Hjul, sirkulær skive anbrakt på en aksel. Benyttes dels for å utføre en rullende bevegelse, dels for å overføre krefter og bevegelse (transmisjonshjul). Hjulet beveger seg om en aksel (i lager) eller er festet til en aksel. Det er bygd av tre deler: kransen (hjulring, felg) ytterst, navet innerst og eikene eller skiven som forbinder krans og nav.

Hjulet er en av menneskehetens grunnleggende oppfinnelser.

Rullestokken kan ha vært hjulets forløper, antakelig har også dreieskiven vært forbilde. Hjulets aller eldste historie er vanskelig å etterspore. De eldste hjulfunn stammer fra Mesopotamia cirka 3500 fvt. I Egypt tok man hjulet i bruk cirka 2500 fvt.

Både skivehjul og eikehjul er kjent fra førhistorisk tid. De eldste eikehjul er kjent fra Mesopotamia og kan dateres til cirka 2000 fvt. Eikehjulet var kjent i Egypt cirka 1600 fvt, i Kina cirka 1300 fvt. og i Nord-Europa cirka 1000 fvt. I de amerikanske høykulturer var hjulet ikke kjent før europeerne brakte det med seg på 1500-tallet.

Luftgummihjulets prinsipp ble oppfunnet i 1845 av skotten Robert William Thompson (1822–1873), mens den skotske dyrlegen John Dunlop i 1888 utviklet ideen til praktisk bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.