sluse (vannvei)

Kammeret, også kalt bassenget, har åpninger i hver ende som kan stenges av. Hvis et fartøy for eksempel skal opp en kanal, vil den øvre enden være stengt når båten går inn i kammeret. Porten i nedre del av kammeret stenges av, og små luker i den øvre porten åpnes slik at vann fyller kammeret, og fartøyet heves med den økende vannstanden. Kammeret vil til slutt ha samme nivå som det øvre nivået i kanalen eller vassdraget, og fartøyet kan gå videre. Denne prosessen gjøres motsatt når en båt skal ned igjen.

Metoder for å kontrollere vannstand og manipulere bevegelsene til vannet har vært i bruk siden jordbruksrevolusjonen. Vassdrag ble ofte demmet opp innover i landet slik at grunnene før stryk eller fall og liknende ble dype nok til at båter kunne føres langs hele elven. Dette delte riktig nok elven inn i ulike sektorer, men uten mulighet for å flytte båten mellom sektorene med mindre man dro båten på land.

Teknikken med å føre farkoster opp og ned ulike vannlag gjennom vannet ble først tatt i bruk i oldtidens Kina, og senere i middelalderens Europa. De tidligste konstruksjonene var springsluser, som innebar at en demning kunne åpnes på midten slik at vann fosset ut. I denne strømmen med vann kunne båter trekkes med håndmakt, hester eller gangspill gjennom demningen til det neste nivået. Under Song-dynastiet, og i Nederland på 1300-tallet, ble disse springdemningene videreutviklet med kammer som kapslet inn nedsiden av demningen med en port i enden, slik en tradisjonell sluse er i dag.

Sluser har en sentral plass i historien om vannveiers betydning for enkeltstater. Ved å kontrollere transport i vassdrag og bygge ut kanaler med sluseanlegg, fikk spesielt England og Nederland på plass en effektiv infrastruktur lenge før jernbane og vei ble utviklet. Dette medførte at transport av varer og gods til kysten, og videre til handelsflåtene, ble enklere.

Sluseanlegg er omfattende på verdensbasis og forbindes vanligvis med kanalsystem. Det benyttes også sluser på de store europeiske elvene som har mye skipstransport med elvebåter. Blant de mest kjente sluseanleggene er Panamakanalen, kanalene i Storbritannia, Kieldrecht- og Berendrecht-slusene i Belgia og Beijing-Hangzhou-kanalen i Kina. Nederland har noen saltvannssluser langs kysten for å utlikne forskjellen mellom de lavereliggende områdene innenlands.

I Norge er slusene i Telemarkskanalen fra Skien og opp til innsjøen Bandak i Tokke kommune mest kjent, i tillegg til slusene tilknyttet Haldenkanalen. Lindås sluser og Skjoldastraumen sluser er de to eneste saltvannsslusene i Norge og regulerer strømforholdene for båttrafikken.

I tillegg kommer Sootkanalen, som består av 15 sluser mellom Eidskog og Høland til fløting av tømmer, men denne kanalen er ikke lenger i bruk.

• havn
• skipsfart
• kanal