løpebiller

En typisk løpebille, representert ved vanlig jordløper (Carabus nemoralis).
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Løpebiller er en familie blant billene. Familien er artsrik, med om lag 275 norske arter og mer enn 40 000 arter globalt, og er utbredt fra polarområdene til ekvator. De fleste løpebiller er raske rovdyr som lever på bakken. På denne måten bidrar løpebiller til å holde andre smådyr i sjakk, blant annet i jordbrukslandskapet.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Carabidae
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1802

Beskrivelse

Voksen og larve av Carabus violaceus, ofte kalt fiolett jordløper på norsk
Av .

Løpebiller har et gjenkjennelig utseende, med sin avlange, ofte mørke kropp, tydelige lengdestriper og groper på dekkvingene, og lange, slanke bein. Størrelsen varierer mye, fra et par millimeter til arter som lærløperen, som er fire centimeter lang. De dagaktive artene har ofte en metallisk glans i lilla eller grønt. Antennene er lange og trådformet.

Flere arter har reduserte eller manglende flygevinger og kan derfor ikke fly. Hos noen arter har dekkvingene vokst sammen til et ekstra kraftig skjold over ryggen.

Larvene har et mørkt hode, kraftige kjever og tre par velutviklede bein.

Løpebillefamilien inkluderer flere underfamilier. En av dem er sandjegere. De fire norske sandjeger-artene er solelskende arter, med metalliske grønne eller brune fargemønstre og store øyne. En annen underfamilie er bombarderbillene. Når de føler seg truet, kan disse løpebillene blande sammen to kjemiske stoffer i et kammer i bakenden. Den kjemiske reaksjonen som følger, produserer en etsende, kokhet damp som spruter ut.

Levevis

De fleste løpebiller er rovdyr både som larve og voksne. De største artene spiser meitemark, snegler og sommerfugllarver (som larvedreper), mens de mindre artene lever av spretthaler og midder. Løpebillene har kraftige kjever. Noen arter gulper opp fordøyelsesvæske på byttet, for så å slurpe i seg det oppløste dyret. Løpebiller kan også skille ut forsvarsstoffer med sterk lukt, for eksempel om vi plukker dem opp.

Utviklingen fra egg, via larve, til voksen tar typisk et år, i blant lenger. Overvintring kan skje både som larve og som voksen. En voksen bille kan leve mellom ett og fire år, avhengig av art.

De fleste artene er nattlevende, og på dagtid er løpebiller blant de vanligste billene å finne om man løfter på steiner eller ser under trestammer som ligger på bakken. I tropene er mange løpebiller trelevende. Noen arter er knyttet til spesielle naturtyper, som løvskog eller åpen mark, eller spesielle jordforhold.

Betydning

Elvesandjeger er en av få norske arter som har status som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven. Arten er sterkt truet og i tilbakegang i hele Skandinavia.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 4.0

Løpebiller er viktige rovdyr i jordbrukslandskapet og i hager. De hjelper til å holde bestander av andre smådyr nede, og kan også spise brunskogsnegl. Noen løpebiller spiser også ugrasfrø. For at løpebillene skal trives er det lurt å sette av områder med naturlig vegetasjon i hagen eller i åkerkantene. De gir skjulesteder der løpebillene kan gjemme seg eller overvintre.

Av våre om lag 275 løpebillearter står en fjerdedel, 68 arter, på Artsdatabankens rødliste for 2015. En av dem, elvesandjeger, er en av få norske arter som har status som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven. Arten er sterkt truet (EN) og i tilbakegang i hele Skandinavia. I Norge er elvesandjegeren knyttet til sandflater langs større elver, og menneskelige inngrep er de viktigste truslene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Chinery, M. 1993. Insects of Britain and Northern Europe. 3rd Edition. – Harper Collins, London.
  • Sundby, R. 1995. Insekter og deres mangfoldige verden. – Landbruksforlaget, Oslo.
  • Borror, D. J., Triplehorn, C. A. & Johnson, N. F. 1989. Introduction to the Study of Insects. 6th Edition. – Saunders College Publishing, Philadelphia.

Faktaboks

løpebiller
Carabidae
Artsdatabanken-ID
5276
GBIF-ID
3792

Kommentarer (2)

skrev Helene Berger

Hei.Vil gjerne vite dato og årstall på artikkelen?Mvh.Helene Berger

svarte Preben S. Ottesen

Hei, akkurat når denne ble skrevet huskert jeg ikke, det var nok for over 10 år siden. Men den ble lagt ut på leksikonets nettside 14/2-2009. Mvh Preben Ottesen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg