sluse - vannvei

Et skip sluses ned etter å ha entret kammeret. Portene lukkes og vann tømmes fra kammeret til skipet er på det nedre nivået, deretter åpnes nedre port.

Av /Store norske leksikon ※.

Sluse er et mindre kammer som kan lukkes for å endre vannstanden i deler av elver og kanaler med ulik høyde i vannlaget. Sluser blir brukt for å heve og senke båter, lektere, eller tømmer mellom de to vannområdene.

Faktaboks

etymologi:
av middelalderlatin exclusa, 'stenge ute'

Sluser gjør det mulig å føre båter opp vassdrag innover i landet, eller ved å bygge kanaler oppover i terrenget med ulike høydenivå. I tillegg er sluser viktige i farvann med mye strøm, der et sluseanlegg kan stenge av for strømmen når et fartøy går inn i kammeret.

Virkemåte

Kammeret, også kalt bassenget, har åpninger i hver ende som kan stenges av. Hvis et fartøy for eksempel skal opp en kanal, vil den øvre enden være stengt når båten går inn i kammeret. Porten i nedre del av kammeret stenges av, og små luker i den øvre porten åpnes slik at vann fyller kammeret og fartøyet heves med den økende vannstanden. Kammeret vil til slutt ha samme nivå som det øvre nivået i kanalen eller vassdraget, og fartøyet kan gå videre. Denne prosessen gjøres motsatt hvis en båt skal ned igjen.

Historie

Tidligere springsluse, før slusekammeret ble utviklet. Båtene måtte surfe ned på strømmen, eller hales opp.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Metoder for å kontrollere vannstand og manipulere bevegelsene til vannet har vært i bruk siden jordbruksrevolusjonen. Vassdrag ble ofte demmet opp innover i landet, slik at grunnene før stryk eller fall og liknende ble dype nok til at båter kunne føres langs hele elven. Dette delte riktig nok elven inn i ulike sektorer uten mulighet for å flytte båten mellom sektorene, med mindre man dro båten på land.

Derimot var teknikken med å føre farkoster opp og ned ulike vannlag gjennom vannet først brukt i oldtidens Kina, og senere middelalderens Europa. De tidligste konstruksjonene var springsluser, som innebar at en demning kunne åpnes på midten slik at vann fosset ut. I denne strømmen med vann kunne båter trekkes med håndmakt, hester eller gangspill gjennom demningen til det neste nivået. Under Song-dynastiet, og i Nederland på 1300-tallet, ble disse springdemningene videreutviklet med kammer som kapslet inn nedsiden av demningen med en port i enden, slik en tradisjonell sluse er i dag.

Sluser har en sentral plass i historien om vannveiers betydning for enkeltstater. Ved å kontrollere transport i vassdrag og bygge ut kanaler med sluseanlegg, fikk spesielt England og Nederland på plass en effektiv infrastruktur lenge før jernbane og vei ble utviklet. Dette medførte at transport av varer og gods til kysten, og videre til handelsflåtene, ble enklere.

Sluser i dag

S/Y Windstar på vei ned en sluse i Panamakanalen
S/Y Windstar, Panama
Av .

Sluseanlegg er omfattende på verdensbasis og forbindes vanligvis med kanalsystem. Det benyttes også sluser på de store europeiske elvene som har mye skipstransport med elvebåter. Blant de mest kjente sluseanleggene er Panamakanalen, kanalene i Storbritannia, Kieldrecht- og Berendrecht-slusene i Belgia og Beijing-Hangzhou-kanalen. Nederland har noen saltvannssluser langs kysten for å utlikne forskjellen mellom de lavereliggende områdene innenlands.

I Norge er slusene i Telemarkskanalen fra Skien og opp til innsjøen Bandak i Tokke kommune mest kjent, i tillegg til slusene tilknyttet Haldenkanalen. Lindås sluser og Skjoldastraumen sluser er de to eneste saltvannsslusene i Norge og regulerer strømforholdene for båttrafikken.

Sluser i Norge

Vrangfoss sluser i Telemarkskanalen
Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0
Slusene i Skjoldastraumen hever ikke fartøyet, men begrenser strømmen i fjorden.
Skjoldastraumen sluser
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Vassdrag Sluser
Arendalsvassdraget Storstraum
Haldenkanalen Ørje
Haldenkanalen Strømsfoss
Haldenkanalen Brekke
Skjoldafjorden Skjoldastraumen
Spjotøystraumen Lindås
Telemarkskanalen Eidsfoss
Telemarkskanalen Hogga
Telemarkskanalen Kjeldal
Telemarkskanalen Lunde
Telemarkskanalen Løveid
Telemarkskanalen Skien
Telemarkskanalen Ulefoss
Telemarkskanalen Vrangfoss
Vormavassdraget Svanfoss

I tillegg kommer Sootkanalen, som består av 15 sluser mellom Eidskog og Høland til fløting av tømmer, men denne kanalen er ikke lengre i bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg