bilens elektriske anlegg

Bilens elektriske anlegg består av en kraftprodusent (generator), et energilager (akkumulatorbatteri) og et ledningsnett med abonnenter, det vil si komponenter som bruker elektrisk kraft til sin drift. Dessuten består systemet av releer og transformatorer (omformere).

Bilens elektriske system er nå svært omfattende. Det skyldes både mer komfortutstyr og utvidede sikkerhetssystem, og økte krav til miljøtiltak. Eldre mekaniske anordninger skiftes ut med elektroniske, noe som også gir bedre motorstyring og derfor mer stabile driftsforhold over tid.

Det elektriske systemet består av mange undersystem. Hvert av dem inneholder kraftforsyning, betjeningsorgan, ledningsnett og aktive komponenter. En ordinær familiebil har alt etter bilstørrelsen, flere tusen meter kabler og flere hundre kontaktpunkter. Antall komponenter er i overkant av 300–500. Nesten alle bilens system har elektriske funksjoner som virker i samspill med mekaniske, hydrauliske, pneumatiske og kjemiske funksjoner.

Sentrale bestanddeler

Batteriet

Batteriet er bilens elektriske kraftkilde så lenge motoren står stille. Når motoren går, drives bilens generator (dynamo), og da er det denne som står for kraftforsyningen både til de elektriske systemene og til batterilading. Batteriet står fastspent i bilen, oftest foran i motorrommet av plasshensyn, temperatur under drift, vektfordeling, servicevennlighet osv.

For at batteriet skal ha god ytelse over lang tid, er det avgjørende at det holdes godt oppladet hele tiden, og at det har nok elektrolytt (væske/syrenivå) i battericellene. Dersom det står i ro med dårlig ladetilstand, vil batteriet sulfatere, og derved få redusert evne til å avgi og motta elektrisk strøm.

Generatoren

Generatoren er leverandør av elektrisk kraft i bilen. Den drives av motoren ved hjelp av drivremmer fra et hjul på motorens veivaksel. Utvekslingsforholdet er cirka 1:2, det vil si at generatoren går dobbelt så fort som motoren. Generatoren er av vekselstrømstype, og har en likeretter innebygd, slik at den kan levere stabilisert likespenning til systemet.

Startmotoren

Startmotoren («selvstarteren») har grovt dimensjonerte kabler som går direkte fra batteriets poler. Når man vrir om tenningsnøkkelen, kobler et kraftig innslagsrelé inn strømmen, og starteren går. Den driver motoren rundt med cirka 350 omdreininger per minutt samtidig som tenning og bensintilførsel slås på, og bilens forbrenningsmotor starter.

Startmotoren er oftest en seriemotor som trekker mer strøm jo større motstand den møter. Når motoren er kald, er den tung å dreie rundt, og da kan startmotoren trekke opp i mot cirka 400 ampere. Hvis motoren er varm, er den «lett» å dreie rundt, og da trekker starteren bare cirka 70 ampere.

Sikringer

Sikringer er montert inn i de elektriske kretsene og skal brenne av ved elektriske feil. Derved beskytter de mot kraftige kortslutninger som kan føre til store skader i ledningsnett og komponenter, og eventuelt brann.

Releer

Releer er fjernstyrte elektriske strømbrytere som styres av en liten elektrisk kontrollstrøm fra en betjeningsbryter. Det finnes 20–40 releer i en bil, avhengig av utstyrsnivå. Fordelen med releene er at man kan bruke mindre dimensjonerte ledninger i en stor del av ledningsnettet, og slik korter inn avstanden fra strømkilden til forbruksstedet. Spenningstap og varmgang blir dermed redusert. Releene er ofte plassert sammen i en sikrings- og reléboks, men kan også være plassert forskjellige steder i bilen.

Ledningsnettet

Ledningsnettet har sitt sentralpunkt i sikrings- og reléboksen. Herfra går det kabelbunter til de ulike områdene i bilen, med utstikk av ledninger med kontakt i enden ved de enkelte elektriske komponenter. Måten ledningsnettet er bygd opp på, er noe varierende. Eldre ledningsnett er ofte av såkalt «blekksprut-type», der sikrings- og reléboksen er kropp, og fangarmene er tredd utover i karosseriet. Nyere typer ledningsnett består av mange enkeltnett som er koblet til sikrings- og reléboksen med stikkontakter. Se også coil.

Driftssystemet

Driftssystemet består av motorstyringssystem (tenning og bensininnsprøytning), kontroll av girkasse osv. Dette er i dag som regel datastyrt.

Informasjons- og ledesystemene består av instrumenter som varselsystemer, trafikkinformasjons- og ledesystemer.

Lyssystemene

Lyssystemene består av innvendig belysning, hovedlys (nær-/fjernlys), bremselys, skiltlys, markeringslys, parklys og retningslys. Når det gjelder glødelamper er i viss grad halogenlampene på vei ut og erstattes av utladningdlamper som gir høyere lysutbytte i forhold til effekten i watt.

Komfortsystemene

Komfortsystemene består av sentrallåssystem, elektrisk drevne vinduer og soltak, elektrisk justerbare seter, «kjørecomputer», «cruise-kontroll», elektronisk kontrollert hjuloppheng, audiosystemer, automatiske vindusviskere, antiblendesystemer, aktive kartsystemer osv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg