Under drift vil cellen lett polariseres. Da synker spenningen sterkt. Den må derfor ikke belastes for mye. Både av den grunn, og for å unngå energitap som følge av varmeutvikling i cellen, lager man elektrodene av store, parallelle plater med liten avstand mellom. Strømtettheten i cellen er vanligvis under 0,1 ampere per kvadratcentimeter.
Den store interessen brenselcellen har vakt skyldes at den er lettere i vekt enn noe annet elektrokjemisk element med tilsvarende kapasitet. Mens blyakkumulatorer med en kapasitet på 1 kilowattimer veier om lag 50 kilogram, kan brenselceller med samme kapasitet lages med en vekt på bare 7 kilogram. Vekten av brenselet, hydrogen og oksygen som omsettes til vann, utgjør rundt ½ kilogram per kilowattimer. For et system som skal være i langvarig bruk vil likevel vekten av brenselet som må følge med bli betydelig.
I romferger som er beregnet på kortere opphold i det ytre rom, har brenselceller blitt brukt i stor utstrekning mye på grunn av det gunstige energi/vekt forholdet. Vannet som utvikles i cellen kan utnyttes.
Ut over romfartøyer knytter det seg også en del interesse til brenselcellen som mulig erstatning for forbrenningsmotoren i biler, og den har interesse for spesielle formål fordi den arbeider lydløst og trenger liten plass. Mens de cellene som er utviklet for romskip, er basert på bruk av ren hydrogen og oksygen, kan man i andre celler være bedre tjent med andre former for brensel, og med å benytte luft istedenfor rent oksygen for reduksjonsprosessen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.