laksetrapp

Laksetrapp i Halden

Nybygget fisketrapp i Piteälven (Nord-Sverige), som ble åpnet under konferansen om bærekraftig vannkraft (juni 2019).

Fisketrapp i kompositt
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Ny moderne inntaksrist ved nye Palmafossen kraftverk (O/U-prosjekt til Voss energi) tilpasset ål, laks og sjøørret. For å sikre trygg og «turbinfri» nedvandring av ung og voksen fisk forbi kraftverket, er det installert ei horisontal varegrind med lysåpning på tolv millimeter, to nedstrøms fiskepassasje-luker med forskriftsmessig plassering både i overflata og ved bunnen.
Inntaksrist_Palmafossen_april 2021
Av .

Artikkelstart

Laksetrapp, eller fisketrapp, er en kunstig oppgangskanal for fisk forbi barrierer som fosser eller damanlegg som fisken ikke kan passere på egen hånd. Hensikten er å gi fisken adgang til høyereliggende, gode gyteplasser og oppvekstområder, eller å skape muligheter for fiske ovenfor en barriere i elva.

Faktaboks

Også kjent som

fisketrapp, fiskevandringstiltak

Mange fiskebestander er naturlig langtvandrende og derfor avhengige av ulike habitater for å fullføre sin livssyklus. Eksempler er katadrome eller anadrome arter som ål, havniøye eller laks, som vandrer mellom havområder og oppover i vassdrag. Menneskeskapte barrierer, som følge av dammer (vassdragsreguleringer) eller kulverter under veier kan hindre fiskens frie vandring, og har bidratt til at ål og havniøye regnes som utrydningstruede.

Fisketrapper og andre avbøtende tiltak som sikrer toveis vandring for relevante arter er avgjørende for å unngå habitatfragmentering. Det er godt dokumentert at mange elver og trolig mer enn 25 000 km med elv i Europa har barrierer, som trenger å restaurere vannveier med fiskevandringstiltak for å sikre et økologisk kontinuum og dermed livskraftige bestander. Målrettede forskningsprosjekter har bidratt til forbedret kunnskapsstatus om hvordan gode fiskevandringsløsninger skal utformes, både i Norge og internasjonalt, med flere detaljerte veiledere og datamodeller som spesifiserer funksjonskrav til god miljødesign.

Dersom laksetrapp blir bygd vesentlig for offentlige midler gjennom Fiskefondet, kan det settes som betingelse at fisket ovenfor trappen blir tilgjengelig for allmennheten.

Utforming

Utløpet blir lagt under fossen eller barrieren dit fisken greier å ta seg frem. I Norge har det mange steder blitt sprengt ut i fast fjell som en rekke kulper eller høler, noen få meter lange og brede og bundet sammen med smale skrårenner. Vannhastigheter og fallet fra kulp til kulp bør tilpasses de stedegne artene. Fisken bør kunne svømme fra kulp til kulp, med hvileplasser underveis, uten å måtte hoppe.

Der det ikke er fast fjell, hender det at trappene er gravd ut, men oftest er de da bygd av mur eller treverk, der skråstilte strømbrytere deler hele konstruksjonen opp i kamre; her skal stigningen helst ikke være større enn 1:12 for lengre trapper, svært korte kan ha 1:7.

Deniltrapper, motstrømstrapper, har vanligvis en stigning på 1:5. Disse trappene har strømbrytere som lager en oppgående strøm midt inne i trappen. Svingninger i vannstanden gjør det nødvendig å regulere vannføringen, og dette bør skje automatisk.

Slusetrapper, borlandtrapper eller fiskeheiser er konstruert i forbindelse med damanlegg. Når vannet har rent en tid gjennom slusen, stenges den automatisk, vannet stiger i slusen, laksen følger med opp til damhøyden og svømmer så ut av slusen; denne tømmes igjen slik at ny laks kan svømme inn. Hele prosessen tar gjerne flere timer, og vannforbruket for å få fisken forbi hinderet blir gjerne mindre enn laksetrapper.

Overvåking

Effektiviteten til en fisketrapp kan overvåkes med flere ulike teknologiske metoder. Egne automatiserte fisketellere er utviklet, slik som videokamera som tolker art og størrelse på opp- eller nedvandrende fisk. Det benyttes også telemetri med aktive eller passive sendere (RFID-merker) som opereres inn i fisken.

Fisketrapper i Norge

Tidsperiode for bygging av laksetrapper i Norge.
Av /Direktoratet for naturforvaltning.

