Gudbrandsdalslågen

Gudbrandsdalslågen, elv som renner gjennom Gudbrandsdalen i hele dens lengde fra Lesjaskogsvatnet (611 moh.) til Mjøsa (123,2–119,6 moh.). Gudbrandsdalslågen med sideelver utgjør sammen med Mjøsa og Vorma et sidevassdrag til Glomma med et nedbørfelt på 17 509 km²; lengden er 202 km til Mjøsa, 349 km til sammenløpet med Glomma.

Elveløpet. Gudbrandsdalslågen har sitt utspring i Lesjaskogsvatnet. Fra vest tar den opp sideelver fra fjellområder, bl.a. Jotunheimen, og fører smeltevann fra mange breer. Dette gir elven dens karakteristiske grønnfarge og er også årsak til en forholdsvis stor vannføring hele sommeren. De viktigste tilløp fra vest er Otta, Sjoa, Vinstra og Gausa, fra øst Jora, Ula, Frya, Tromsa og Mesna (like ved utløpet i Mjøsa). Tilløpene fra vest gir store kraftmengder og størsteparten av de totalt ca. 807 MW som er utbygd i vassdraget, stammer herfra (se også Glomma). Ved Sel renner Lågen gjennom Selsmyrene, en nesten 10 km lang, flat strekning hvor store jordbruksarealer er innvunnet bl.a. ved forbygninger langs Lågen og ved tiltak i sideelven Ula. Hovedelven har lite fallstrekninger og få naturlige, store fosser – Harpefossen, Hunderfossen og Einsbyfallene har alle en fallhøyde på 7–15 m. På grensen mellom Ringebu og Øyer utvider elveløpet seg til den smale innsjøen Losna.

Flom. Den største kjente flom er Storofsen i 1789. Denne flommen raserte mange gårder og førte til utflytting, både fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, bl.a til Målselvdalen i Troms. Storflom har det også vært senere, på forsommeren 1995 gjorde «Vesleofsen» store ødeleggelser bl.a på Tretten, der Moksa fant nytt løp. I Losna har vannføringen kun vært høyere én gang (1938) i løpet av de siste 100 år.

Næringsvirksomhet. I den nedre del av Gudbrandsdalslågen drives om høsten notfiske etter lagesild. Tømmerfløtning drives ikke lenger i Gudbrandsdalslågen.

Navnet Lågen (Laugen, Logen) kommer av norrønt lǫgr, 'vann'.