Bilde av fem barn på kanskje fem år i tilrettelagte og trivelige omgivelser. De nærmer seg fotografen mens de balanserer på en rekke av bildekk som ligger på rekke. Bildekkene er malt i forskjellige farger og er plassert i et felt av bark som ligger parallelt med en murt gangvei som leder ut av barnehagen. Rundt dem er det trær, busker og gress.
Barn leker i en barnehage i Skopje i september 2020.
Universitetet i Skopje
Universitetet i Skopje er oppkalt etter Kyrillos og Methodios og er landets største og eldste. Bygningene i brutalistisk stil på bildet ble tegnet av den slovenske arkitekten Marko Mušič etter at et jordskjelv ødela store deler av byen i 1963.

Utdanningssystemet i Nord-Makedonia følger et 6-3-2/3/4 løp bestående av seks år barneskole, tre år ungdomsskole og to til fire år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de har fullført videregående utdanning med 17, 18 eller 19 år.

Utdanningssystemet er desentralisert. Private grunnskoler er ikke tillatt bortsett fra noen få skoler som først og fremst retter seg mot utenlandske elever og følger et internasjonalt opplegg. På barnehagenivå, videregående nivå og høyere utdanningsnivå er derimot private institusjoner tillatt.

Ved siden av makedonskspråklige skoler finnes det skoler med både albansk, tyrkisk og serbisk som undervisningsspråk. I noen skoler har elevene også mulighet til å velge arumensk og romani som valgfag. Omtrent hver tredje skole er to- eller trespråklig.

Skoleåret begynner 1. september. Landet bruker 3,7 prosent av landets BNP på utdanning (2019). Selv om utdanningsutgiftene er økende, ligger de godt under EU-gjennomsnittet.

Førskolen

Barnehagen (detska gradinka) er ikke-obligatorisk i Nord-Makedonia, og barn har ikke krav på barnehageplass. 15 av 80 kommuner har ikke noe barnehagetilbud (2019). På sikt skal det siste året i barnehagen bli obligatorisk. Barna begynner i barnehagen (jasli for barn under tre år) når de er åtte til ni måneder gamle.

40 prosent av alle tre- til seksåringer gikk i barnehage i 2019, langt færre enn de av EU anbefalte 95 prosent. Minoritetsbarn går sjelden i barnehage: Færre enn ett av fem albanskspråklige barn går i barnehage, og for fireårige rom-barn er tallet så lavt som 2,6 prosent (2019). Barnas sosioøkonomiske bakgrunn spiller en stor rolle med tanke på om de går i barnehage eller ikke.

Grunnskolen

Barna begynner i den niårige grunnskolen (osnovno ucilishte) dét året de blir seks år gamle. Skolen er delt inn i tre trinn på tre år (første til tredje klasse, fjerde til sjette klasse, sjuende til niende klasse). I det første trinnet undervises nesten alle fag av en klasseforstander, men i fjerde og femte klasse tar gradvis faglærere over. I det tredje trinnet, ungdomsskolen, undervises fag kun av faglærere.

Obligatoriske fag i grunnskolen er:

Det viktigste fremmedspråket etter engelsk er tysk, som omtrent 60 prosent av barna lærer i ungdomsskolen. Ellers undervises det i fransk.

PISA

Nord-makedonske elever skårte langt under OECD-gjennomsnittet i alle fag under PISA-undersøkelsen i 2018. Samtidig var resultatene sterkt forbedret sammenliknet med dem fra undersøkelsen i 2015.

Elevene var blant de mest fornøyde i undersøkelsen. De hadde et utpreget growth mindset og mente at de ville klare seg, alle omstendigheter til tross. De var også flinke til å se andres perspektiver og hadde respekt for mennesker fra fremmede kulturer.

Videregående opplæring

Det finnes fire ulike typer videregående skoler: fireårige allmennfaglige skoler (gimnazija), to- til fireårige yrkesfaglige skoler (sredno ucilishte), kunstskoler og skoler for barn med spesielle behov. Elever trenger å gå på en fireårig skole og avlegge en statlig eksamen for å oppnå studiekompetanse. Den nasjonale eksamen er valgfri. Alternativt kan elevene bare avlegge en eksamen ved skolen som gir tilgang til arbeidsmarkedet. Men én av eksamene må de ta.

Den fireårige yrkesfaglige utdannelsen er en bred teknisk utdanning, den treårige utdannelsen er heller rettet mot et konkret yrke, og den toårige utdannelsen formidler grunnleggende yrkesfaglige ferdigheter.

Høyere utdanning

Det finnes 21 høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Makedonia, derav sju offentlige universiteter. Blant dem er landets eldste og største universitet i Skopje (grunnlagt 1949, oppkalt etter Kyrillos og Methodios, omtrent 21 400 studenter), Sankt Klement av Ohrid-universitetet i Bitola (grunnlagt 1979, omtrent 3 400 studenter), det albanskspråklige universitetet i Tetovo (grunnlagt 1994, omtrent 7 900 studenter), som fra 2004 er statlig, og Goce Delčev-universitetet i Štip (grunnlagt 2007, omtrent 6 700 studenter). Nord-makedonske universiteter spiller i internasjonale universitetsrankinger en uvesentlig rolle.

Omtrent 54 000 studenter studerer i landet (2022/2023). Tre av fire studenter studerer ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner.

Historikk

I 2003 tilsluttet seg Nord-Makedonia til Bolognaprosessen. Niårig grunnskole ble innført i 2007.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Mickovska-Raleva, Ana (2016): Macedonia: Reforms of the education system. I: Education in non-EU countries in Western and Southern Europe. Utgitt av Terra Sprague. New York: Bloomsbury Academic. Side 205 til 226. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg