traktor

Traktor, motorkjøretøy beregnet på å trekke, skyve, bære og drive arbeidsmaskiner, også tilhenger. Den er mest brukt i jord- og skogbruk, men brukes også i industri, entreprenør- og anleggsvirksomhet.

Traktoren er normalt utstyrt med to aksler, enten med drift på begge eller bare bak. Firehjulsdrift fremmer traktorens bruksegenskaper og fremkommelighet og er vanlig på de fleste modeller i dag. Traktorer med motoreffekt over 75 kW er avhengige av firehjulsdrift for full utnyttelse av motorkapasiteten. Drivhjulene bak hos vanlige standardtraktorer er alltid store, men forhjulene har vanligvis mindre radius og dimensjon. Hos større trekkmaskiner med firehjulsdrift er for- og bakhjulene gjerne like store. De luftfylte gummihjulene har vanligvis ribbemønster for å oppnå maksimal trekk-kraft og flyteevne. Som på biler er det styring via forhjulene på nye modeller med mekanisk styring, servoassistert styring eller helhydrostatisk overføring av styrekraften fra rattet.

Spesialutrustede skogbrukstraktorer med fire like store hjul kan være rammestyrte, det vil si at traktorkroppen har to deler som dreier rundt en akse midt på traktoren, og at styringen skjer ved forlengelse og forkortelse av hydrauliske sylindere festet til begge halvdelene. Alle hjulaksler som er tilkoblet motordriften, er utstyrt med differensialsperre for å bedre fremkommeligheten.

Førerplassen er enten plassert over bakakselen eller midtstilt. Fra setet skal føreren både kunne ha oversikt til å gjennomføre selve forflyttingen og følge med i arbeidet som traktoren utfører. På enkelte modeller lar førerplassen seg dreie 180 grader med alt nødvendig utstyr. Kjøretøyforskriftene for traktorer i Europa er harmonisert, og traktorer er inndelt i fem hastighetsklasser (T1–T5). Klasse T5 er for traktorer med kjørehastighet over 40 km/h, mens de øvrige er for lavere kjørehastigheter. De fleste nye traktorer er slik teknisk utrustet at de kan holde en lovlig toppfart på 40 km/h (T4) på offentlig vei, bl.a. med skivebremser på alle fire hjul og bremsekraftforsterker. Det er da ikke tillatt med uavhengige bremsepedaler for hver halvdel av traktoren. Slike delte pedaler kan hjelpe til med styringen av traktoren når det kjøres med lave hastigheter og ulik trekk-kraft på bakhjulene, f.eks. ved pløying.

Motoren er dieseldrevet og har normalt et vesentlig lavere maksimalturtall (ca. 2200–2800 omdreininger per minutt) og maksimalt dreiemoment enn bilmotoren. Girutvekslingen er svært varierende på ulike modeller, fra trinnløs, hydrostatisk og kløtsjfri til klassisk tannhjulsutveksling med kløtsj og synkronisering. Mellom disse ytterpunktene er variasjonen stor. En internasjonalt standardisert redskapskobling for bæreredskap gjør det mulig å feste redskapen til traktoren via tre punkter eller stenger som sitter bak eller foran på traktoren (trepunktkobling). Ved hjelp av traktorens hydraulikksystem kan redskap festet til trepunktkoblingen løftes og senkes. Ved behov for dybderegulering ved f.eks. pløying skjer reguleringen mekanisk eller elektronisk-hydraulisk. Tilknyttet trepunktkoblingen er også en løftetrekk-krok som er beregnet for tilkobling av tilhenger med én aksel eller boggi.

Mange traktorer utstyres med frontmontert laster som kan løftes, senkes og styres hydraulisk med eget separat hydraulikksystem. Svært mange redskapstyper er avhengige av å få tilført energi til drivverket. Dette skjer ofte via en kraftoverføringsaksel fra traktorens kraftuttak bak i tilknytning til trepunktkoblingen. Alle traktorer skal være utstyrt med veltesikker vernebøyle eller førerhytte. Spesielt eldre traktorer er regnet som en arbeidsplass som kan påføre føreren betydelige belastninger i form av støy, ubekvem arbeidsstilling, trekk og kulde.

Traktoren er anvendelig for å gjennomføre våronn, gressberging og all annen innhøsting, unntatt innhøsting av korn. Den er også mye brukt til transport fra jordet inn til lager i driftsbygningen på gården. I tillegg til den mest kjente firehjulstraktoren er det utviklet spesielle traktorer for bratt terreng. I gårdsskogbruket brukes traktoren ofte til den første transporten av tømmer ut fra hugstplass til skogsbilvei.

Man må ha førerkort i klasse T (aldersgrense 16 år) for å føre traktor som er konstruert for kjørehastigheter inntil 40 km/h, med eller uten tilhenger og med en totalaksellast inntil 25 tonn. Vektbegrensningen gjelder ikke dersom førerkortet er ervervet etter 21 år. For andre typer traktorer kreves førerkort bare når de benyttes langs offentlig vei.

I 2016 var det registrert i overkant av 275 000 jordbrukstraktorer i Norge. I tillegg regner man med at det finnes mer enn 25 000 traktorer som benyttes til andre formål. Av nye traktorer leveres mer enn 90 % med firehjulstrekk.

Tohjulstraktoren er særlig beregnet på arealer som er for bratte til bruk av firehjulstraktor. En gjennomsnittlig tohjulstraktor har en motorytelse på 5–10 kW som overføres til de to hjulene. Føreren må vanligvis gå bak traktoren. Som for firehjulstraktor er det utviklet redskaper både til transport og arbeidsoppgaver i jordbruket, f.eks. slåmaskin, høyvender, jordfres og tilhenger. Skogbrukstraktorer er av to typer, med firehjulsdrift, like store hjul og midjestyring: lunnetraktor (skidder) med vinsj og lunnepanne, og lassbærende traktor (lassbærer) med lastebanker og lessekran. Redskapsbæreren er en spesialversjon av den vanlige landbrukstraktoren som har motor, drivverk, førerplass og trepunkt redskapskobling bak, mens fremre del er en spesialramme for f.eks. radrenser, såmaskin eller lasteplan. Transporteren har motor, drivverk, førerplass og et medhjelpersete foran, mens bakre del gir plass for lasteplan o.l. Traktor med midtplassert førerplass gir føreren bedre sikt i alle retninger og især større mulighet for å plassere redskap foran.

De første traktorer med forbrenningsmotor ble utviklet i USA i 1890-årene, de første dampdrevne forløpere allerede ca. 1850. De var like ofte motoriserte ploger som egentlige traktorer. Betegnelsen traktor finnes i et engelsk patentskrift fra 1856, og i et amerikansk patentskrift fra 1890. Til Norge ble den første traktor (en motorplog) importert til Dønna i Nordland av godseier C. Coldevin 1907. Fra 1916 kom et antall tohjulstraktorer («Jernhesten») av Moline fabrikat, og noen firehjulstraktorer av merke Mogul. I 1917 begynte Henry Ford (bl.a. i Irland) fabrikasjon av sin Fordson traktor. Denne traktoren ble mønster for senere konstruktører. For trepunkts redskapskobling dannet Harry Fergusons konstruksjon fra 1935 grunnlaget.

Gjennombruddet for traktoren i Norge kom i løpet av 1950-årene, da antall traktorer økte fra 9354 i 1949 til 54 358 i 1959. I samme periode gikk antall hester ned med nær 100 000. Traktoren erstattet etter hvert hesten som trekk-kraft i landbruket og ble symbolet på den mekanisering og rasjonalisering som ble påbegynt i norsk landbruk etter den annen verdenskrig.