emir

Emir er brukt som tittel, med ulik betydning, i flere muslimske land. Tittelen forstås i dag mest som hersker over et land; et emirat. Flere stater har vært, eller er fortsatt, emirater, med en emir som statsoverhode. Andre betydninger kan være fyrste, prins og kronprins, eller befalingsmann. I dag er emir den offisielle tittel for statsoverhodene i De forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar.

Faktaboks

uttale:
emˈir
etymologi:
arabisk amir, flertall umara

Ordet er brukt både på arabisk og persisk. På arabisk betyr det egentlig befalingsmann eller kommandør (militær leder). Det ble først benyttet som tittel for å ære etterkommere etter profeten Muhammed; senere av ledere i islamske stater. Den annen kalif, Omar, tok tittelen amir al-muminin, «de troendes fyrste», i egenskap av hærfører for de muslimske armeer. Tittelen ble så videreført av abbasidene og omayyadene, i deres kalifater. Øverstkommanderende for Bagdad-kalifens tyrkiske livvakt, brukte på 900-tallet tittelen amir al-umara, «befalingsmennenes befalingsmann». Denne ble overtatt da de persiske buwayhidene sikret seg formynderskapet over kalifene i 945.

Emir er av enkelte grupper også brukt i andre sammenhenger, eksempelvis på høvdinger hos beduiner og for adelsmenn så vel som tjenestemenn i Det osmanske riket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg