Vassdragsregulering, inngrep for å endre naturlig vannføring i elver, nivå i vann, eller føring av vann bort fra naturlige avløp. Inngrepene kan bestå i bygging av demninger, forbygninger, kanaler, renner og tunneler.

Formålet kan være å sikre eller bedre vannforsyning til husholdninger eller næringsliv; vanning i landbruket; oppdemming for å lage kunstige vannfall; fremføring av vann til drift av turbiner, løfteinnretninger o.l.; oppmagasinering av vann fra én periode til bruk i andre perioder; flomdemping; erosjons- og rassikring; flytting av elveleier for å gi plass til veier, jernbaner, hus o.l.; innvinning av jordbruksarealer; elve- og kanaltransport og tømmerfløting. Se også vannkraftverk, vanning, flom, forbygning.

Vassdragsregulering for ulike formål har vært gjort siden mennesket utviklet landbruket. Reminisenser etter reguleringstiltak finnes fra forhistorisk tid, eksempelvis på Sri Lanka. Romerne bygde akvedukter for føring av vann over dalsenkninger. I nyere tid er reguleringsanlegg bygd i de fleste land, ofte i form av gigantiske demninger og svære og lange kanaler. De største demningsanleggene finnes i land med store elver, og har ført til neddemning av meget store arealer og til dels flytting av et stort antall mennesker (jf. byggingen av Tre kløfter-demningen). Demninger og vannmagasiner hører med til de aller største enkeltstående menneskelige inngrep i naturen. Slike inngrep har ført til protester og har i kanskje større grad enn noe annet ledet til oppmerksomhet om naturens sårbarhet, dannelsen av miljøbevegelser og til politisk handling når det gjelder å ta vare på naturen.

Norge er rikt på vassdrag av forskjellige typer. Tidlig ble vann utnyttet til drift av innretninger som stamper, kvernkaller, sager og løfteinnretninger. Vanningsanlegg ble bygd i Ottadalen. Særlig fra begynnelsen av 1900-tallet ble reguleringer gjennomført i en rekke vassdrag, vesentlig for utnyttelsen av vannfallsenergi til elektrisitetsproduksjon (se Norge (næringsliv, energi, og vannkraftverk)).

Helt fra tidlige tider har det i Norge eksistert lovverk som regulerer forhold ved inngrep i vassdrag og som skal sikre at ulike interesser blir hørt. Særlig merkbare inngrep er endring av minstevannføring i elver, som kan ha stor innvirkning på fiske og ferdsel. Heving og senking av nivå i vann og sjøer vil ofte føre til skade på natur og dyre- og planteliv. Ved store inngrep, som gjerne følger med regulering for kraftverksformål, blir saken lagt til rette av Norges vassdrags- og energidirektorat, og føres via departementet til avgjørelse i Stortinget. Se også vassdragsrett.

Reguleringsforeninger er organisert for samordnet bruk av vannet i vassdrag der det er bygd flere og større reguleringsinnretninger som utnyttes av flere eiere.

Lovverk om regulering av vassdrag finnes i de fleste land. Reguleringsinnretninger i elver som danner eller flyter over grenser, er kilde til konflikt og krever avtaler mellom landene om utnyttelse av vannet, jf. eksempelvis DonauNilen og Eufrat.

Vassdragsreguleringsloven

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.