fiskestell

Fra Norge er den første historiske beretningen om fiskekultur en runestein fra omkring år 1100 fra Gausdal. Den har innskriften Ailifr algr bar fiska i Raudsio. Før Eilifs «bæring» av fisk (ørret) til Rausjøen i Vestre Gausdal, har nok ørreten av andre blitt båret forbi stengende fosser i mange vassdrag. Antakelig ble fisken båret med oppover dalene etter hvert som bosettingen skred frem.

For laksefiskens vedkommende har kultiveringsarbeidet for en stor dreid seg om bygging av laksetrapper og klekking og utsetting av yngel på strekninger i elvene hvor laksen ikke har adgang på grunn av fosser eller demninger. Ved ukefredning, årsfredning, forbud mot visse fiskeredskaper m.m. er laksefisket sterkt kontrollert og begrenset. Det er absolutt påkrevd for å hindre overbeskatning av laksebestandene.

Vassdragsreguleringer og omfattende forsuring i vassdrag, særlig i Sør-Norge, har begrenset mulighetene for godt sportsfiske og sågår medført behov for etablering av genbanker for reetablering av fiskestammer. Mange av de mest benyttede avbøtende tiltakene i norske regulerte vassdrag har vært pålegg om å sette ut settefisk (som yngel eller utvandringsferdige laksunger - smolt). Kalking av forsurede fiskevann og vassdrag utføres i stor utstrekning over store deler av landet, og har gitt betydelig sportsfiske som resultat.

I mange vann drives organisert utfisking av abbor, gjedde, mort, røye m.m. for å skaffe ørreten bedre levekår. Det mest effektive i mindre vann med fremmede fiskearter er bruk av rotenon til fullstendig utryddelse av fiskebestandene for etterpå å reintrodusere de stedegne artene.

Balansert gjødsling av fiskevann har vært forsøkt både i Norge og i mange andre land, men resultatene har meget sjelden svart til utgiftene og samtidig medført uønskede bivirkninger . Bare i vann med uvanlig lite vanngjennomløp kan gjødsling ha sjanse til å gi økonomisk utbytte. Det viktigste ledd i arbeidet er likevel å tilpasse beskatningen til fiskebestanden i hvert enkelt av de ca. 300 000 norske vann og tjern.

Ved lakse- og innlandsfiskeloven er forholdene lagt til rette for fiskekulturarbeidet, gjennom egne forskrifter. En del av utgiftene til fiskekulturarbeidet dekkes ved fiskeravgiften, som må betales av alle personer over 16 år som vil drive fiske etter laks, sjøørret og sjørøye, men også av vannkrafteiere gjennom kultiveringspålegg for å avbøte effekter fra vannkraftutbygging.

Administrasjonen av lakse- og innlandsfisket sorterer under Miljødirektoratet. Forvaltningsansvaret er også delt med Fylkesmannen (anadrom laksefisk og sårbare bestander av innlandsfisk og fisk i regulerte vann), og fylkeskommunene (innlandsfiske).

• fiskeoppdrett
• ferskvannsfiske
• fritidsfiske

Eksterne lenker

• Lakse- og innlandsfiskloven (Lovdata)

Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. (red.) 2000: Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Landbruksforlaget.