Vefsna

Fra Simskardvatnet (877 meter over havet) renner Simskardelva østover til Vestre Tiplingen (673 meter over havet) hvorfra Tiplingelva renner gjennom Austre Tiplingen (663 meter over havet), dreier mot nordøst og renner ned til Susendalen. Her forener den seg med Harvassbekken som kommer fra grensetraktene mot Sverige. Etter elvemøtet dreier elva, som nå har navnet Susna, nordvestover, senere nordover og opptar Unkerelva fra Unkervatnet (323 meter over havet), som har en vesentlig del av sitt nedbørfelt i Sverige. Etter sammenløpet kalles elva Vefsna. Den renner først videre nordover, men dreier like sør for Hattfjelldal tettsted mot sørvest.

De største tilløpene til Vefsna nedenfor Hattfjelldal er fra venstre: Storfiplingelva (se Fiplingdalen), Svenningdalselva fra Majavatnet, som er det største av tilløpene, og Eiteråga fra Måsskarvatnan i Grane. Fra høyre er det viktigste tilløpet Gluggvasselva fra Storhola (1141 meter over havet) lengst nordøst i Vefsn kommune.

Nedenfor Svenningdalselvas munning i Vefsna ved Trofors har Vefsna relativt lite fall; den mest betydelige fossen her er Laksfors (16 meter).

Vefsna har tradisjonelt vært en av landets beste lakseelver, men har vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus, og ble i 2011/12 rotenonbehandlet sammen med nærliggende elver og vassdrag. 2014 ble det ikke tatt fangster i elva. Fisket er senere gjenopptatt, og i 2019 hadde Vefsna størst både samlet fangst (9,82 tonn) og fangst av laks (8,89 tonn) blant fylkets elver etter Beiarelva (henholdsvis 10,08 og 9,18 tonn).

Vefsna er vernet mot kraftutbygging.

• Nordland
• Norges geografi

• Vefsna regions hjemmesider