fiskestell

Fiskestell, fiskekultur, tiltak som tar sikte på å bevare eller øke det varige utbyttet av fiske eller fiskeoppdrett. Omfatter foruten utklekking og oppdrett av fisk i fôringskasser og fiskedammer (fiskeoppdrett, dambruk) tiltak som f.eks. gjødsling av fiskevann, utsetting av yngel og settefisk, reduksjon eller utryddelse av uønskede fiskearter, bygging av fisketrapper, kontroll med vassdragsreguleringer og vassdragsforurensninger, utforming av lovbestemmelser og fiskeregler for å sikre korrekt beskatning av fiskebestandene, oppsynsarbeid osv.

Fra Norge er den første historiske beretningen om fiskekultur en runestein fra omkring år 1100 fra Gausdal. Den har innskriften Ailifr algr bar fiska i Raudsio. Før Eilifs «bæring» av fisk (ørret) til Rausjøen i Vestre Gausdal, har nok ørreten av andre blitt båret forbi stengende fosser i mange vassdrag. Antakelig ble fisken båret med oppover dalene etter hvert som bosettingen skred frem.

For laksefiskets vedkommende består kulturarbeidet for en stor del i bygging av laksetrapper og klekking og utsetting av yngel på strekninger i elvene hvor laksen ikke har adgang på grunn av fosser eller demninger. Ved ukefredning, årsfredning, forbud mot visse fiskeredskaper m.m. er laksefisket sterkt kontrollert og begrenset. Det er absolutt påkrevd for å hindre overbeskatning og reduksjon av laksebestanden.

Vassdragsreguleringer og tiltagende surhet i vassdrag, særlig i Sør-Norge, har begrenset mulighetene for godt sportsfiske. Mange reguleringstiltak i norske vassdrag er imidlertid pålagt å sette ut utvandringsferdige laksunger (smolt). Kalking av forsurede fiskevann og vassdrag utføres i stor utstrekning over store deler av landet.

I mange vann drives organisert oppfisking av abbor, gjedde, mort, røye m.m. for å skaffe ørreten bedre levekår. Det mest effektive i mindre vann er å bruke en fiskegift (rotenon) til fullstendig utryddelse av fiskebestanden så man etterpå kan sette inn den art man ønsker.

Gjødsling av fiskevann har vært forsøkt både i Norge og i mange andre land, men resultatene har meget sjelden svart til utgiftene. Bare i vann med uvanlig lite vanngjennomløp kan gjødsling ha sjanse til å gi økonomisk utbytte. Det viktigste ledd i arbeidet er likevel å tilpasse beskatningen til fiskebestanden i hvert enkelt av de ca. 300 000 norske vann og tjern.

Ved lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk er forholdene lagt godt til rette for fiskekulturarbeidet. En del av utgiftene til fiskekulturarbeidet dekkes ved fiskeravgiften, som må betales av alle personer over 16 år som vil drive fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. Administrasjonen av lakse- og innlandsfisket sorterer under Direktoratet for naturforvaltning.

Se også fiskeoppdrett.

• Lakse- og innlandsfiskloven (Lovdata)