Gudbrandsdalslågen er ei elv som renner gjennom Gudbrandsdalen i hele dalens lengde fra Lesjaskogsvatnet (611 moh.) til Mjøsa (123,2–119,6 moh.). Gudbrandsdalslågen med sideelver utgjør sammen med Mjøsa og Vorma et sidevassdrag til Glomma med et nedbørfelt på 17 509 km². Lengden er 202 kilometer til Mjøsa, 349 kilometer til sammenløpet med Glomma.
Gudbrandsdalslågen
Gudbrandsdalslågen. Flyfoto tatt sørover dalen ved Hundorp, i det fjerne skimtes Ringebu. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Gudbrandsdalslågen ved sammenløpet med Otta. Otta fører store mengder breslam, som gir vatnet en blågrønn farge. Kontrasten til Lågen ses tydelig ved elvemøtet.
Elva veksler mellom stille partier på vide elvesletter og stryk gjennom trange dalklyper. Rosten på grensen mellom Sel og Dovre kommune.
Elveløpet
Gudbrandsdalslågen har sitt utspring i Lesjaskogsvatnet. Fra vest tar den opp sideelver fra fjellområder, blant annet fra Jotunheimen, og fører smeltevann fra mange breer. Dette gir elva dens karakteristiske grønnfarge, og er også årsak til en forholdsvis stor vannføring hele sommeren. De viktigste tilløp fra vest er Otta, Sjoa, Vinstra og Gausa, fra øst Jora, Ula, Frya, Tromsa og Mesna.
Tilløpene fra vest gir store kraftmengder, og størsteparten av de totalt 1222 MW i maskininstallasjon og 5093 GWh i midlere årsproduksjon (2023) som er utbygd i vassdraget (inkludert vassdraget ned til elvemøtet med Glomma i Nes), stammer herfra.
Ved Sel renner Lågen gjennom Selsmyrene, en nesten ti kilometer lang, flat strekning hvor store jordbruksarealer er innvunnet blant annet ved forbygninger langs Lågen og ved tiltak i sideelva Ula fra øst. Hovedelva har lite fallstrekninger og få store fosser; Harpefossen, Hunderfossen og Einsbyfallene har alle en fallhøyde på 7–15 meter. På grensa mellom Ringebu og Øyer utvider elveløpet seg til den smale innsjøen Losna.
Lågendeltaet er et av Norges største innlandsdelta. Deltaet ble vernet i 1990 for å bevare våtmarksområdet i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv.
Flom
Den største kjente flommen i Lågen er Storofsen i 1789. Denne flommen raserte mange gårder og førte til utflytting, både fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, blant annet til Målselvdalen i Troms. Storflom har det også vært senere, på forsommeren 1995 gjorde «Vesleofsen» store ødeleggelser blant annet på Tretten, der Moksa fant nytt løp. I Losna har vannføringen kun vært høyere én gang (1938) i løpet av de siste hundre årene.
Næringsvirksomhet
I den nedre delen av Gudbrandsdalslågen drives om høsten notfiske etter lagesild. Tømmerfløting drives ikke lenger i Gudbrandsdalslågen.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Oppland
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.