Den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe ga i 1788 en etnografisk beskrivelse av et romersk karneval, kalt Das römische Carneval. Gatene ble som store saler for folket, og lydnivået var øredøvende. Her var ikke folket passive tilskuere, de sørget selv for underholdningen. På et gitt signal kunne alle og enhver oppføre seg så galt eller tosket som han ville. Nesten alt var tillatt, men slåssing og knivstikking ville man ikke ha noe av. Goethe brøytet seg frem gjennom den maskerte folkemengden, «som til tross for alle kunstneriske intensjoner, ofte ga et frastøtende, skremmende inntrykk».
Portugiserne og spanjolene brakte kristendommen og karnevalet til Sør-Amerika. Det mest berømte karnevalet i verden foregår nå i Rio de Janeiro i Brasil. Karnevalet feires i fem dager med flotte opptog, praktfulle kostymer, musikk, sambadans og festing døgnet rundt. De viktigste paradene finner sted på den såkalte «sambadromen». Her er det hard konkurranse mellom de tolv beste sambaskolene, som satser store ressurser på kostymer og det som skal til for en vellykket parade. I hvert opptog er det mellom 3000 og 5000 deltakere. Karnevalet i Rio har også stor økonomisk betydning, da det trekker til seg 400 000 besøkende hvert år.
Også i Europa blir det arrangert årlige karnevaler med stor oppslutning. I Belgia har man karnevalet i Binche, som kan føres tilbake til 1300-tallet. Her foregår det parader i tre dager før fasten. De viktigste deltagerne er de såkalte Gilles, som bærer svært spesielle drakter på fetetirsdag og kaster blodappelsiner til tilskuerne. Denne festivalen er på Verdensarvlisten over immateriell kultur.
Lange tradisjoner har også karnevalet i Nice, som omtales allerede på slutten av 1200-tallet. Karnevalet trekker til seg en million besøkende i de to ukene før fasten. Karnevalet i Venezia nevnes allerede i 1268. Karnevalet her stoppet opp da byen ble erobret av Napoleon på slutten av 1700-tallet og senere kom under Østerrike. Det ble imidlertid gjenopplivet på slutten av 1900-tallet.
Kommentarer (2)
skrev Jan Sverre Knudsen
Hei Audun. Artikkelen trenger noen setninger som omtaler av Oslokarnevalene 1983-86. Det finnes masse informasjon og bilder på nettet. Norsk Wikipedia har en egen artikkel: Oslo-karnevalet. Og Oslo Museum har noenbilder. Det var jo svært omfattende, trolig 100 000 deltagere. Og det var et interessant kulturhistorisk fenomen i tiden. Også fordi det ble nedlagt.
skrev Audun Dybdahl
Hei Jan Sverre!
Takk for tipset. Da har jeg lagt til litt om Oslo-karnevalet. MVH Audun
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.