En moderne bilmotor er stort sett bygd av trykkstøpt aluminium og har sylinderfôringer, veiver, veivaksel, kamaksler, girkasse osv. av spesialstål. Fire ventiler per sylinder er nå standard. Alle dieselmotorer er turbomatet, og det er en tendens til å bygge mindre motorer med høyere effekt, såkalt downsizing.

Daimler. Begrenset gjenbruk

Bilens drivverk består av motor og kraftoverføring, samt hjulene. Dagens bilmotor, som er en forbrenningsmotor, drives enten med bensin eller diesel

En vanlig moderne bilmotor kan ha overliggende kamaksel, fire ventiler per sylinder, og gjerne slagvolum på 1,5 liter eller mer. Litereffekten i en moderne bensinmotor ligger gjerne godt over 65 kW (90 hk) per liter, mens en god turbodieselmotor yter nå omtrent det samme.

En bilmotor består av topplokk med ventilsystem og kanaler for gass og evt. kjølevæske, motorblokk med evt. væskekjølesystem, smøresystem med smøreolje, sylindre og sylinderfôringer i stål – fôringer må brukes der fabrikken bygger blokken av aluminium – og et veivhus eller bunnpanne, der veivakselen sitter opplagret. Inne i sylindrene går stempler opp og ned, koblet til veivakselen via en veivstang.

En normal bilmotor arbeider i fire takter:

  1. innsugning
  2. kompresjon
  3. antenning /ekspansjon (arbeidsslag)
  4. utblåsing

Innsugning skjer via ventiler, en innsugningsmanifold (et grenrør) og et luftfilter, og utblåsing skjer via eksosventiler og eksossystem med eksospotte og en eller flere katalysatorer (evt. også partikkelfilter).

Luft og drivstoff føres inn i forbrenningsrommet på toppen av sylinderen mellom stempel og topplokk, komprimeres når stemplet går mot topplokket, og antennes.

I en bensinmotor antennes drivstoffblandingen av en tennplugg, i en dieselmotor selvantenner den pga kompresjonen. Ved start av kald motor benytter man glødeplugg.

Den antente blandingen utvider seg kraftig og trykker på stempelet som i sin tur roterer en veivaksel ved hjelp av veivstenger.

Drivstoffet kan være ethvert lett antennelig hydrokarbon, men dagens bilmotor drives enten av høyoktan bensin eller av diesel.

Saabs forslag til totrinns turbomating av dieselmotorer. Her sitter to turboaggregater etter hverandre. Metoden reduserer det etterslep i effekt som lave turtall og lav gassmengde ofte gir i en vanlig turbodiesel. Poenget er å bygge mindre motorer med større ytelse.

av Saab. Begrenset gjenbruk

Med turbodieselmotor menes en dieselmotor som tvangsmates med luft ved hjelp av en avgassdrevet kompressor-turbin, en turbo. Den delen som driver selve kompressoren er en turbin som stikker inn i motorens avgassrør like ved utløpet fra sylinderen. Ved at det tappes overskuddskraft fra avgass-strømmen vil totaløkonomien forbedres. Ved å bruke ladeluftkjøling vil den komprimerte luften fortettes slik at ekstra mye luft (oksygen) blir tilført motoren (intercooler). 

De første bilmotorene som fikk tvangsmating av luft satt i europeiske løps- og sportsbiler på 1920-tallet. Det dreide seg da om mekaniske kompressor for bensinmotorer, som ble drevet mer eller mindre direkte fra veivakselen. Etter hvert ble begrepet kompressor synonymt med større og kostbare biler fra for eksempel Horch, Alfa Romeo, Adler, Mercedes og Bentley. Ofte hadde disse betegnelsen Kompressor etter merkenavnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.