Stør. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

stører

Russisk stør, Acipenser gueldenstaedtii, i en russisk elv.
Russisk stør
Av /Shutterstock.

Stør. Arten Acipenser oxyrhynchus, fotografert i den kanadiske elven St. Lawrence River i Quebec.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Stører er en fiskefamilie med 27 arter innen klassen strålefinnefisker. Ingen arter er å finne i norske farvann. Flere av størene er blant de eldste fiskeartene som fortsatt eksisterer. Størene synes være relativt uforandret gjennom over 250 millioner år. Dette gjør at flere av artene omtales som levende fossiler.

Faktaboks

Også kjent som

Acipenseridae, størfamilien

engelsk sturgeons

Flere av artene er viktige matfisker, rogn blant annet fra stør og sterlett brukes til kaviar. Svømmeblæren har blitt brukt til å fremstille fiskelim, se husblas. Svært mange størarter er utsatt for sterk overbeskatning, hovedsakelig på grunn av den ettertraktede kaviaren. I tillegg er de utsatt for at habitatet de lever i ødelegges, eller at tilgangen til gyteplasser i elvene blokkeres med dammer.

Beskrivelse

Kroppen er spoleformet med tilspisset snute og skjev (heterocerk) halefinne. Munnen er plassert på undersiden av snuten, og foran munnen har de fire skjeggtråder. Voksne fisker mangler tenner. Ryggen er mørk, sidene sølvglinsende og buken hvit. Store deler av kroppen er dekket av skjellplater.

Den største arten, huso, kan bli opptil åtte meter lang og veie over 2000 kilogram. Dette gjør arten til den desidert største nålevende fisken i verden som vandrer i elver. Vanlig stør (Acipenser sturio) bliropptil fem meter lang, 400 kg og er kritisk truet, mens den mest tallrike arten (sterlett Acipenser ruthenus) kan bli opptil 1,2 meter lang og veie 16 kilogram.

Levevis

Størene gyter i store elver, og foretar ofte lange vandringer i store innsjøer eller i havet. Mange arter er altså anadrome. Dietten er oftest ulike former for bunnlevende virvelløse dyr. Stører kan bli over 100 år gamle, og mange gyter ikke hvert år.

Kritisk truede arter

Fra kultiverinsanlegget for Donau-stør i Wien, der yngel klekkes for utsetting som ledd i å styrke størbestandene i Donau.
Wien, juli 2018
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Russisk stør er kritisk trua, men flere individ er å se på akvariet i Bergen.
Akvariet i Bergen
Lisens: CC BY SA 3.0

De samlede påvirkningene på verdens størbestander gjør stører til en av de mest truede dyregruppene i verden. Av 27 størarter så er flertallet kategorisert som kritisk truet (CR) på den internasjonale rødlista til IUCN.

I Europas nest lengste vassdrag, Donau, lever fortsatt fem ulike størarter. De fleste av bestandene er truet av utryddelse, mens en er utryddet. Den internasjonal redningsaksjon Sturgeon 2020 og Danube Sturgeon Task Force startet i 2012. Et større internasjonalt samarbeid er i gang, for å styrke bestandene. En rekke bevaringsbiologiske tiltak sammen med habitattiltak gjennomføres for å snu den negative bestandsutviklingen, inkludert reetablering med gjenutsetting av stør (Acipenser sturio), som har værtutdødde fra Donau i lengre tid.

Deres tilstedeværelse er bioindikator på at gode miljøforhold er nådd i vassdraget. Stører omtales som flaggskiparter i Donau-samarbeidet. Fiskevandring tilpasset stører forbi et av Europas største vannkraftanlegget ved Jernporten er blitt en viktig milepæl i prosjektet.

På tiltakslista for å beskytte og bedre bestandene for stører i den felles vannforvaltningsplanen for Donau inngår:

  • restaurering av fiskevandring og beskytte leveområder
  • kultivering i anlegg og gjenutsetting
  • bedre vannkvalitet
  • bekjempe ulovlig fiske og illegal kaviarproduksjon
  • holdnings- og informasjonskampanjer

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg