trolley-buss – Store norske leksikon

Trolleybuss i Bergen.

Trolleybuss Bergen

Av David Gubler/Bahnbilder.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Trolley-buss er en elektrisk drevet buss som henter ned strøm fra kjøreledninger opphengt over veibanen via to slepearmer. Driftsspenningen på kjørenettet kan være forskjellig (600–750 volt), men trolleybussene som går i Bergen, bruker 600 volts likespenning i kjøreledningene. I selve bussen omgjøres spenningen til 420 volts trefase til drift av elmotoren.

Faktaboks

Uttale: trˈåli-

Det finnes hybridutgaver av trolleybussen der det også er installert batterier i bussen. Batteriene lades under kjøring når bussen er tilkoblet linjenettet og bussene kan kjøre ved behov på batteridrift fordi installasjonen av et linjenett ikke er mulig eller ikke ønskelig av visuelle grunner.

Når tilkobling/frakopling til linjenettet er ønskelig legges slepearmene, som går mellom buss og kjøreledningene, ned på busstaket og bussen kobles over til batteridrift noe som skjer automatisk. Fører trenger bare stå på et bestemt punkt i veien og så trykke på en knapp ved førerplass når tilkobling til linjenettet skal opprettes igjen.

Drift

Trolleybusser er like stillegående som rene batteribusser og siden de ikke trenger batterier har de høyere nyttelast enn batteribusser.

Argumentene mot trolleybuss har vært dyre installasjonskostnader til linjenett og at linjenettet til trolleybussen (linjer og stolper) skaper «visuell forsøpling».

Det er kostbart å omgjøre vekselspenning til likespenning som linjene til trolleybussene trenger for drift. Kostnad strømleverandørene har med å legge om til likespenning legges over på busselskapene. Elbusser bruker også strøm og krever ladepunkt for opplading av bussene, dette koster også penger, men kostnader til drift av batteribuss/trolleybuss er lavere enn for en dieselbuss/gassbuss.

Fordelen med trolleybuss er at de ikke går tom for strøm slik som batteribusser og trenger ingen lading underveis i ruten og kan ha kontinuerlig drift. Oppvarming av bussen, spesielt om vinteren, påvirker ikke driften av bussen med redusert rekkevidde slik som batteribusser opplever.

Trolleybusser trenger ikke byttes ut så ofte siden de ikke har utslipp av skadelige stoffer eller batterier som med tiden mister kapasitet/rekkevidde. Vedlikehold skostnadene på trolleybusser er lavere i forhold til dieselbusser/batteribusser da dieselbusser krever kontinuerlig vedlikehold mens trolleybusser ikke trenger å kontrollere batteriene slik som batteribusser.

Ved hybridløsninger kan de også være mer fleksible siden de da ikke er bundet helt til kjørelinjen. På grunn av dette har/er byer som har vært inne på en løsning med trolleybussdrift som et alternativ til skinnegående fremkomstmidler da installasjonskostnadene for trolleybuss er lavere enn for skinnegående transportmidler.

Historie

Den første norske trolleybussen ble tatt i bruk i Drammen i 1909. Driften ble her nedlagt i 1967. Andre norske byer med trolleybussdrift var Oslo (1940–1968) og Stavanger (1947–1963). Bergen har fremdeles (2024) en trolleybusslinje i drift. Denne trolleybusslinjen ble utvidet for noen år siden til å gå fra Birkelandstoppen til Gravdal. Denne linjen er en hybridløsning mellom trolleybuss-/batteridrift.

Les mer i Store norske leksikon

Trolley-buss produsert av Strømmens Værksted, denne bussen var den siste trolley.bussen som ble levert Oslo Sporveier, i 1951, og den eneste som er bevart. Den var i bruk med Oslo Sporveier til 1962

Sporveismuseet.

Lisens: CC BY NC 2.0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Motorkjøretøyer

Karl Alfred Wikse

Lektor