Europas lengste elver ligger i Øst-Europa, og den lengste elven regnes for å være Volga, som er cirka 3700 kilometer lang. Volga har sitt utspring i Valdajhøydene, vest i Russland, og renner ut i Det kaspiske hav der den bygger ut et stort delta.
Volga er den lengste elven i Europa.
Donau er Europas nest lengste elv og renner gjennom fire hovedsteder: Budapest, Wien, Beograd og Bratislava.
Lars Mæhlum.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Ural regnes noen ganger som grensen mellom Europa og Asia.
Elvens lengde
Lengden til en elv måles langs elven fra det stedet elven renner ut i havet (munningen) til det punktet i elvens nedbørsfelt som er lengst borte fra munningen (kilden). Lengden måles normalt langs midtlinjen i elven gjennom alle svinger og innsjøer.
Elvens nedbørsfelt er området der nedbøren som faller har avrenning til det samme vassdraget og renner ut i havet gjennom den samme elvemunningen.
Liste over Europas lengste elver
Variasjoner i målemetoder, hvor detaljerte kart man har, og hvor hurtig landskapet forandrer seg gjør det vanskelig å direkte sammenligne lengden på ulike elver. Rekkefølgen, nedbørsfeltene og tallene i tabellen under kan derfor avvike noe fra andre oppslagsverk.
| Elv | Lengde (km) | Nedbørfelt (km2) |
|---|---|---|
| Volga | 3685 | 1 380 000 |
| Donau | 2850 | 816 000 |
| Ural | 2534 | 220 000 |
| Dnipro | 2201 | 504 000 |
| Don | 1870 | 422 000 |
| Petsjora | 1809 | 322 000 |
| Dnestr | 1352 | 72 100 |
| Nord-Dvina | 1302 | 357 000 |
| Rhinen | 1230 | 252 000 |
| Elben | 1165 | 144 000 |
| Wisla | 1068 | 194 000 |
| Daugava | 1020 | 87 900 |
| Tajo | 1007 | 81 600 |
| Loire | 1006 | 117 000 |
Måling
Selv med svært detaljerte kart kan det være vanskelig å måle den eksakte lengden på en elv.
I hovedsak dreier dette seg om hvilke sidevassdrag som regnes som en del av vassdraget, og usikkerheter rundt punktet som ligger lengst fra elvens munning avhengig av hvilke sidevassdrag man inkluderer.
I tillegg er det slik at kystlinjer forandrer seg over tid, noe som kan ha betydning for hvilket punkt som regnes som elvens munning. Kystlinjen kan bygges ut ved hjelp av sedimentene som transporteres av elven selv, eller kysten kan eroderes av bølgene fra havet. På elvedeltaet er det også vanlig at elven deler seg i flere elveløp, og elven ha flere punkter der den møter havet.
Mellom kilden og munningen samles små elveløp gradvis sammen og danner større elveløp. Mange steder på veien deler elven seg i flere løp, og over tid vil størrelsen på svingene i elven forandre seg. For eksempel vil en meandrerende elv lage stadig større svinger helt til svingen avsnøres og danner er kroksjø. På den måten blir meanderelven i et slikt område gradvis lenger til den plutselig reduseres i lengde.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.