Økonomi og næringsliv i Nord-Makedonia

Nord-Makedonia: Økonomisk aktivitet

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Jordbruket i Makedonia er i betydelig grad mekanisert i de senere år, men fortsatt drives deler av jordbruket med ren muskelkraft. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Nord-Makedonias bruttonasjonalprodukt (BNP) hadde nullvekst i 2017, mens det i 2015 og 2016 var en økning på henholdsvis 3,9 og 2,9 prosent. På listen over landenes bruttonasjonalinntekt (BNI) per capita er Nord-Makedonia på 100. plass. Av de tidligere jugoslaviske republikkene er det bare Kosovo som har en lavere rangering med 115. plass. Arbeidsledigheten i Nord-Makedonia er på 22,4 prosent, og 21,5 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Historisk bakgrunn

Nord-Makedonia gjennomgikk en økonomisk krise i 1980-årene som truet området med et fullstendig sammenbrudd. Med få innbyggere og en utsatt geografisk beliggenhet var det få som trodde at republikken kunne klare seg på egen hånd.

Etter Nord-Makedonias selvstendighet i 1991 innførte Hellas full blokade av Nord-Makedonia ved å stenge havnen i Thessaloniki for makedonske varer. Denne blokaden varte til 1995. Samtidig ble det satt i gang en internasjonal blokade av Jugoslavia, en blokade Nord-Makedonia indirekte ble et offer for. Landet ble således rammet av blokade på to kanter.

I 1995 ble Hellas presset av USA til å samarbeide med Nord-Makedonia, men også etter opphevingen av blokaden har Nord-Makedonias økonomiske situasjon vært svært vanskelig. Privatiseringsprosessen som ble igangsatt etter uavhengigheten i 1991, førte ikke til at den økonomiske veksten som var forventet.

Konflikten med albanske opprørere fra februar til august 2001 satte landet tilbake økonomisk. Etter 2001 har regjeringen gjennomført skattereformer og etablert økonomiske soner med sikte på å få økte utenlandske investeringer. Sammen med andre økonomiske reformer og tiltak for å styrke den regionale integrasjonen har dette ført til at landet fra 2004 har hatt en mer positiv økonomisk utvikling.

Jordbruk

Jordbruket bidrar med 10,9 prosent av BNP. Åkerland og beitemark utgjør cirka 25 prosent av landets totalareal, men landbruket sysselsetter bare 16,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Husdyrhold, og da særlig storfe og sau, er den viktigste driftsformen innen jordbruket. Det meste av den dyrkbare jorden finnes i elvedalene. Her dyrkes særlig hvete, sukkerbete, mais, bomull, tobakk, grønnsaker, frukt og vindruer. Det er betydelig kunstvanning.

Bergverk

Landet har relativt rike mineralforekomster, og det utvinnes kull. Ellers utvinnes bly- og sinkmalm, kobber og kromitt. Det er også forekomster av jern, nikkel, mangan, sølv og gull som bare delvis utnyttes.

Energi

Nord-Makedonia dekker 83,5 prosent av sitt elektrisitetsbehov ved egen produksjon fra kull- og vannressurser. I 1995 ble det åpnet en rørledning fra den bulgarske grensen for å frakte naturgass fra Russland. I 2002 ble det åpnet en rørledning som frakter olje fra den greske havnebyen Thessaloniki til Skopje.

Industri

Industrien bidrar med 26,6 prosent av BNP og sysselsetter 29,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Viktigste bransjer er jern- og stålindustrien, næringsmiddel-, tekstil- og kjemisk industri. Landet har også produksjon av fottøy, tobakksprodukter, sement, farmasøytiske produkter og bildeler.

Samferdsel

Kommunikasjonsnettet er generelt svakt utviklet. Vei- og jernbanenettet langs Vardar-dalen har tradisjonelt vært viktig for gods- og persontrafikken mellom Hellas og Mellom-Europa. Det totale jernbanenettet er på 925 kilometer. Veinettet er på 14 182 kilometer, hvorav 270 kilometer er motorveier. Det er internasjonale lufthavner ved Skopje og Ohrid.

Turisme

Antall utenlandske turister økte fra 586 000 i 2010 til 1,1 millioner i 2018.

Utenrikshandel

Nord-Makedonias eksport utgjorde 4,601 milliarder amerikanske dollar i 2017, mens importen beløp seg til 6,630 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på vel to milliarder amerikanske dollar.

De fire viktigste eksportmarkedene er:

De viktigste eksportproduktene er mat- og drikkevarer, tobakk, tekstiler, jern, stål og bildeler.

De seks viktigste markedene for import er:

De viktigste importvarer er olje, naturgass, maskiner og utstyr, motorvogner, kjemikalier og matprodukter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg