Saint Vincent og Grenadinene, øystat i Karibia. Landet ligger i den sørlige del av De små Antiller (Windward Islands). Det består av hovedøya Saint Vincent og en gruppe mindre øyer, de nordlige Grenadinene, sør for Saint Vincent. Nærmeste nabostater er Saint Lucia i nord, Barbados i øst og Grenada i sør. De viktigste av de mindre øyene er Bequia, Canouan, Mustique og Mayreau.

Landet var en britisk koloni til 1979. Turisme er viktigste næringsvei. Hovedstad er Kingstown.

Saint Vincent har navn etter den spanske helgen St. Vincent av Saragossa (Zaragoza) og ble navngitt av Kristoffer Columbus (1498); han oppdaget Saint Vincent på helgenens dag 22. januar. Grenadinene er av spansk: granada, ’granateple’.

Nasjonalsang er ’Saint Vincent, Land so Beautiful’, ’Saint Vincent, du vakre land’.

Øyene er oppbygd av vulkanske bergarter. Saint Vincent, som er 29 kilometer lang og har en største bredde på 20 kilometer, har tett skogdekte fjell nord-sør; disse er oppdelt av mange korte vassdrag. Høyeste punkt er Mt. Soufrière, 1234 meter over havet. Denne vulkanen er fremdeles aktiv og hadde ødeleggende utbrudd i 1812, 1902 og 1979. Kysten, som er 84 kilometer lang, har lavland. Det er mange svarte vulkanske sandstrender (på Saint Vincent) og hvite sandstrender (på Grenadinene) med korallrev utenfor.

Omkring 69 prosent av landarealet er skogdekt og det er et stort antall arter av blomsterplanter. Kokospalme og mer typisk koralløy-vegetasjon finnes langs kysten av Saint Vincent og på Grenadinene.

Det er 1 endemisk (stedegen) pattedyrart, en flaggermus, og flere hvalarter utenfor kystene. På Saint Vincent lever landets nasjonalfugl, den truede Saint Vincent-papegøyen, og flere andre endemiske fuglearter. Av reptiler kan nevnes Cooks treboa, anoler og gekkoer. Saint Vincent-frosken er endemisk. Ved kystene finnes flere arter av havskilpadder. Det er mer enn 100 billearter på Saint Vincent.

Klimaet er tropisk med små temperaturvariasjoner gjennom året. Temperaturene i Kingstown varierer fra 18 til 32 º; den årlige gjennomsnittstemperaturen er 26,7 ºC. I fjellene kan årsnedbøren nå opp i omkring 3800 millimeter årlig; ved kysten faller cirka 1500 millimeter nedbør. Det er mest nedbør på St. Vincents’ østside. Saint Vincent og Grenadinene ligger i nordøstpassasjen. Tørketid er januar-mai, regntid mai/juni-september. Orkaner inntreffer av og til mellom juni og november.

De fleste innbyggerne er av afrikansk opprinnelse (66 prosent). En del er av østindisk (6 prosent), europeisk (4 prosent) og karibisk opprinnelse (2 prosent). Størstedelen av bosetningen lever langs kysten av Saint Vincent som har høy befolkningstetthet. Litt over halvparten av befolkningen er urban og noe over en fjerdedel bor i Kingstown.

Grenadinene er sparsomt befolket og mange av øyene er ubebodde. Landet har en sterk befolkningsøkning som modereres av emigrasjon.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 77,13 år for kvinner og 73,11 år for menn (2015).

75 prosent av innbyggerne er protestanter; 47 prosent er anglikanere og 28 prosent metodister. Romersk-katolikker utgjør 13 prosent. Andre er blant annet syvendedags adventister og hinduer.

Engelsk er offisielt språk. Fransk kreolspråk (vincentiansk kreolsk) er i tillegg til engelsk utbredt som talespråk.

Saint Vincent og Grenadinene er et parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig monarki med den britiske monark som statsoverhode. Hun er representert av en generalguvernør som har en regjering ved sin side. Nasjonalforsamlingen, House of Assembly, har 21 representanter hvorav 15 er valgte representanter fra énpersonkretser i allmenne valg og 6 er senatorer utvalgt av generalguvernøren. Valgperioden er 5 år.

Administrativt er landet inndelt i 6 parishes (prestegjeld).

Saint Vincent og Grenadinene er medlem av FN og flere av FNs særorganisasjoner samt blant annet av Verdens Helseorganisasjon, CARICOM og OAS.

