Stavern fort/Citadelløya til venstre i bildet fotografert mot nord fra Stavernsøya i 2004. Til høyre i bildet er Torkildsøy. Bebyggelsen som skimtes i det fjerne oppe til venstre er Larvik.
.

Stavern fort, i dag oftest kalt Citadellet eller Citadelløya, er en befestning påbegynt i 1686 (eller 1687) på en liten holme utenfor Stavern i Larvik kommune, i Vestfold fylke.

Faktaboks

Også kjent som

Citadellet og Citadelløya

I dag er stedet en idyllisk historisk plass og et yndet utfartssted med kulturarrangementer og guidede turer. Fra 1910 har norske billedkunstnere holdt til her sommerstid. Forsvarsbygg og Statsbygg deler på forvaltningen av anlegget.

Historie

Grund Rits af Friderichswærns Citadelle som i Aar er Fuldfærdiget efter Allernaadigst Approberede Project fra 1757. Faksimilen er beskåret.
.

Et blokkhus av tre med batteri og palisader var bygd på den lille holmen under Gyldenløvefeiden i 1677. Dette anlegget ble neppe vedlikeholdt etter fredsslutningen i 1679. Blokkhuset ble imidlertid videreført som del av det nye befestete fortet, som altså ble påbegynt i 1686 eller 1687. Etter et par års bygging fikk fortet i 1689 både kommandant og garnison.

Under Den store nordiske krig i 1700–1720 ble Stavern (og Larvik) en av de viktigste basene for norsk-danske krigsskip og utgangspunkt for postforbindelsen med Danmark. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskiolds navn er følgelig nært knyttet til Stavern fort.

Etter Den store nordiske krig forfalt fortet raskt. Likevel ble det bevilget penger til å bygge ny kommandantbolig (den tredje i løpet av bare cirka 50 år) tidlig på 1740-tallet. Fortet ble i 1751 innlemmet i det nyanlagte Fredriksvern verft og fra da av kalt Citadellet. Innlemmelsen førte til en kraftig styrking og fornyelse av anlegget i årene som fulgte, med omfattende ombygging og modernisering. Blant annet ble det oppført helt nye vollmurer. Fortet mistet sin selvstendige operative stilling, men ble til gjengjeld en svært viktig del av Fredriksverns totalforsvar.

Da Fredriksvern utover på 1800-tallet mistet sin betydning som base for den norske sjøkrigsflåten, mistet også Citadellet sin militære betydning og gikk på ny inn i en forfallsperiode. Da Fredriksvern ble nedlagt som flåtebase, ble Citadelløya militært sett helt irrelevant.

Dagens kulturmiljø

Stavern fort/Citadellet/Citadelløya fotografert mot nordvest. Fra venstre festningsbrygga, Kanon-/Kruttårnet, festningsporten og kommandantbolig med uthus.
/Statsbygg.

Anlegget framstår i dag som et meget godt og helhetlig bevart militært anlegg fra barokken i Danmark-Norge. Det markante steintårnet (kalt blant annet både Kanontårnet og Kruttårnet) fra 1689 står fortsatt, dessuten kommandantboligen fra 1742 og flere imponerende festningsmurer bygd i 1756–1757. Videre finnes den flotte Citadell- eller festningsporten (også fra 1757), et par uthus og et verksted. Til anlegget regnes også den lille utkikksbua Kikut på Stavernsøya litt sør for Citadellet. Over fyllinger (antatt anlagt sent på 1700-tallet) er det gangsti til Stavernsøya og Stavernsodden fyr.

På 1900-tallet ble bygningene restaurert, blant annet på grunn av avtalen med en gruppe norske billedkunstnere som fra 1910 holdt årlige friluftsakademier på Citadellet. I nyere tid er Kruttårnet tatt i bruk som scene og utstillingslokale. Det er båtforbindelse fra Stavern i sommersesongen.

Hele anlegget er fredet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Schiøtz, Johannes Henrik (1919): Stavern forts og Fredriksvern verfts historie. Finn boken

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg