Constanţa

Constanţa er landets viktigste havneby. Oljehavnen er knyttet til oljefeltene ved Ploieşti med rørledning. En 64 kilometer lang kanal forbinder Svartehavet ved Constanţa med Donau ved Cernavodă. Byen har en internasjonal flyplass. Det er betydelig handel og industri, blant annet skipsverft, metall-, møbel-, papir- og næringsmiddelindustri.

Constanţa har universitet og høyskoler, teater, opera, symfoniorkester, ballettensemble og museer, blant annet et arkeologisk museum med romerske funn (stor gulvmosaikk med mer).

Byen har et ortodoks erkesete og er sentrum for islam i Romania. Muftien av Constanța er islams høyeste representant i landet. Byens store moské ble innviet i 1913 og har en 47 meter høy minaret. Constanţa har den største andelen av den tyrkiske minoriteten i Romania.

Constanţa er sentrum for den rumenske svartehavsrivieraen med badesteder som Mamaia, Eforie, Olimp og Neptun.

På 600-tallet fvt. anla greske kolonister fra Miletus kolonien Tomis der Constanţa nå ligger. Romerne okkuperte området fra 72 fvt. Den romerske dikteren Ovid var i eksil der fra 9 til 17 evt. Etter ødeleggelser ble byen gjenoppbygd av keiser Konstantin på 300-tallet med navnet Constantiana. I de neste hundreårene ble byen erobret av blant andre gotere, hunere og avarer. På 1200-tallet kom den under genovesisk kontroll, og i 1393 ble den erobret av osmanene. I flere hundre år var den en tyrkisk fiskerlandsby.

Den nåværende byen vokste frem da et engelsk selskap bygde jernbane fra Cernavodă til Constanţa (1864), og utviklet seg særlig etter at Dobrudsja ble innlemmet i Romania (1878) og det ble bygd bro over Donau (1895).

• Romanias geografi
• Romanias historie
• Romanias befolkning