hovedstad i Ungarn, på begge sider av Donau, 30 km sør for Donau-kneet; 1,7 mill. innb. (2005). Budapest er landets økonomiske, kulturelle og administrative sentrum, viktigste jernbaneknutepunkt og havneby. Internasjonal lufthavn (Ferihegy). Tunnelbane (åpnet 1896, den nest eldste i Europa). På nordspissen av Csepel-øya sør for sentrum er det anlagt en moderne elvehavn med frihavn, store verft m.m. Størstedelen av Ungarns utenrikshandel går over Budapest. Byen har betydelig industri, og Pest er den mest industrialiserte del av byen. Nord for Pest ligger jern- og stålverkene i Újpest, enda lenger nord finnes store kjemiske og farmasøytiske fabrikker. På Csepel-øya ligger en konsentrasjon av anlegg for tungindustrien. Fra gammelt av er Budapest kjent som badested, senere som forlystelses- og turistby. Det eldste av de seks universiteter ble grunnlagt 1635, flyttet til Buda 1777, til Pest 1784, mange høyskoler, akademier, rikholdige museer og kunstsamlinger, zoologisk og botanisk hage.
Bybeskrivelse
Budapest består av Buda på den høyre elvebredden (åsbredden) og den større bydelen Pest på den venstre bredden (slettebredden), foruten vidstrakte nyere områder. De to elvesidene er forbundet ved seks veibroer og to jernbanebroer. På Buda-siden ligger slottet oppe på det gamle festningsberget, og Matthiaskirken, grunnlagt 1015, gjenreist i romansk stil på midten av 1200-tallet og fullført i gotisk stil på 1400-tallet. Her ble de ungarske konger kronet. Kirken er et av de få byggverk som er igjen fra før tyrkertiden. På Pest-siden vender parlamentsbygningens 265 m lange fasade mot Donau. Her ligger videre vitenskapsakademiet, nasjonalteateret, operaen og St. Stefanskirken, oppført 1873–1902, byens største kirkebygg. På Margaretaøya finnes termalbad, park- og sportsanlegg og friluftsteater. Deler av Budapest, bl.a. slottet i Buda, står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Historikk
Buda kan føres tilbake til den romerske koloni Aquincum, 'den vannrike', grunnlagt vel 100 år e.Kr. I 1241 ble både Buda og det yngre Pest brent av tatarene. Gjenoppbygd, bl.a. ved tyske kolonister, ble Buda 1361 Ungarns hovedstad, mens Pest utviklet seg til en viktig handelsby. Tyrkertiden 1541–1686 gav et hardt tilbakeslag, men ved Maria Teresias og Josef 2s støtte kom byene seg snart opp igjen, særlig Pest, som ca. 1800 ble den viktigste. I 1813 var innbyggertallet til sammen 36 000. I 1848 ble riksdagen flyttet fra Bratislava til Buda. I 1872 ble Buda, Ó-Buda ('Gammel-Buda') og Pest forent til én by, som 1881 hadde 370 767 innbyggere. I 1900 var tallet økt til 716 476. Buda hadde før den annen verdenskrig nærmere 20 prosent jøder og en del tyskere. Begge grupper var stort sett forsvunnet etter krigen. I 1919 var Buda i hendene på Béla Kun og deretter i tre måneder besatt av rumenerne. 1944–45 ble byen liggende i frontlinjen i flere måneder. Pest ble inntatt av den røde armé 18. jan. 1945, Buda 12. feb. Tredjedelen av alle hus ble mer eller mindre ødelagt, 70 prosent av alle bygninger i Buda.