Gudbrandsdalslågen

Gudbrandsdalslågen. Flyfoto tatt sørover dalen ved Hundorp, i det fjerne skimtes Ringebu. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Gudbrandsdalslågen ved sammenløpet med Otta. Otta fører store mengder breslam, som gir vatnet en blågrønn farge. Kontrasten til Lågen ses tydelig ved elvemøtet.
Otta
Elva veksler mellom stille partier på vide elvesletter og stryk gjennom trange dalklyper. Rosten på grensen mellom Sel og Dovre kommune.
Rosten

Gudbrandsdalslågen, elv som renner gjennom Gudbrandsdalen i hele dens lengde fra Lesjaskogsvatnet (611 moh.) til Mjøsa (123,2–119,6 moh.). Gudbrandsdalslågen med sideelver utgjør sammen med Mjøsa og Vorma et sidevassdrag til Glomma med et nedbørfelt på 17 509 km², lengden er 202 kilometer til Mjøsa, 349 kilometer til sammenløpet med Glomma.

Faktaboks

etymologi:
av norrønt lǫgr, ‘vann’
også kjent som:
Lågen

Elveløpet

Gudbrandsdalslågen har sitt utspring i Lesjaskogsvatnet. Fra vest tar den opp sideelver fra fjellområder, blant annet Jotunheimen, og fører smeltevann fra mange breer. Dette gir elva dens karakteristiske grønnfarge, og er også årsak til en forholdsvis stor vannføring hele sommeren. De viktigste tilløp fra vest er Otta, Sjoa, Vinstra og Gausa, fra øst Jora, Ula, Frya, Tromsa og Mesna (like ved utløpet i Mjøsa). Tilløpene fra vest gir store kraftmengder, og størsteparten av de totalt cirka 807 MW som er utbygd i vassdraget, stammer herfra. Ved Sel renner Lågen gjennom Selsmyrene, en nesten ti kilometer lang, flat strekning hvor store jordbruksarealer er innvunnet blant annet ved forbygninger langs Lågen og ved tiltak i sideelva Ula. Hovedelva har lite fallstrekninger og få naturlige, store fosser – Harpefossen, Hunderfossen og Einsbyfallene har alle en fallhøyde på 7–15 meter. På grensa mellom Ringebu og Øyer utvider elveløpet seg til den smale innsjøen Losna.

Flom

Den største kjente flommen i Lågen er Storofsen i 1789. Denne flommen raserte mange gårder og førte til utflytting, både fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, blant annet til Målselvdalen i Troms. Storflom har det også vært senere, på forsommeren 1995 gjorde «Vesleofsen» store ødeleggelser blant annet på Tretten, der Moksa fant nytt løp. I Losna har vannføringen kun vært høyere én gang (1938) i løpet av de siste hundre år.

Næringsvirksomhet

I den nedre delen av Gudbrandsdalslågen drives om høsten notfiske etter lagesild. Tømmerfløting drives ikke lenger i Gudbrandsdalslågen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg