Laksforsen
Laksforsen i Vefsna var lenge et naturlig vandringshinder for oppvandring av anadrom laksefisk. På venstre side av fossen er det nå bygget en laksetrapp som gir laks og sjøørret tilgang til nye gyteområder ovenfor fossen.
Laksforsen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vefsna er hovedelva i Vefsnavassdraget i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner i Nordland. Vefsna (sørsamisk Vaapstenjeanoe) dannes ved sammenløpet mellom Unkerelva og Susna (sørsamisk Såvsoe) rundt åtte kilometer sør for Hattfjelldal tettsted. Vefsna munner ut i botnen av Vefsnfjorden i Mosjøen, Vefsn kommune.

Faktaboks

Også kjent som

sørsamisk Vaapstenjeanoe

Vefsnvassdraget er Nordlands største vassdrag og har sine øverste kilder i Simskardvatnet (sørsamisk Sijdurrienjaevrie; 877 meter over havet) i Børgefjell nasjonalpark, Hattfjelldal kommune. Vefsnas viktigste tilløp er Svenningelva som kommer fra Majavatnet (sørsamisk Maajehjaevrie; 310 meter over havet) og løper sammen med Vefsna i Trofors. Svenningelva har flere tilløp fra Lomsdal-Visten nasjonalpark i sørvest.

Vassdragets største lengde er 163 kilometer, og nedbørfeltet er på 4246 kvadratkilometer. Deler av Vefsnas nedbørfelt ligger i Sverige.

Elveløpet

Vefsna
Vefsna ovenfor Laksforsen. E6 på høyre bredd og Nordlandsbanen på venstre.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0
Eiterstraumen
Vefsna ved Eiterstraumen mellom Laksfors og Mosjøen. Nordlandsbanen går her langs vestbredden av elva.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Fra Simskardvatnet renner Simskardelva østover til Vestre Tiplingen (sørsamisk Lillije Diehpele; 673 meter over havet) hvorfra Tiplingelva (sørsamisk Muerhkienjeanoe) renner gjennom Austre Tiplingen (sørsamisk Luvlie Diehpele; 663 meter over havet), dreier mot nordøst og renner ned til Susendalen. Her forener den seg med Harvassbekken (sørsamisk Haarrerenjohke) som kommer fra grensetraktene mot Sverige. Etter elvemøtet dreier elva, som nå har navnet Susna, nordvestover, senere nordover, og opptar Unkerelva fra Unkervatnet (sørsamisk Åanghkejaevre; 321 meter over havet) som har en vesentlig del av sitt nedbørfelt i Sverige. Etter dette sammenløpet kalles elva Vefsna. Den renner først videre nordover, men dreier like sør for Hattfjelldal tettsted mot sørvest.

Nedenfor Hattfjelldal tettsted er de to viktigste tilløpene til Vefsna fra høyre, regnet ovenfra, Storfiplingelva (sørsamisk Feelpehtvuemie; se Fiplingdalen) og Gluggvasselva som har sine øverste kilder på sørsiden av Brurskanken (sørsamisk Brovrese; 1447 meter over havet) lengst sørøst i Vefsn kommune. Flere av vannene i øvre del av Guggvasselva er overført til Røssvatnet (sørsamisk Reevhtse; 383–372 meter over havet) i nordøst.

Etter Svenningelva er Eiteråga, som har kilder i Måsskardtinden (1068 meter over havet) på grensen til Grane i vest, den viktigste av Vefsnas sideelver fra venstre nedenfor Hattfjelldal tettsted. Eiteråga løper sammen med Vefsna rundt 17 km ovenfor munningen i Vefsnfjorden.

Friluftsliv og landskapsvern

Vefsna ovenfor Trofors er en høyt internasjonalt verdsatt elvestrekning for rafting og kajakkpadling og har i tillegg særdeles gode fiskeplasser. Flere av fossene og strykstrekningene i Vefsna-vassdraget er turistattraksjoner, blant annet Laksfors (16 meter) til tross for at den ligger i nedre del av elva der denne har relativt lite fall. Vassdraget har ingen innsjøer i nedre del, og flomvannføringen kan gi mektige synsinntrykk.

I øvre del av vassdraget ligger de to nasjonalparkene, Børgefjell i øst, i grensetraktene mot Trøndelag (Røyrvik og Namsskogan), og Lomsdal-Visten i vest, i grensetraktene mot Brønnøy og Vevelstad.

Fiske og naturmangfold

De viktigste sportsfiskeartene i vassdraget er laks, (sjø)ørret og røye, men det finnes også en liten bestand av harr. Ørekyt er ble spredt til vassdraget på 1960-tallet.

Vefsna ble nasjonalt laksevassdrag i 2007, og har tradisjonelt vært en av landets beste lakseelver, men har i mer enn 30 år vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. I 2011/12 ble nedre del av Vefsna rotenonbehandlet sammen med nærliggende elver og vassdrag og friskmeldt høsten 2017; i 2014 ble det ikke tatt fangster i elva. Fisket er senere gjenopptatt, og i 2022 hadde Vefsna størst samlet fangst (7,59 tonn) av laks, sjøaure og sjørøye av fylkets elver. Redningsaksjonen for å fjerne lakseparasitten fra Vefsn-regionen var krevende og omfattende, og er regnet som et vellykket prosjekt innen norsk naturforvaltning.

Opprinnelig kunne laks og sjøørret vandre opp til Laksforsen 29 km fra sjøen. Det er tilsammen 14 laksetrapper i Vefsna, og laksen kan gå hele veien opp til Susna. Trappen i Laksforsen er den desidert største. Laksetrappa her ble bygd allerede i 1889, men ble modernisert for cirka 20 millioner kroner og gjenåpnet i 2019. Dette gjør at den samlede lakseførende strekningen i Vefsnavassdraget er nesten 170 kilometer.

Vernet mot vannkraft

Statkraft jobbet lenge med «Muligheter Helgeland» som var en mulighetsstudie for miljøtilpasset vannkraftutbygging med omfattende overføringer fra øvre deler av Vefsna til Røssåga. Dette var et av de største planlagte opprustnings- og utvidelsesprosjektene i Norge, med et energipotensial på nær 1,5 TWh, men ble skrinlagt av Statkraft i 2005. I juni 2009 vedtok Stortinget å innlemme hele Vefsnavassdraget i verneplan for vassdrag, med unntak av Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elvasselva. Enkelte deler av vassdraget i Børgefjell var varig vernet allerede i 1973.

Kart

Vefsna
Vefsna
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg