Gudbrandsdalslågen

Gudbrandsdalslågen har sitt utspring i Lesjaskogsvatnet. Fra vest tar den opp sideelver fra fjellområder, blant annet fra Jotunheimen, og fører smeltevann fra mange breer. Dette gir elva dens karakteristiske grønnfarge, og er også årsak til en forholdsvis stor vannføring hele sommeren. De viktigste tilløp fra vest er Otta, Sjoa, Vinstra og Gausa, fra øst Jora, Ula, Frya, Tromsa og Mesna (like ved utløpet i Mjøsa).

Tilløpene fra vest gir store kraftmengder, og størsteparten av de totalt cirka 1125 MW i maskininstallasjon og 4684 GWh i midlere årsproduksjon som er utbygd i vassdraget (inkludert vassdraget ned til elvemøtet med Glomma i Nes), stammer herfra.

Ved Sel renner Lågen gjennom Selsmyrene, en nesten ti kilometer lang, flat strekning hvor store jordbruksarealer er innvunnet blant annet ved forbygninger langs Lågen og ved tiltak i sideelva Ula fra øst. Hovedelva har lite fallstrekninger og få naturlige, store fosser – Harpefossen, Hunderfossen og Einsbyfallene har alle en fallhøyde på 7–15 meter. På grensa mellom Ringebu og Øyer utvider elveløpet seg til den smale innsjøen Losna.

Den største kjente flommen i Lågen er Storofsen i 1789. Denne flommen raserte mange gårder og førte til utflytting, både fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, blant annet til Målselvdalen i Troms. Storflom har det også vært senere, på forsommeren 1995 gjorde «Vesleofsen» store ødeleggelser blant annet på Tretten, der Moksa fant nytt løp. I Losna har vannføringen kun vært høyere én gang (1938) i løpet av de siste hundre år.

I den nedre delen av Gudbrandsdalslågen drives om høsten notfiske etter lagesild. Tømmerfløting drives ikke lenger i Gudbrandsdalslågen.

• Gudbrandsdalen
• Oppland
• Norges lengste elver