Vefsna, elv i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner, Nordland, kommer fra Simskardvatnet (877 moh.) i Børgefjell og munner i botnen av Vefsnfjorden ved Mosjøen; lengde 163 km og nedbørfelt 4122 km2; deler av nedbørfeltet ligger i Sverige.

Fra Simskardvatnet (877 moh.) renner Simskardelva østover til Vestre Tiplingen (673 moh.) hvorfra Tiplingelva renner gjennom Austre Tiplingen (663 moh.), dreier mot nordøst og renner ned til Susendalen. Her forener den seg med Harvassbekken som kommer fra grensetraktene mot Sverige. Etter elvemøtet dreier elva, som nå har navnet Susna, nordvestover, senere nordover og opptar Unkerelva fra Unkervatnet (323 moh.), som har en vesentlig del av sitt nedbørfelt i Sverige. Etter sammenløpet kalles elva Vefsna. Den renner først videre nordover, men dreier like sør for Hattfjelldal tettsted mot sørvest.

De største tilløpene til Vefsna nedenfor Hattfjelldal er fra venstre: Storfiplingelva (se Fiplingdalen), Svenningdalselva fra Majavatnet og Eiteråga fra Måsskarvatnan i Grane, og fra høyre: Gluggvasselva fra Storhola (1141 moh.) lengst sørøst i Vefsn kommune. Nedenfor Svenningdalselvas munning i Vefsna ved Trofors har Vefsna relativt lite fall; den mest betydelige fossen her er Laksfors (16 m).

Vefsna har tradisjonelt vært en av landets beste lakseelver, men er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus, og ble i 2011/12 rotenonbehandlet sammen med nærliggende elver og vassdrag. 2014 ble det ikke tatt fangster i elva. Det antatt at en igjen kan fiske i elva fra 2017. Vefsna er vernet mot kraftutbygging.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.