Transformator, ofte kalt trafo, apparat som omsetter elektrisk vekselstrøm med en viss spenning til vekselstrøm med en annen spenning.

Transformatorer brukes innen alle områder av vekselstrømteknikken, og bygges fra de minste for miniatyrapparater til enheter på over 1 mill. kVA for kraftoverføringsanlegg.

Transformatoren består vanligvis av to viklinger på en kjerne av lamellert jernblikk. Fig. 1 viser skjematisk en enfasetransformator.

C er kjernen. Vikling A består av mange vindinger koblet til et nett med høy spenning. Vikling B har få vindinger.

Tenker man seg at spenningen blir tilført A, blir A kalt primærvikling og B sekundærvikling. Ved tomgang, dvs. når sekundærviklingen er åpen, opptar primærviklingen en liten strøm (magnetiseringsstrømmen), og den fremkaller et vekselfelt i jernkjernen, som igjen induserer en vekselspenning i viklingene.

Jernkjernen bevirker at den induserte spenning per vinding blir omtrent like stor i primær- som i sekundærviklingen, dvs. at spenningene blir proporsjonale med vindingstallene. Tar man ut strøm av sekundærviklingen, øker strømmen i primærviklingen tilsvarende, slik at produktet av strøm og spenning for begge viklinger blir like stort.

Transformatorer brukes til å sette opp spenningen i kraftstasjonene av hensyn til kraftoverføringen, og til å sette ned spenningen på forbruksstedet.

Transformatorer kan være luftisolerte, men for større effekter plasseres de i beholdere fylt med olje, som er et meget bedre isolasjonsmateriale enn luft. Oljen gjør det også lettere å lede bort den varmen som skyldes effekttapene i kjerne og viklinger.

Mindre transformatorer er vanligvis selvkjølt idet beholderen har ribber el.l. hvor oljen kjøles av den omgivende luften, mens store transformatorer utføres med vannkjøling eller forsert luftkjøling av oljen. I elektronikken brukes transformatorer for å tilpasse impedansen mellom to kretser, og for å skille kretser fra hverandre galvanisk.

Spenningsdeler av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Spenningstransformatorer brukes ved måling av høye spenninger. Sekundærspenningen måles og primærspenningen kan da beregnes ut fra forholdet mellom vindingstallene. Strømtransformatorer brukes ved måling av strømmer.

Koblingen er vist i fig. 2. Sekundærviklingen er koblet i serie med et amperemeter som måler sekundærstrømmen. Primærstrømmen kan da beregnes ut fra forholdet mellom vindingstallene.

Autotransformatorer har bare én vikling, og sekundærspenningen fås ved avtapning fra denne viklingen. De kan anvendes som spenningsdelere, slik som vist i fig. 3.

Alminnelige transformatorer har ofte ekstra uttak i den ene viklingen slik at det er mulig å regulere sekundærspenningen. På de egentlige regulertransformatorer skjer denne regulering under belastning ved hjelp av innebygde hurtigbrytere (trinnkoblere).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. juni 2013 svarte Ida Jackson

Hei Kjell Arild!

Tusen takk for at du sier fra! Denne artikkelen pleide å ha en flash-illustrasjon som var ikke var mulig å overføre til det nye bildesystemet vårt (vi vil heller ikke ha illustrasjoner i Flash). Derfor ser teksten rar ut! Jeg tipper at redaktør Erik Dyrhaug og fagansvarlig Frode Høyte kan skrive om artikkelen og fikse eventuelle illustrasjoner.

5. juni 2013 svarte Frode Høyte

Dette er en kjent feil nå. Bilder/figurer har falt ut. Enten må de scannes / hentes fra originaldokumentet eller så må det lages nye.

15. februar 2015 skrev Student: Anonym

Hei!
Ser at det fremdeles mangler bilder, hadde det vært mulig å fått en link eller liknende til det bildet som hører til? eventuelt rette feilen og legge inn bildet.

23. november 2015 skrev Knut A Rosvold

Hvis ikke nye figurer kan skaffes bør artikkelen skrives om. Ellers har jeg merket meg at tittelen feilaktig er skrevet med stor forbokstav.

25. november 2015 svarte Guro Djupvik

Hei Knut og Anonym student!
Takk for at dere gjør oss oppmerksom på manglene i denne artikkelen.
Vi har endelig fått til å konvertere illustrasjonene, så nå er det illustrasjoner på vei.

Vennlig hilsen Guro, redaktør.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.