årene. Da ble nye økonomiske reformprogrammer iverksatt, inkludert et program for privatisering av statlig næringsvirksomhet. I perioden fra 2000 til 2020 økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i alle årene, unntatt i 2015. I 2020 var økningen på sju prosent.

Primærnæringer

Primærnæringenes bidrag til bruttonasjonalproduktet utgjør 40,7 prosent og sysselsetter 74,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2020).

Landbruk

Niger er i vesentlig grad et landbruksland, selv om størstedelen av landet er ørken og semiørken, og uegnet for jordbruk.

Cirka 20 prosent av de sysselsatte i landbruket er nomader, som driver utstrakt husdyrhold – kveg, sau, geit og kameler. Levende kveg er nest viktigste eksportprodukt, etter uran. Mye av eksporten skjer illegalt, mest til Nigeria. Den dyrkbare jorden finnes vesentlig i et belte sør i landet. Av korn dyrkes hirse, sorghum, ris og mais. Dessuten dyrkes maniok, løk, grønnsaker, sukkerrør og frukt. Jordnøtter (peanøtter) var lenge en viktig eksportvare, men produksjonen sank fra midten av 1960-årene. Produksjon av bomull er også av økonomisk betydning, men med varierende avlinger.

Et hinder for jordbruksutviklingen er mangel på innsatsvarer, særlig kreditt og gjødsel, samt tilgang til markeder. Landbruket har i flere perioden blitt hardt rammet av tørke, innimellom også av store mengder gresshopper som spiser avlingene. Begge deler var tilfelle i 2004, hvilket medvirket til matmangel og humanitær krise i 2005.

Fiske

Det drives fiske i elvene Niger og Komadougou Yobé, samt i innsjøene Tsjad og Madarounfa. Fisket skjer hovedsakelig når vannstanden er lav. Den totale fangst utgjorde i 2016 cirka 35 000 tonn.

Bergverk og energi

På grunn av de betydelige forekomstene av uran, spiller bergverk en vesentlig rolle i Nigers økonomi. Utvinningen startet i 1971 ved byen Arlit, 812 kilometer nordøst for Niamey. Den nådde et høydepunkt i 1981, før etterspørselen sank gjennom 1980-årene – og med det inntektene. Landet var tidlig på 2000-tallet verdens tredje største uranprodusent. Fra 2010 til 2019 sank produksjonen av uran fra 4158 tonn til 2983 tonn. I 2019 var Niger verdens sjette største produsent.

Eksport av uran har stått for inntil cirka 80 prosent av Nigers valutainntjening. Synkende priser på verdensmarkedet har tidvis skapt problemer for landets økonomi, og i 2003 ble Niger indirekte beskyldt for illegal eksport av uran til flere land, blant annet Irak.

Ved siden av uran utvinnes små mengder tinn og noe fosfat, og det er påvist forekomster av blant annet gull, kull, jernmalm og gips. Nigers reserver av råolje utgjør 150 millioner fat (2016). Reservene tilsvarer 34 års Nigers bruk av olje. Det produseres årlig nok olje for landets eget bruk. Ved Zinder, som er landets nest største by, er det etablert et oljeraffineri. Det foreligger planer (2021) om å utvide utvinningen av råolje og å bygge en rørledning fra Niger til Benin.

Produksjonen av elektrisk kraft skjer i all vesentlighet fra varmekraftverk, men er ikke tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Niger importerer kraft fra Nigeria, men forsyningen derfra er ofte ustabil. Det er potensial for utbygging av vannkraftverk ved elva Niger.

Industri

Industrien utgjør 9,2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt og sysselsetter 7,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2020).

Niger har en lite utviklet industrisektor, og sektoren er hemmet av flere forhold, særlig et lite – og lite kjøpekraftig – lokalt marked, samt transportavstanden fra havner i nabolandene, og konkurranse fra den langt mer industrialiserte naboen Nigeria.

Industrien er i hovedsak konsentrert i de største byene og omfatter blant annet produksjon av sement, kjemikalier, såpe, tekstiler og næringsmidler.

Utenrikshandel

I 2020 utgjorde Nigers eksport 232 millioner amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 1127 millioner amerikanske dollar. Med dette hadde Niger et underskudd i handelsbalansen på 895 millioner amerikanske dollar.

De viktigste eksportvarer er uran, kveg, huder og skinn og tekstiler. De største eksportmarkene er Frankrike, USA, Nigeria og Russland.

De viktigste importvarer er matvarer, maskiner, petroleumsprodukter, kjøretøyer og kjemiske produkter. Niger importerer mest fra USA, Frankrike, Kina, Nigeria og Elfenbenskysten.

Niger er en del av valutasamarbeidet i Vest-Afrika. Valutaen, vestafrikansk CFA-franc med valutakode XOF, er knyttet opp mot euro.

Utviklingsbistand

I perioden fra 2010 til 2017 mottok Niger 1,7 prosent av den samlede utviklingsbistanden til afrikanske land. I 2019 utgjorde utviklingsbistanden 13,24 prosent av landets bruttonasjonalinntekt. Frankrike og EU, samt FN, Verdensbanken og FAO er store bistandsytere.

Samferdsel

Niger er et stort land, og transporten skjer vesentlig landeveien, samt i noen grad på elva Niger. Landet har ikke jernbaner. Forbindelse til jernbane og videre til kysten må skje via Parkou (i Benin), Ouagadougou (i Burkina Faso) eller Kano (i Nigeria). Veinettet er dårlig utbygd, og bestod i 2007 av 14 565 kilometer klassifiserte veier, hvorav 3641 kilometer var med fast dekke. I 300 kilometer mellom Niamey og byen Gaya ved grensen til Benin er elva Niger farbar fra midten av desember til slutten av mars. Utbygging av Kainjidemningen i Nigeria i 1969 forbedret forbindelsen til deltahavnene ved Guineakysten. Det er internasjonale flyhavner i Niamey, Agadez og Zinder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg