Bilsport. Til venstre: Billøp i Los Angeles i 1930-årene.

Aschehoug. begrenset

Bilsport består av en rekke grener innen hastighetsløp og ferdighetsløp med biler av forskjellig form og motorkraft.

Det første billøpet fant sted i Frankrike 1894 mellom Paris og Rouen, en 127 km lang rute. Frem til 1903 gikk en rekke landeveiskonkurranser mellom europeiske byer med utgangspunkt i Paris. Det var også langdistanseløp hvor man krysset kontinentene, blant annet Peking–Paris. 1906 ble det første hastighetsløpet på sperret vei arrangert i Le Mans i Frankrike, og verdens første betongracerbane ble åpnet 1907, Brooklands i Storbritannia. Etter hvert ble det anlagt flere baner, blant annet Monza-banen i Italia, den belgiske Spa, Nürburgring i Tyskland og Indianapolis-banen i USA. Hastighetsløp på landevei ble likevel arrangert i mange år, for eksempel de berømte italienske løpene Targa Florio (1906–73, på Sicilia) og Mille Miglia (1927–57, fra Brescia).

Den internasjonale bilorganisasjonen ble stiftet 1904 og heter fra 1946 Fédération Internationale de l'Automobile (FIA). Den har satt opp et internasjonalt sportsreglement.

Bilene deles inn i grupper på grunnlag av konstruksjon og graden av motortrimming, gruppene igjen i klasser etter motorvolumet. De laveste gruppene omfatter produksjonsbiler (serieproduserte biler for gatekjøring) som er mer eller mindre modifisert og trimmet for konkurransebruk på vei og bane (gruppe N, A og B) eller i terrenget. I høyere grupper finnes sportsbiler og racerbiler spesiallaget for konkurranser. Sportsbiler har lukket kupé med to sitteplasser og overbygde hjul, racerbiler er åpne, énseters biler med frittliggende hjul. Det er også egne grupper for lastebiler til bane- og terrengkonkurranser.

På vei kjøres rally, som består av en rekke fartsetapper med enkeltstart på avsperrede veier, sammenbundet med transportetapper på trafikkert vei. Det arrangeres en årlig VM-serie for biler i gruppe N og A, hvor blant annet det berømte Monte Carlo Rally inngår. Også spesielle terreng-rallies med terrengbiler.

Bilorienteringsløp ligner transportetappene i rally. Man skal kjøre etter en kjøreordre med riktig gjennomsnittshastighet, og kartleseren er like viktig som føreren. Denne konkurranseformen ble tidligere kalt pålitelighets- og orienteringsløp (PO-løp). I økonomiløp gjelder det å kjøre en viss strekning med minst mulig forbruk av drivstoff, i trafikkløp er hensikten praktisk kjøretrening og å øve førernes kjennskap til trafikkreglene. Rebusløp og turistløp er aktiviteter av mer selskapelig art.

Baneløp (racing) omfatter mange konkurranseformer. I bakkeløp er banen en avstengt, stigende vei med asfalt-, grus- eller snødekke og mange svinger; kjøres med enkeltstart. Isbaneløp arrangeres på en islagt sjø eller en islagt landbane, som er 800–1200 m lang med både høyre- og venstrekurver. Grusbaneløp går på rundbaner, for eksempel travbaner. Begge disse løpsformene har fellesstart.

Rallycross kjøres på en svinget og kupert kombinert asfalt- og grusbane med heatstart og biler i gruppe N og A. Bilcross er en økonomisk rimeligere utgave av rallycross, hvor man bruker eldre biler. På samme baner kjøres også crosskart, en mellomting av go-kart og bilcross.

Hastighetsløp på asfaltbane arrangeres for biler i alle grupper. Racerbilene er oppdelt i mange formel-klasser. I eliteklassen Formel 1 arrangeres det en årlig Grand Prix-serie med kåring av verdensmestere sammenlagt både for førere og bilkonstruktører. Den minste formel-klassen er formel K eller karting (se go-kart). For sportsbiler er 24 timers-løpet på Le Mans mest kjent. I USA er indycar-biler den fremste racerklassen, men også rundbaneløp med modifiserte standardbiler er utbredt (stockcar-løp).

En spesiell hastighetskonkurranse er dragracing, en akselerasjonsprøve for spesialbiler med enorm motorstyrke. Det gjelder fra stående start å kjøre en rett strekning (1/4 engelsk mil) raskest mulig.

Gjennom bilsportens historie er det også gjort stadige forsøk på å oppnå ny hastighetsrekord. Det ble etterhånden vanskelig å finne racerbaner eller veier som tålte så store hastigheter, og sandstrender, uttørkede saltsjøer og ørkenområder måtte benyttes. Hastigheter over lydens er nådd ved hjelp av reaksjonsmotorer.

Ferdighetskonkurranser på avsperret område omfatter bilslalåm, hvor man skal manøvrere gjennom en svinget bane med plastkjegler raskest mulig, og ferdighetsløp, hvor man skal løse ulike prøver i praktisk kjøreferdighet.

Det første offisielle billøpet i Norge ble arrangert av KNA i 1912 på isen på Bunnefjorden utenfor Oslo. Fra begynnelsen av 1920-årene ble det arrangert bakkeløp, særlig i Korketrekkeren i Oslo (fra 1921 til slutten av 1930-årene). Også isbaneløp var populært i samme periode, blant annet på Gjersjøen i Akershus. Fra 1930 ble landeveisløp i form av PO-løp vanlig, for eksempel Norgesløpet fra 1929. Etter den annen verdenskrig var baneløp på travbaner en stor publikumssport frem til rundt 1970. Samtidig utviklet PO-løpene seg mer og mer til rally med fartsprøver på lukkede veier, i Norge Rally Viking (1951–60), Rally Norge og Rally Vinter. 1972–87 var rallykjøring forbudt her i landet. I 2007 og 2009 ble en VM-runde i rally arrangert i Norge. På asfaltbane ble det kjørt løp på Gardermoen 1947–50, mens den første permanente banen ble åpnet 1975 i Mo i Rana (Arctic Circle Raceway). Nå er Rudskogen Motorsenter i Rakkestad i Østfold, åpnet 1990, landets fremste asfaltbane. I Stjørdal og i Våler i Hedmark er det også baner. Det er i tillegg rundt 20 norske rallycross-baner, Lyngås-banen ved Drammen den mest kjente.

Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) ble 1907 utpekt av FIA til å håndheve det internasjonale sportsreglementet for bilsport i Norge. KNA etablerte Nevnden for Automobilsport i Norge, stiftet 1932 med navneskifte til Norges Bilsportforbund (NBF) 1984. Foruten KNA er også Norsk Motor Klubb (NMK), Norges Automobil-Forbund (NAF) og andre mindre klubber representert i NBF. Forbundet utdeler lisens til bilsportsutøvere.

Det største navnet i norsk bilsport er Petter Solberg, som vant VM i rally 2003 og VM i rallycross i 2014 og 2015. Hans bror Henning Solberg har også kjørt mange VM-runder. Monte Carlo Rally ble 1955 vunnet av Per Malling og Gunnar Fadum. 1958 ble Leif Vold-Johansen og Finn H. Kopperud nr. 3, og Vold-Johansen har deltatt nesten 40 ganger i dette løpet. Kjente norske rallykjørere er også Greta Molander, brødrene Hans og Arne Ingier, John Unnerud, Trond Schea, som også vant mange baneløp, Kjell Gudim, Monty Karlan (kartleser), John Haugland, Erik Aaby og Per Engseth, også kjent fra rallycross.

I baneløp var Eugen Bjørnstad berømt som racerkjører i 1930-årene, senere har Stener Svartrud, Birger Dyrstad, Harald Huysman, Tommy Rustad og Stian Sørlie utmerket seg. Huysman vant EM i den minste formel-klassen (Formel Ford) 1984. I rallycross er Martin Schanche en berømt kjører med sine 5 EM, Egil Stenshagen har også 2 EM. Torgjer Kleppe vant EM-gull og VM-sølv i go-kart 1983. I dragracing satte Liv Berstad flere europeiske rekorder, mens Tore H. Bratlie og Gunnar Kittilsen har vært de største navnene i isbaneløp og bakkeløp.

På 1990- og 2000-tallet har norske bilsportutøvere gjort det best i rally og rallycross. I rallycross har både Ludvig Hunsbedt, Eivind Opland og Sverre Isachsen tatt flere europamesterskap hver, og Norge har stadig fått fram nye talenter innen denne stadig mer populære motorsportsklassen. Vi kan nevne Andreas Bakkerud, Ole Christian Veiby, Tord Linnerud, Alexander Hvaal og Thomas Bryntesson. I tillegg må vi nevne den "gamle" asfalt-raceren Tommy Rustad, som ble europametser i 2015. Også i rally har norske utøvere gjort seg meget bemerket de siste årene. Petter Solberg er selvfølgelig en stor stjerne i norsk motorsport, men i tillegge har vi fått fram nye vinnere som Andreas Mikkelsen og - nummer tre og fire i rally-VM i 2015.

I asfalt-racing er det foreløpig litt lenger mellom triumfene, selv om kjørere som Dennis Olsen og Pål Varhaug tildels har gjort det godt i klassene under Formel 1. Men selv om både finske og svenske racerkjørere har nådd Formel 1, ser det fortsatt vanskelig ut for norske utøvere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.