Makedonia (Religion) (Sveti Kaneo)

Klosteret Sveti Kaneo ved Ohridsjøen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Makedonia (Religion) (ikon, Leskoec)

Ikon fra 1500-tallet i en kirke i landsbyen Leskoec, nær Ohrid. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Nord-Makedonia har 2 128 262 innbyggere (2021). Antall innbyggere økte med 0,13 prosent i 2021.

Forventet levealder ved fødsel er for kvinner 78,84 år og for menn 74,47 år (2021). Fødsels- og dødsratene per 1000 innbyggere er på henholdsvis 10,55 og 9,65. Fødselsraten per kvinne er på 1,51 barn (2021).

Folketettheten er 84,39 innbyggere per kvadratkilometer med tettest bosetning i nord og vest (2021). De fleste albanere er bosatt i nordvest, tyrkerne i sørøst. 58,8 prosent av befolkningen lever i urbane strøk (2021). Største byer er Skopje, Bitola og Kumanovo.

Makedonia er et svært etnisk, språklig og religiøst sammensatt land.

Etnisk sammensetning

Makedonere er den største folkegruppen med 66,5 prosent, albanere utgjør 25,1 prosent, tyrkere 3,9 prosent, rom 2,7 prosent og serbere 1,8 prosent. Den albanske befolkningen bor hovedsakelig i vestdelen av landet, spesielt i Tetovo-området i den nordvestlige delen av landet.

Religion

Siden 600-tallet evt. har Nord-Makedonia vært befolket av slaviske stammer, men det er også en stor albansk minoritet. Slaverne i Nord-Makedonia har vært ortodokse kristne siden 800-tallet, og kirken hadde en egen patriark. Landet var en del av det osmanske (tyrkiske) riket fra 1392 til 1912. Det makedonske patriarkatet med sete i byen Ohrid ble opphevet i 1766, men det ble gjenopprettet i 1967.

69,3 prosent av Nord-Makedonias innbyggere tilhører den makedonsk-ortodokse kirke, mens 0,4 prosent tilhører andre kristne kirker. 33,3 prosent, hovedsakelig den albanske befolkningen, bekjenner seg til islam.

Språk

Offisielt språk er makedonsk, som skrives med det kyrilliske alfabet. Det er morsmål for 66,5 prosent av befolkningen. De største minoritetsspråk er albansk (25,1 prosent), tyrkisk (3,5 prosent), romani (1,9 prosent) og serbisk (1,2 prosent).

Ohrid-avtalen fra 2001 skal sikre at også flere av minoritetsspråkene og deres alfabeter er også i offisiell bruk. Seks språk har offisiell status som minoritetsspråk: Albansk, tyrkisk, romani, serbisk, bosnisk og arumensk. I kommuner der disse tales av minst 20 prosent av innbyggerne, er disse språkene offisielle på linje med makedonsk. Albansk er derfor likestilt offisielt språk i Tetovo og i flere andre kommuner i vest, tyrkisk i Plasnica og Centar Župa, romani i Šuto Orizari og serbisk i Čučer-Sandevo. I Kruševo er arumensk offisielt språk til tross for at det snakkes av under en tiendedel av kommunens innbyggere, mens bosnisk ikke er i bruk på kommunenivå.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg