klimatilpasning

Å forebygge eller forberede seg på flom kan være eksempel på klimatilpasning. Bildet viser flom i Nidelva i Arendal, 17. september 2015.
Flom i Arendal
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Klimatilpasning er å ruste seg mot endringer i værrelatert risiko knyttet opp mot klimaendringer.

Faktaboks

Også kjent som

klimatilpassing

Klimatilpasning innebærer en risikovurdering, planlegging, og iverksetting av tiltak som gjør samfunnet mindre sårbart overfor farlig vær og meteorologirelaterte naturskader og naturkatastrofer.

Eksempler kan være å sikre infrastruktur ved å dimensjonere for mer nedbør og vind, forebygge flom, rassikring, planlegge for nye skadedyrarter eller sykdom, bevare nøkkelarter i økosystem, planer for å sikre matsikkerhet og kraftproduksjon, økt mangfold innen turistnæringen for å gjøre den mindre avhengig av vær, spre risiko gjennom forsikringsordninger, og gjennom bistand og internasjonalt samarbeid. Værvarsling er også en viktig form for klimatilpasning.

Formål

Et resultat av en vellykket klimatilpasning er at katastrofer forbundet med vær og klima ikke kommer helt overraskende på men inntreffer som en kalkulert risiko. I en ideell verden burde man ha en komplett beskrivelse av risiko forbundet med ulike meteorologiske forhold. Inndirekte ringvirkninger, derimot, kan være vanskligere å få en god oversikt over. Risiko er sannsynlighet for at en hendelse inntreffer multiplisert med konsekvensen. En optimal klimatilpasning tilsier at den totale kostnaden av skade og forebygging for samfunnet over tid er så lavt som mulig.

Direkte og indirekte konsekvenser

Konsekvensene av klimaendringene er både direkte og indirekte. De direkte konsekvensene omfatter endringer i lokal værstatistikk, som mer nedbør, høyere temperatur og mindre snø. Indirekte konsekvenser innebærer en årsakskjede hvor endret værstatistikk i andre deler av verden får samfunnsmessigst og økonomisk betydning. For eksempel kan havnivåstigning eller tørke starte en folkevandring, sviktende avlinger påvirke handel, eller epidemier spre seg.

Avtaler og regler

Bedre klimatilpasning er et av hovedmålene i klimapolitikken, ved siden av arbeidet for å begrense klimaendringene gjennom reduserte klimagassutslipp. Parisavtalen slår fast at klimatilpasning er en global utfordring som alle medlemsland må bidra til.

I Norge ligger ansvaret for klimatilpasning under NVE og Miljødirektoratet, men involverer også DSB, NGI, Meteorologisk institutt, fylkene og kommunene. Klimaloven pålegger Regjeringen å avgi en årlig rapport til Stortinget om arbeidet med klimatilpasning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg