habitatfragmentering

Habitatfragmentering kan også gjøre at enkelte arter favoriseres og dermed faktisk føre til lokalt økt biologisk mangfold, men det innebærer som oftest at opprinnelige eller stedegne arter kan forsvinne eller desimeres.

Tap av egnede levesteder kan ha spesielt alvorlige konsekvenser for arter som er tilpasset til å leve i spesielle miljøer, såkalte spesialister. Det finnes for eksempel arter i en skog som ikke trives i skogkanten, og som vil forsvinne hvis områdene med sammenhengende skog blir for små. Området kan bli rikere på arter som trives i kantene, for eksempel hvithalehjorten, som liker å spise krattet som dannes i skogkanter.

Barrierer kan helt eller delvis forhindrer arter i å fullføre sin livssyklus. For eksempel kan bygging av en dam forhindre langtvandrende fiskearter fra å nå gyteområder.

I de mest ekstreme tilfellene av habitatfragmentering vil bestandene som finnes i de ulike fragmentene bli helt isolert fra hverandre og ikke lenger kunne pare seg. Det vil dermed oppstå flere, men mindre bestander som ikke utveksler gener. Mindre bestander vil være mer utsatt for tilfeldige endringer i den genetiske sammensetningen over tid, også kalt genetisk drift. Små bestander vil også ofte få lavere genetisk variasjon. Dette kan føre til at de vil være mindre tilpasningsdyktige ved miljøendringer, og kan i noen tilfeller resultere i uheldige effekter av innavl.

Det er derfor mer vanlig at man fokuserer på forvaltning av utvalgte arter, og dette kan likevel ha betydning også for andre organismer som finnes i det samme området. Eksempeler på dette kan være å etablere faunapassasjer som naturbroer over veier/toglinjer eller amfibietunneler, viltunderganger, som sikrer viktige økologiske sammenhengende leveområdene til bestander av vilt, eller fiskepassasjer forbi barrierer fra vannkraftdemninger.

Det regnes som god praksis å etablere grøntkorridorer eller faunapassasjer i terrenget der

• arealinngrep berører leveområder for arter som er spesielt sårbare overfor barrierer/trafikkdød
• vegen krysser viktig regional grøntstruktur vei/jernbane krysser viktige vilttrekk
• vegen skjærer gjennom områder med verdifulle habitater, dyresamfunn eller arter.
• vegen er inngjerdet over lengre strekninger.

I tilfeller med ekstrem isolasjon mellom bestander kan flytting og utsetting av individer gjennomføres for å motvirke innavl og lokal utryddelse, eller sikre at oppvekstområdet utvide.