Vefsna

Fra Simskardvatnet (877 moh.) renner Simskardelva østover til Vestre Tiplingen (673 moh.) hvorfra Tiplingelva renner gjennom Austre Tiplingen (663 moh.), dreier mot nordøst og renner ned til Susendalen. Her forener den seg med Harvassbekken som kommer fra grensetraktene mot Sverige. Etter elvemøtet dreier elva, som nå har navnet Susna, nordvestover, senere nordover og opptar Unkerelva fra Unkervatnet (323 moh.), som har en vesentlig del av sitt nedbørfelt i Sverige. Etter sammenløpet kalles elva Vefsna. Den renner først videre nordover, men dreier like sør for Hattfjelldal tettsted mot sørvest.

De største tilløpene til Vefsna nedenfor Hattfjelldal er fra venstre: Storfiplingelva (se Fiplingdalen), Svenningdalselva fra Majavatnet og Eiteråga fra Måsskarvatnan i Grane, og fra høyre: Gluggvasselva fra Storhola (1141 moh.) lengst sørøst i Vefsn kommune. Nedenfor Svenningdalselvas munning i Vefsna ved Trofors har Vefsna relativt lite fall; den mest betydelige fossen her er Laksfors (16 m).

Vefsna har tradisjonelt vært en av landets beste lakseelver, men har vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus, og ble i 2011/12 rotenonbehandlet sammen med nærliggende elver og vassdrag. 2014 ble det ikke tatt fangster i elva. Fisket er senere gjenopptatt, og i 2018 hadde Vefsna størst samlet fangst (3,67 tonn) blant fylkets elver etter Beiarelva og Saltdalselva, og den nest største fangsten av laks (3,25 tonn) etter Beiarelva.

Vefsna er vernet mot kraftutbygging.

• Nordland
• Norges geografi

• Vefsna regions hjemmesider