EUs vanndirektiv

Forvaltningsprinsippene som følger av direktivet har medført økt fokus på økologisk restaurering i vassdrag og kystvann. Vannmiljøet og grunnvann skal beskyttes mot forverring og forbedres innen gitt tidsfrister. Mange miljøforbedrende tiltak gjennomføres nå i Europa for å redusere påvirkning fra blant annet landbruk, vannkraft eller samferdsel, der overvåking viser at den er vesentlig. For å sikre bærekraftig vannbruk forutsettes tilfredsstillende vannkvalitet, tilstrekkelige vannføringer og fiskens frie vandring.

Hele Europa er delt inn i vannregioner (River basin districts) etter nedbørsfelt med tilhørende kystområder. Regionale planer koordineres av vannregionmyndighetene (utvalgte fylkeskommuner) i Norge, som oppsummerer den økologiske tilstanden, og hvilke tiltak som trengs skal oppdateres hvert sjette år. Kostnadseffektive miljøtiltak skal iverksettes for å sikre gode habitatforhold, og oppnå godt vannmiljø.

De fleste land har en stor andel vannforekomster som trenger miljøforbedrende tiltak for å nå miljømålene. Dette innebærer at endret forvaltningspraksis trengs på flere områder, og således også bidrar til at man når flere av FNs bærekraftsmål (bærekraftig vannforvaltning, liv under vann, bedre naturmangfold).

Norge og øvrige land som gjennomfører direktivet, er forpliktet til å rapportere både planer og data om alle sine vannforekomster til EU-systemet ved jevne mellomrom. De mest vesentlige påvirkningene i norske vannforekomster kommer fra fysiske inngrep fra vannkraft, sur nedbør, landbruk og spredt avløp.

Vanndirektivet forutsetter samarbeid på tvers av sektorer, og at myndigheter legger til rette for medvirkning også fra frivillige organisasjoner. Departementene i Norge gir nasjonale føringer til vannregionene om prioriteringer og avveiinger mellom ulike sektorinteresser. Riksrevisjonen fant i 2016 at departementene ikke hadde lagt godt nok til rette for det regionale arbeidet, og at gjennomføringen av tiltak og restaurering av vannmiljøet vårt var kommet for kort.

Selve direktivteksten med tekniske vedlegg fra 2000 er detaljert og omfattende. En serie med veiledere er utarbeidet av tematiske arbeidsgrupper i EU, der norske representanter medvirker som del av den felles europeiske strategien for gjennomføring (Common Implementation Strategy – CIS). Til sammen skal CIS-veilederne sikre en mest mulig felles forståelse og praktisering av prinsippene for bærekraftig bruk og påvirkning som følger med EUs vanndirektiv og tilgrensende direktiv.

Landene som gjennomfører direktivet må sammen sikre felles forståelse og harmonisere metoder og miljømål. Alle land som har sammenlignbare vanntyper, må samarbeide om «interkalibrering» av metoder for klassifisering av økologiske effekter av påvirkninger. Dette gjøres for å sikre sammenlignbar praksis over landegrensene i Europa.

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet i 2000, etter lengre tids forhandlinger, som en overbygning for flere tematisk relaterte direktiver om drikkevann, forurensing og naturmangfold. Forvaltningsprinsippene bygger videre på det internasjonale samarbeidet om de største elvene i Europa som Donau og Rhinen, der det allerede har eksistert vassdragskommisjoner i flere tiår for å sikre og bedre vannmiljøet. I Rhinen-kommisjonen er det blant annet et ambisiøst mål om å re-etablere vandring av atlantisk laks tilbake til Sveits.

• Naturmangfoldloven
• vannforekomst
• vassdragsrett
• økologisk restaurering
• økologisk tilstanden

• Vannforskriften – lovdata.no
• Veiledere om EUs vanndirektiv på EU kommisjonens nettsider
• European waters – rapport fra det europeiske miljøbyrået EEA
• WISE WFD Database (Water Framework Directive Database)
• vannportalen.no – om arbeidet med EUs vanndirektiv i Norge
• ICPDR – International Commission for the Protection of the Donau
• ICPR – International Commission for the Protection of the Rhine

• Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet i Norge. Med godt vannmiljø som felles mål.
• Riksrevisjonen 2016. Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene.
• Schmutz, S. & Sendzimir, J. (2018). Riverine Ecosystem Management. Science for Governing Towards a Sustainable Future. Springer.