De eldste kjente innbyggere er arawak-indianere som innvandret fra Sør-Amerika. Karibiske indianere tok kontroll over øyene og var der da Kristoffer Columbus kom til Saint Vincent i 1498. De første afrikanske slavene ankom i 1673. Befolkningen gjorde så sterk motstand mot europeerne, spesielt franskmenn og briter, at nybyggerne ikke fikk varig fotfeste før på 1700-tallet; i 1773 ble britisk overhøyhet anerkjent.

I 1779 ble Saint Vincent erobret av franskmennene, men ble britisk igjen i 1783. Kariberne assistert av franskmenn gjorde opprør i 1795, men dette ble slått ned året etter; de fleste kariberne ble deportert til Bahía-øyene ved Honduras. Den opprinnelige befolkningen ble ytterligere redusert ved vulkanutbrudd i 1812 og 1902.

Slavefrigjøringen i 1834 svekket Saint Vincent og Grenadinenes arbeidsstyrke og portugisiske og østindiske arbeidere ble innført mot slutten av 1800-tallet. En økonomisk depresjon med prisfall på sukker rammet landet mot slutten av århundret. En orkan i 1898 og vulkanutbruddet i 1902, da en stor del av befolkningen omkom, hemmet økonomisk gjenreisning. Saint Vincent og Grenadinene var av liten økonomisk betydning for den britiske kolonimakten.

Frem til 1959 ble Saint Vinvent og Grenadinene administrert av guvernøren på Windward Islands. Øyene var medlem av Den vestindiske konføderasjonen 1958-1962, med indre selvstyre og en ny grunnlov siden 1960. I 1969 ble Saint Vincent og Grenandinene en selvstyrt stat assosiert med Storbritannia, som beholdt ansvaret for forsvaret og utenrikspolitikken, og ble sammen med de nordlige Grenadinene en uavhengig stat i 1979. Samme år ble Saint Lucia rammet av et nytt vulkanutbrudd som la halvparten av dyrkingsarealet under aske; året etter bidro orkanen Allan til ytterligere ødeleggelser; i 1986 ble landet rammet av en ny ødeleggende orkan. Stengningen av landets sukkerindustri i 1985 medførte store økonomiske problemer.

Naturkatastrofene har ført til at Saint Vincent og Grenadinene er den fattigste av de små statene i Karibia; også turistnæringen opplevde tilbakegang på 1990-tallet. Den høye arbeidsledigheten gjør landet avhengig av utviklingshjelp. I senere år har investorer styrket turistnæringen.

Økonomien i saint Vincent og Grenadinene baserer seg på jordbruk, lettindustri og turisme. Jordbruk står for 7,5 prosent av BNP (The World Factbook 2014) og bananer er viktigste jordbruksprodukt. Saint Vincent og Grenadinene er verdens største eksportør av arrowrot. Det dyrkes også blant annet kokosnøtter, søtpoteter, kryddere og grønnsaker, og det er et beskjedent antall kveg, svin og sauer. Det lokale fisket er beskjedent.

Industri utgjør 17,9 prosent av BNP (2014) og produserer foredlede jordbruksprodukter, meierivarer og rom samt produksjon av blant annet konfeksjon, dykkerdrakter, elektriske komponenter og møbler.

Tjenesteytende næringer, spesielt turisme, står for 74,6 prosent av BNP (2014), men har mindre betydning enn i de fleste andre karibiske stater. Turisme leverer mye utenlandsk kapital; yacht-og cruiseturismen er viktigst.

Barna går i 7-årig barneskole fra de er 5 år, og videregående skole er 5-årig (3 + 2 år). St. Vincent and the Grenadines Community College (SVGCC) tilbyr høyere utdannelse og The University of the West Indies, Open Cambus, gir online-utdannelse. Det er flere medisinske colleger på St. Vincent.

Det finnes 1 dagsavis og flere ukeaviser.

Den statlige kringkastingsvirksomheten heter National Broadcasting of Saint Vincent and The Grenadines (SVG). Den eier den kommersielle fjernsynsstasjonen SVGTV; denne dekker også Frenada og Saint Lucia. SVG eier også Hitz 103.7 og Ezee Radio. Det er 12 FM-radiostasjoner. Fjernsyn fra Barbados tas inn på enkelte deler av øyene.

Populærmusikk omfatter big drum, calypso, gospel, reggae, soca og steelpan. String band, kvadrile og bélè-musikk er også populære.

Jazzmusikeren og poeten Shake Keane (1927-1997) er den mest kjente av få forfattere.

Cricket og fotball er de mest populære sportsgrenene.

Den norske ambassade i København er sideakkreditert il Saint Vincent og Grenadinene. Landets ambassade i London er sideakkreditert til Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.