For laksefiskens vedkommende har kultiveringsarbeidet tidligere dreid seg om bygging av laksetrapper, klekking og utsetting av yngel på strekninger i elvene hvor laksen ikke har adgang på grunn av fosser eller demninger. Ved ukefredning, årsfredning, forbud mot visse fiskeredskaper med mer er laksefisket sterkt kontrollert og begrenset. Det er absolutt påkrevd for å hindre overbeskatning av laksebestandene.
Vassdragsreguleringer og omfattende forsuring i vassdrag, særlig i Sør-Norge, har begrenset mulighetene for godt sportsfiske og sågår medført behov for etablering av genbanker for reetablering av fiskestammer. Mange av de mest benyttede avbøtende tiltakene i norske regulerte vassdrag har vært pålegg om å sette ut settefisk (som yngel eller utvandringsferdige laksunger -smolt). Kalking av forsurede fiskevann og vassdrag utføres i stor utstrekning over store deler av landet, og har gitt betydelig sportsfiske og bedret de økologiske artene for mange ferskvannsarter som resultat.
I mange vann har det vært drevet organisert utfisking av abbor, gjedde, mort, røye med mer for å skaffe særlig ørreten bedre levekår. Det mest effektive i mindre vann med fremmede fiskearter er bruk av rotenon til fullstendig utryddelse av fiskebestandene for etterpå å reintrodusere de stedegne artene. Rotenonbehandling har også blitt gjort i mange laksevassdrag for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Balansert gjødsling av fiskevann har vært forsøkt både i Norge og i mange andre land, men resultatene har meget sjelden svart til utgiftene og samtidig medført uønskede bivirkninger. Bare i vann med uvanlig lite vanngjennomløp kan gjødsling ha sjanse til å gi økonomisk utbytte. Det viktigste ledd i arbeidet er likevel å tilpasse beskatningen til fiskebestanden i hvert enkelt av de ca. 300 000 norske vann og tjern.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.