Gokstadskipet på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Av Karamell, tilgjengelig under CC BY-SA 2.5

. fri

Kongshaugen på Gokstad

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Gokstadfunnet er et oldfunn fra gården Gokstad ved Sandefjord i Vestfold. Utgravningen tok sted på den såkalte «Kongshaugen», en av de største gravhaugene i landet (ca. 50 meter i diameter og 5 meter høy), i 1880.

Haugen inneholdt blant annet Gokstadskipet som er utstilt i Vikingskiphuset Bygdøy. En mengde små bronsebeslag til seletøy, prydet med karolingisk dyreornamentikk, har spilt stor rolle i diskusjonen om Gokstadfunnets datering.

Tidligere antok man at det skrev seg fra midten av 800-tallet, mens nyere dendrokronologisk datering av tømmer fra gravkammeret i skipet viser at det ble haugsatt i perioden 900-905.

Gokstadskipet var meget godt bevart, da skipet var gravd ned i og fylt med blåleire. Det har vært et hurtigseilende, havgående fartøy, og er det største av våre bevarte vikingskip. Skipet er 24 meter langt, 5 meter bredt og 1,70 meter dypt, og skipets deplasement er på 30 tonn.

Bordgangene er klinket sammen innbyrdes og til kjøl og toppspanter, men de er surret fast med vidjer til spantene som likeledes ligger løst an mot kjølen. Denne konstruksjonen gav skipet styrke og elastisitet, noe som ble bevist da Magnus Andersen i 1892 seilte til USA i en nøyaktig kopi.

Gravskipet hadde et fullstendig utstyr av mast, anker, ror, landgang og tre småbåter. Langs relingen var det opphengt 32 skjold på hver side og i akterskipet var et teltformet gravkammer satt opp av laftede stokker og planker i stavkonstruksjon.

Gravkammeret inneholdt rester av et rikt gravgods. Her stod en seng med utskårne dyrehoder ved hodegjerdet, og her har den døde, en mann i 50-årene, ligget fullt påkledd. En gang på overgangen mellom hedensk og kristen tid har gravrøvere banet seg vei til kammeret ved å hugge seg gjennom skipssiden, men ennå fantes i og utenfor kammeret rester av et stort utstyr, blant annet en slede, fem enkle senger, bøtter og disker av tre, en vanntønne og en stor bronsekjel med runeinnskrift.

Blant de mange små tresakene kan nevnes et brettspill og en vakkert utskåret rorkult. Under tiljene i akterskipet lå rester av en påfugl og utenfor skipssidene skjeletter etter minst tolv hester og seks hunder.

  • Brøgger, A.W. & Haakon Shetelig: Vikingeskipene, 1950
  • Marstrander, Sverre: De skjulte skipene, 1986
  • Nicolaysen, N.: Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord, 1882 (faksimileutg. 2003)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.