Constanţa, by i Romania, Dobrudsja, ved Svartehavet, ca. 230 km øst for Bucureşti; 283 900 innbyggere (2011). Constanţa er landets viktigste havneby. Oljehavnen er knyttet til oljefeltene ved Ploieşti med rørledning. En 64 km lang kanal forbinder Svartehavet ved Constanţa med Donau ved Cernavodă. Internasjonal flyplass. Betydelig handel og industri, bl.a. skipsverft, metall-, møbel-, papir- og næringsmiddelindustri. Universitet og høyskoler, teater, opera, symfoniorkester, ballettensemble og museer, bl.a. et arkeologisk museum med romerske funn (stor gulvmosaikk m.m.). Ortodoks erkesete. Moské med 50 m høy minaret. Constanţa har den største andelen av den tyrkiske minoriteten i Romania (tyrkisk: Köstence). Constanţa er sentrum for den rumenske svartehavsrivieraen med badesteder som Mamaia, Eforie, Olimp og Neptun.

På 600-tallet f.Kr. anla greske kolonister fra Miletus kolonien Tomis der Constanţa nå ligger. Romerne okkuperte området fra 72 f.Kr. Den romerske dikteren Ovid var i eksil der 9–17 e.Kr. Etter ødeleggelser ble byen gjenoppbygd av keiser Konstantin på 300-tallet med navnet Constantiana. I de neste hundreårene ble byen erobret av bl.a. gotere, hunere og avarer. På 1200-tallet kom den under genovesisk kontroll, og i 1393 ble den erobret av osmanene. I flere hundre år var den en tyrkisk fiskerlandsby. Den nåværende byen vokste frem da et engelsk selskap bygde jernbane fra Cernavodă til Constanţa (1864), og utviklet seg særlig etter at Dobrudsja ble innlemmet i Romania (1878) og det ble bygd bro over Donau (1895).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.