I Norge finnes om lag 360 laksetrapper, men langt fra alle fungerer tilfredsstillende. Den eldste laksetrappen som fortsatt er i drift, finnes i Osfossen i Gaula, Sogn og Fjordane. Den stod ferdig i 1876, er 11 meter høy og har 16 avsatser på 1 til 1,22 meter høyde. Sammen med etterfølgende trapper videre oppover i vassdraget har denne trappen bidratt til betydelige laksefangster.

De fleste laksetrappene i Norge (mer enn halvparten) ble bygd mellom 1960 og 1981. Den største laksetrappen ligger i Mattisfoss i Kåfjorden, Finnmark, og løfter fisken over et fall på over 45 meter.

Oversikt over de ti største fisketrappene i Norge, med omtrentlige overslag i tabellen under.

Trapp, kommune Høyde (m) Antall kulper Lengde (ca m) Tunnel (ca m)
Mattisfossen, Alta * 46,5 93 500 250
Skamdalsfossen, Beisfjord 43,5 80 450 0
Granfossen, Verdal 40,0 77 230 158
Sagfossen, Hamarøy 35,0 70 300 0
Nedre Fiskumfoss, Grong 34,5 77 280 180
Hellandsfossen, Modalen 34,5 90 400 150
Eidsfossen, Gloppen 34,0 74 300 0
Reinforsen, Rana 29,0 105 375 201
Kaggefossen, Modum 25,5 64 260 0
Målselvfossen, Målselv 23,0 44 300 0

* Bare deler er i bruk i dag

En del av laksetrappene er bygget for å avbøte vannkraftsdammer, mens andre er bygget for å øke lengden på lakseførende strekningen i et vassdrag. Det er også bygget langt flere laksetrapper enn andre fiskevandringsløsninger tilpasset mindre attraktive sportsfisker. Flere av fisketrappene som er bygget har gjort at langtvandrende arter som laks, får tilgang til nye elvestrekninger, forbi naturlige vandringshinder. Til sammen har trappene gitt laks og andre anadrome arter tilgang til mer enn 2000 km elvestrekning, som tidligere var stengt med barriere.

I Vefsnavassdraget er det til sammen bygget 14 laksetrapper i vassdraget som gjør at laksen vandre nesten 170 km. Opprinnelig stoppet laks og sjøørret ved Laksforsen: 29 km fra sjøen. Trappen i Laksforsen er den desidert største. Laksetrappa i Laksfors ble bygd allerede i 1889, men ble modernisert for ca 20 millioner og gjenåpnet i 2019.

Nedvandring

I senere år har det blitt lagt mer vekt på tiltak også for mindre strømsterke arter enn laks, og sikker toveis fiskevandring, der også nedvandring i elver med vannkraftturbiner er viktig. Varegrinder med fluktåpninger eller «skjørt» foran vannkraftinntak har sikret god nedvandring i flere norske elver. Det er også utviklet vandringssikre vannkraftsturbiner (Arkimedes' skrue), i anlegg med lav fallhøyde.

Dersom laks eller ål kun har sikker oppvandring, men blir drept i turbiner ved nedvandring (smoltutvandring, åleutvandring), er dette svært uheldig for bestandsutviklingen.

Alternativer

Internasjonalt så er det også utviklet flere andre løsninger for å sikre fiskevandring forbi hindringer, eventuelt at flere løsninger bygges for å hjelpe ulike arter. Det finnes eksempelvis:

  • lukestyrte fiskeheiser (som heiser fisk inni et kammer)
  • fiskekanoner (jetstrøm som «skyter» fisken oppover til neste elvenivå)
  • åleledere eller «klatretau» (for ålende fisker som ål eller niøyer)
  • naturlige omløpskanalser (elveløp med lavere helning)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Belletti, Barbara med flere (2020). More than one million barriers fragment Europe's rivers. Nature 588, 436–441.
  • Direktoratet for naturforvaltning (2011). Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk (2011–2015). DN-rapport 7-2011.
  • Fjeldstad, Hans-Petter med flere (2013). Atlantic salmon fishways: The Norwegian experiences. VANN 02:2013
  • Fjeldstad, Hans-Petter med flere (2017). Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk – Kunnskapsoppdatering og mønsterpraksis. SINTEF Rapport 2017:00723.
  • Statens vegvesen (2015). Frie fiskeveger: Utbedring av vandringshinder for fisk. Statens vegvesens rapport nr. 459.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg