Raufoss Ammunisjonsfabrikker

Artikkelstart

Raufoss Ammunisjonsfabrikker var et norsk industriselskap som produserte ammunisjon, og senere sivile produkter som bildeler og annet, på Raufoss i Vestre Toten i Oppland (nå Innlandet fylke).

Faktaboks

Også kjent som
RA

Det ble grunnlagt som Rødfos Patronfabrik i 1896 for å produsere ammunisjon til det norske forsvaret, og fikk navnet Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) i 1924. I 1968 ble bedriften omgjort til et statseid aksjeselskap med styre oppnevnt av Industridepartementet. I tillegg til produksjon av ammunisjon kom etter hvert en økende andel av omsetningen fra sivile produkter, blant annet levering av aluminiumsdeler til bilindustrien. I 1990-årene ble produksjonen av bildeler utskilt under navnet Raufoss Automotive, som i 1997 ble overtatt av Norsk Hydro. Ammunisjonsproduksjonen ble i 1998 slått sammen med tilsvarende virksomhet i svenske Celsius og finske Patria og lagt inn i konsernet Nammo. Det gjenværende Raufoss ASA ble avviklet i 2004.

Historie

Fra fyrstikker til ammunisjon

I 1873 ble det etablert en fyrstikkfabrikk på Raufoss. Produksjonen ble imidlertid rammet av en rekke branner, og etter 20 år ønsket ikke eierne å fortsette virksomheten. I stedet ble fyrstikkfabrikkeiendommen omgjort til patronproduksjon, da en forsvarskommisjon i 1892 hadde besluttet å flytte Hovedarsenalets patronproduksjon på Akershus til et tryggere sted lenger inn i landet. I 1896 startet produksjonen av 6,5 mm patroner opp på Raufoss, fra 1897 under ledelse av artillerikaptein Anders G. Lunder. I takt med at konflikten med Sverige økte mot slutten av århundret, økte også produksjonen og antall ansatte. Etter at unionen med Sverige var over i 1905, sank behovet for både patroner og ansatte en liten perioden, før det tok seg opp igjen før og under første verdenskrig.

Krig, investering og omstilling

Første verdenskrig medførte en betydelig vekst for ammunisjonsfabrikken, og flere viktige investeringer. Ved årsskiftet 1917/1918 arbeidet nærmere 1000 personer på fabrikken som også hadde fått et granatpresseverk, en stangpresse og et valseverk. Da krigen var over i 1918 falt behovet for ammunisjon, og en ny kommisjon ble opprettet for å utrede hvordan RA kunne gå over til sivil drift. Mellomkrigstiden ble en vanskelig periode for Raufossmiljøet. For å ivareta arbeidsplasser og beredskap ble det satset på produksjon av kuler, stål og metall, men uten at noen av delene kunne kompensere for nedgangen i ammunisjonsordre.

Krig og motstandsarbeid

I mai 1940 ble ammunisjonsfabrikken og produksjonen overtatt av tyskerne, og i 1941 fikk fabrikken en ny norsk leder som var medlem av NS. Det ble gjennomført en vesentlig produksjon for tyskerne under andre verdenskrig, hovedsakelig i form av patroner, håndgranater og kanonammunisjon. Samtidig foregikk det motstandsarbeid og sabotasje både i og rundt fabrikkmiljøet, blant annet i regi av Milorg-gruppen på Raufoss.

Forsvarssamarbeid og overgang til sivil produksjon

I tiden etter andre verdenskrig sank etterspørselen etter ammunisjon, og det var nødvendig å øke den sivile produksjonen. I 1947 besluttet regjeringen å ta RA ut fra Forsvarsdepartementet og gi bedriften status som et eget rettssubjekt med styre og representantskap. At Norge ble medlem av Nato i 1949 fikk avgjørende betydning for den fremtidige produksjonen av ammunisjon på Raufoss. I årene frem mot 1960 økte produksjonsvolumet og antall ansatte. Men på begynnelsen av 1960-tallet antok man at en fremtidig krig ville bli utkjempet med atomvåpen, og dermed sank behovet for tradisjonell ammunisjon. Det ble da investert betydelige beløp i maskiner og utstyr for å produsere sivile produkter som bildeler, mopeder og aluminiumsdeler på Raufoss. Da Nato etter noen år innså at bruken av konvensjonelle våpen ikke var over, økte igjen etterspørselen etter ammunisjon, som ga ny oppgang for denne delene av virksomheten. Mellom 1960 og 1980–årene ble RA og Kongsberg Våpenfabrikk forent gjennom felles ledelse. I 1968 ble RA omgjort til statseid aksjeselskap, og i 1987 tok bedriften navnet Raufoss AS.

Privatisering og salg

I 1990 ble Raufoss delvis privatisert og børsnotert, men staten beholdt aksjemajoriteten. I løpet av 1990-årene var det ved flere anledninger diskusjoner om å fusjonere Kongsberg Gruppen og Raufoss. Raufoss var ikke interessert i en slik løsning, og fusjonen ble aldri noe av. I 1995 ble Raufoss i stedet splittet i to heleide datterselskaper, Raufoss Technology (forsvarsvirksomhet) og Raufoss Automotive (bildeler). Norsk Hydro tok over eierskapet i Raufoss Automotive i 1997, mens den tidligere ammunisjonsdelen i Raufoss Technology ble slått sammen med svenske Celsius og finske Patria til det nordiske forsvarsselskapet Nammo i 1998, der den norske stat ble sittende igjen med 45 prosent eierskap. Etter hvert ble andelen økt til 50 prosent. Den resterende virksomheten i Raufoss ble splittet ut i en rekke mindre selskaper mellom 2000–2004.

Høyteknologisk produksjon

Det som en gang var Raufoss ammunisjonsfabrikk har nå blitt et nasjonalt kompetansesenter for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon. Industrivirksomheten innenfor det gamle fabrikkområdet i det som nå heter Raufoss Industripark omfattet i 2020 50 bedrifter, 2500 ansatte og en total omsetning på 12 milliarder kroner. Felles for bedriftene er at de driver med høyteknologisk industriell produksjon rettet mot et internasjonalt marked knyttet til forsvar, bil og annen vareproduserende industri. Raufoss-miljøet har fått oppmerksomhet på grunn av den vanskelige, men vellykkede forvandlingen fra hjørnesteinsbedrift til konkurransedyktig industriklynge.

Noen av de tyngste bedriftene i Raufoss industripark i dag:

  • Nammo Raufoss AS, hovedkontoret til det nordiske Nammokonsernet med produksjon av rakettmotorer og spesialammunisjon.
  • Benteler Aluminium Systems Norway AS, globalt kompetansesenter for tyske Benteler Group som er verdensledende innenfor aluminium lettvektsprodukter til bilindustrien.
  • Kongsberg Automotive Raufoss, en del av Kongsberg Automotive som produserer koplinger til bremsesystemer for lastebiler globalt.
  • Hexagon Ragasco AS, en del av Hexagon Composites ASA som produserer propangassbeholdere til fritidsmarkedet.
  • Raufoss Technology AS, i dag eid av Neumann Aluminium i Østerrike, med utvikling av hjuloppheng i aluminium til en global bilindustri.

Litteratur

Johnstad. T., & Utter, H. (2015). Fra konsern til klynge: transformasjon og innovasjon på Raufoss. Oslo: Universitetsforlaget.

Eger, P. H. J. (2009). Rett til himmels: et industrieventyr på Raufoss. Gjøvik: Alfa Forlag.

Wang, T. (1996). RA i skuddlinja: industriutvikling og strategiske veivalg gjennom 100 år. Raufoss: Gjøvik Grafiske AS.

Sivesind, O. (1995). Motstandskampen på Raufoss 1940-1945. Gjøvik: Oppland Trykk.

https://www.raufossindustripark.no/

Les mer i Store norske leksikon

Norsk industrihistorie

Norsk forsvarshistorie

Norges konkurransestyrke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg