aerodynamikk

Aerodynamikk. A) Luftmotstanden gjenstander med samme tverrsnitt, men forskjellig form møter ved lik bevegelse. I øverste figur føres en flat, sirkelrund skive mot venstre med konstant fart. Under bevegelsen, som foregår i stille luft, blir det på skivens forside et overtrykk, fordi luftmolekyler må skyves til side, og på baksiden et undertrykk, et sug, som skyldes virvling i luften. Samlet arter dette seg som en kraft mot bevegelsen, en luftmotstand. De fire legemene nedenfor som har samme tverrsnitt som skiven og føres gjennom luften med samme fart, møter avtakende luftmotstand nedover i rekken, og luftmotstanden er minst når legemet har strømlinjet form. – B) Aerodynamikken har spilt en stor rolle ved utviklingen av nye bilkarosserier. Tegningen viser to personbiler produsert med tretti års mellomrom og hvordan luftstrømmen passerer dem i fart. – C) Innen skihopping har ønsket om å minske luftmotstanden satt sitt preg på sporten siden midten av 1950-årene. Inntil da stod hopperne lent fremover med armene i bevegelse ut fra kroppen i svevet. Finner og østtyskere revolusjonerte sporten ved å legge seg betraktelig mer frempå og holde armene i ro langs kroppen. Senere er også stillingen i ovarennet endret, man bruker spesialhoppdresser, bindingene er flyttet lenger bak på skiene og skiene holdes sprikende i svevet (V-stilen fra 1980-årene).

Aerodynamikk
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aerodynamikk er læren om luftens bevegelse og de krefter legemer utsettes for når de beveger seg gjennom luft, eller luft strømmer rundt dem.

Faktaboks

Uttale
aerodynamˈikk
Etymologi
av aero- og gresk ‘kraft’

Teoretisk og eksperimentell aerodynamikk har i mange år vært knyttet til flygingens utvikling, og har gjort det mulig å finne frem til egnede former på vinger, skrog, motorer, propeller med mer.

Konvensjonell aerodynamikk benyttes også når man skal vurdere formen på raske biler og jernbanetog, regattabåters seileegenskaper, utforkjøreres eller skihopperes stilling og så videre.

Etterkrigstidens fremste aerodynamiker var formodentlig den ungarskfødte amerikaneren Theodore von Kármán.

Flyging i høy hastighet

Da flyhastigheten begynte å nærme seg lydens hastighet og luftens sammentrykkbarhet gjorde seg gjeldende ved sjokkbølger, reduserte aerodynamikerne problemene gjennom spesielle løsninger som den såkalte arealregelen. Ved hastigheter vesentlig over lydens, kommer også høye temperaturer inn i bildet, og meget hurtige fly, romfartøyer som skal returnere til Jorden (eller lande på et annet himmellegeme med atmosfære) og ballistiske missilers neseseksjoner må konstrueres slik at varmebelastningen ikke blir for stor. Skroget på flytypen Concorde kunne under flyging i marsjhøyde i supersonisk hastighet gjerne bli over 90 °C varmt, på tross av en utetemperatur kaldere enn –55 °C.

Fra vindtunnel til datasimulering

Ved aerodynamiske forskningsinstitutter drives dels teoretisk, dels eksperimentell forskning. De viktigste eksperimentelle data fås ved bruk av vindtunneler. Her prøves modeller i en kunstig frembrakt luftstrøm, og de største vindtunnelene rommer fullskalamodeller av middels store fly og helikoptre.

Oppsamlet informasjon fra vindtunnelprøver er etter hvert blitt så omfattende at mange problemer må løses ved hjelp av datamaskiner. I de senere år har økt regnekraft gjort det mulig å løse en rekke oppgaver omkring bevegelser i luft og vann, såkalt CFD (Computational Fluid Dynamics). Boeing 777 var det første kommersielle passasjerflyet hvor aerodynamiske beregninger ble gjort fullstendig ved bruk av datasimuleringer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Definisjon: Læren om strømning i gasser - sentralt i meteorologi. Dessuten er historikken i aerodynamikken viktig siden det dannet grunnlaget for konstruksjon av de første luftfartøy. mvh Svein

svarte Erik Tandberg

Takk for melding. Aerodynamikk-artikkelen må omarbeides i sin helhet.Hilsen Erik Tandberg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Fluidmekanikk

Lars Egil Helseth
Professor, Universitetet i Bergen