Aerodynamikk. A) Luftmotstanden gjenstander med samme tverrsnitt, men forskjellig form møter ved lik bevegelse. I øverste figur føres en flat, sirkelrund skive mot venstre med konstant fart. Under bevegelsen, som foregår i stille luft, blir det på skivens forside et overtrykk, fordi luftmolekyler må skyves til side, og på baksiden et undertrykk, et sug, som skyldes virvling i luften. Samlet arter dette seg som en kraft mot bevegelsen, en luftmotstand. De fire legemene nedenfor som har samme tverrsnitt som skiven og føres gjennom luften med samme fart, møter avtakende luftmotstand nedover i rekken, og luftmotstanden er minst når legemet har strømlinjet form. – B) Aerodynamikken har spilt en stor rolle ved utviklingen av nye bilkarosserier. Tegningen viser to personbiler produsert med tretti års mellomrom og hvordan luftstrømmen passerer dem i fart. – C) Innen skihopping har ønsket om å minske luftmotstanden satt sitt preg på sporten siden midten av 1950-årene. Inntil da stod hopperne lent fremover med armene i bevegelse ut fra kroppen i svevet. Finner og østtyskere revolusjonerte sporten ved å legge seg betraktelig mer frempå og holde armene i ro langs kroppen. Senere er også stillingen i ovarennet endret, man bruker spesialhoppdresser, bindingene er flyttet lenger bak på skiene og skiene holdes sprikende i svevet (V-stilen fra 1980-årene).
Aerodynamikk av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Aerodynamikk er læren om luftens bevegelse og de krefter legemer utsettes for når de beveger seg gjennom luft, eller luft strømmer rundt dem.
Teoretisk og eksperimentell aerodynamikk har i mange år vært knyttet til flygningens utvikling og har gjort det mulig å finne frem til egnede former på vinger, skrog, motorer, propeller med mer.
Konvensjonell aerodynamikk benyttes også når man skal vurdere hurtige bilers og jernbanetogs form, regattabåters seile-egenskaper, utforkjøreres eller skihopperes stilling og så videre.
Etterkrigstidens fremste aerodynamiker var formodentlig den ungarskfødte amerikaner Theodore von Kármán.
Flygning i høy hastighet
Da flyhastigheten begynte å nærme seg lydens hastighet, og luftens sammentrykkbarhet gjorde seg gjeldende ved sjokkbølger, reduserte aerodynamikerne problemene gjennom spesielle løsninger som den såkalte areal-regelen. Ved hastigheter vesentlig over lydens, kommer også høye temperaturer inn i bildet, og meget hurtige fly, romfartøyer som skal returnere til Jorden (eller lande på et annet himmellegeme med atmosfære) og ballistiske missilers neseseksjoner må konstrueres slik at varmebelastningene ikke blir for store. Skroget på Concorde kunne under flyving i marsjhøye i supersonisk hastighet gjerne bli over 90 °C varmt, på tross av en utetemperatur på kaldere enn - 55 °C.
Fra vindtunell til datasimulering
Ved aerodynamiske forskningsinstitutter drives dels teoretisk, dels eksperimentell forskning. De viktigste eksperimentelle data fås ved bruk av vindtunneler. Her prøves modeller i en kunstig frembrakt luftstrøm, og de største vindtunnelene rommer full-skala modeller av middels store fly og helikoptere.
Oppsamlet informasjon fra vindtunnelprøver er etter hvert blitt så omfattende at mange problemer må løses ved hjelp av datamaskiner. I de senere år har økt regnekraft gjort det mulig å løse en rekke oppgaver omkring bevegelser i luft og vann, såkalt CFD (Computational Fluid Dynamics). Boeing 777 var det første kommersielle passasjerflyet hvor aerodynamiske beregninger ble gjort fullstendig ved bruk av datasimuleringer.
Definisjon: Læren om strømning i gasser - sentralt i meteorologi. Dessuten er historikken i aerodynamikken viktig siden det dannet grunnlaget for konstruksjon av de første luftfartøy. mvh Svein
Kommentarer
26. mars 2009 skrev Svein Askheim
Definisjon: Læren om strømning i gasser - sentralt i meteorologi. Dessuten er historikken i aerodynamikken viktig siden det dannet grunnlaget for konstruksjon av de første luftfartøy. mvh Svein
26. mars 2009 svarte Erik Tandberg
Takk for melding. Aerodynamikk-artikkelen må omarbeides i sin helhet.
Hilsen Erik Tandberg
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.