Stavern fort med kruttårn og kommandantbolig. Blokkhus til høyre.

SNL. Begrenset gjenbruk

Stavern fort, befestning besluttet anlagt 1685 på en liten øy utenfor Stavern. Et blokkhus av tre med batteri og palisader var bygd her under Gyldenløvefeiden 1677, men ble neppe vedlikeholdt etter fredsslutningen 1679. Fortet fikk kommandant og garnison 1689. Under Den store nordiske krig 1709–20 var Stavern (og Larvik) en av de viktigste baser for norsk-danske krigsskip og utgangspunkt for postforbindelsen med Danmark. På det meste var 44 orlogsfartøyer stasjonert i Stavern (1918). Peter Wessel Tordenskiolds navn er nært knyttet til Stavern fort. Fortet ble 1757 innlemmet i det nyanlagte Fredriksvern verft og kalt Citadellet, og øya kalles i dag Citadelløya. Da Fredriksvern på 1800-tallet mistet sin betydning som base for den norske sjøkrigsflåten, mistet også Citadellet sin militære betydning og gikk inn i en forfallsperiode.

Steintårn (Kruttårnet) fra 1689 står fortsatt, dessuten festningsmurer fra 1747 og kommandantbolig fra 1742. På 1900-tallet ble bygningene restaurert, blant annet på grunn av en samarbeidsavtale inngått mellom Forsvaret og en gruppe norske billedkunstnere som fra 1910 holdt årlige friluftsakademier på Citadellet. I nyere tid er Kruttårnet tatt i bruk som scene når Kruttårnteateret spiller sine årlige sommerforestillinger. Båtforbindelse fra Stavern i sommersesongen. Gangsti til Stavernsøya og Stavernsodden fyr.

  • Schiøtz, Johannes: Stavern forts og Fredriksvern verfts historie, 1919, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.