Faktaboks

Peder Griffenfeld

opprinnelig Peter Schumacher

Peter Griffenfeld; Grev Griffenfeld

Født
24. august 1635, København, Danmark
Død
17. mars 1699, Trondheim
Virke
Politiker, statsfange
Familie

Foreldre: Kjøpmann Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria Motzfeldt (1613–1693).

Gift 2.11.1670 med Cathrine (Karen) Nansen (1.3.1656–17.5.1672), datter av kjøpmann Mikkel Nansen (ca. 1630–1659) og Karen Rasmusdatter Helkand (død 1673).

Peder Griffenfeld, ca 1675
Peder Griffenfeld, ca 1675
Av .

Peder Griffenfeld var en dansk politiker. Under kong Christian 5. var han kongens fremste rådgiver. Han ble etter hvert rikskansler og en periode var han Danmark-Norges faktiske makthaver.

Takket være sitt personlige tjenerforhold til kongen, gjorde han en kometaktig karriere i årene 1663–1676. Han ble adlet i 1671 og gjort til greve i 1673 under navnet Griffenfeld. Som rikskansler fra 1673 inntok han alle nøkkelposisjoner under kongen, og hans innflytelse kunne merkes overalt i statsstyret.

Griffenfelds navn er nøye forbundet med konsolideringen av eneveldet og utbyggingen av dets embetsverk. Han utarbeidet etter oppdrag av Frederik 3. «kongeloven», eneveldets grunnlov. Han var drivkraften bak opprettelsen av en ny høyadel og rangordning for å svekke den gamle adelens makt.

Griffenfeld falt etter hvert i unåde hos kongen fordi han misbrukte makten til å skaffe seg fordeler. Han ble dømt til livsvarig fengsel for landsforræderi i 1676. Resten av livet ble han holdt som statsfange, det meste av tiden på Munkholmen ved Trondheim.

Bakgrunn og utdannelse

Foreldrene var blant de velstående tyske kjøpmennene i København. Peter Schumacher, som han opprinnelig het, var et vidunderbarn. Han ble satt i skole fire år gammel og immatrikulert ved Københavns universitet kun 12 år gammel. Han studerte teologi, medisin, historie og statsvitenskap. Han tok teologisk eksamen i 1653, og i årene 1654–1662 gjennomførte han en stor europeisk dannelsesreise til universiteter i en rekke land.

Kongelig rådgiver

Peder Schumacher, malt i 1669
Peter Schumacher, som han opprinnelig het, begynte karrieren som bibliotekar og arkivar for kong Frederik 3. Han fikk stadig mer ansvar og makt, og endte opp som rikskansler.

Da Schumacher kom hjem, ble han i 1663 kongens bibliotekar og arkivar. Frederik 3. utnevnte ham i 1665 til sin kammersekretær, med oppgave å presentere saker for kongen. Han fikk også i oppdrag å forfatte Kongeloven. Året etter ble han referent for Frederik 3. av saker fra Danske kanselli: Alle bønnskrifter og kanselliets betenkninger skulle forelegges Schumacher, som skulle legge dem til rette for kongen. I 1669 ble han oversekretær i kanselliet og kontrollerte dermed selve saksbehandlingen der. Samtidig ble han assessor både i statskollegiet og i høyesterett.

Kongens yndling Christoffer Gabel støttet opprinnelig Schumacher, men da Gabel syntes at den unge stjernen steg for høyt, gjorde han forsøk på å motarbeide ham. Da trådte Ulrik Frederik Gyldenløve, kongens sønn utenfor ekteskap, i stedet inn som Schumachers beskytter.

I 1670 døde Frederik 3., og sønnen Christian 5. overtok tronen. Den unge Christian 5. holdt seg til først til halvbroren Gyldenløve og Frederik Ahlefeldt som rådgivere. Selv om de var stattholdere i Norge og Slesvig-Holsten, oppholdt de seg mye i København. De var ikke interessert i tungt administrativt arbeid og oppmuntret kongen til å konsentrere det enda mer i hendene på Schumacher. Slik kunne Schumacher opparbeide seg en maktposisjon. Gyldenløve og Ahlefeldt gikk inn i det nyopprettede Geheimerådet (et regjeringsråd) med Schumacher som sekretær. Igjen gjorde en fraksjon ved hoffet et forsøk på å stoppe ham, men det ble avvist med Gyldenløves hjelp.

Rikskansler og greve

Peter Griffenfeld, malt i 1672
I 1671 ble Schumacher adlet under navnet Griffenfeld. I 1673 fikk han greve-tittel og ble rikskansler.
Peter Griffenfeld, malt i 1672
Av /※.

Schumacher ble i 1671 selv medlem av Geheimerådet og adlet under navnet Griffenfeld. Han behersket den militære finansadministrasjonen, og i 1673 utnevnte kongen ham til rikskansler (storkansler), og til sjef for statskollegiet, Danske kanselli og Tyske kanselli. Året etter ble han patron for Københavns universitet og endelig president for høyesterett.

Griffenfeld hadde kapasitet både til generell planlegging og detaljarbeid. Han laget instrukser for sentralforvaltningen; tilsynelatende var det et nærmest konsekvent kollegiestyre, men i virkeligheten uthulet han kollegiene. Han hadde en fremragende formuleringsevne og var i besittelse av evnen til å sjarmere både kvinner og menn; forholdet til Gyldenløve hadde et visst erotisk preg.

Etter tronskiftet i 1670 utarbeidet han en gemakksordinans som avgrenset mulighetene til å få audiens hos kongen. I 1671 stod han bak den første rangforordning, der det øvre sjikt av samfunnet ble inndelt i rangklasser alt etter hvilket forhold de stod i til kongen, med en ny høyadel av grever og baroner på toppen. Da Christian 5. innstiftet Dannebrogordenen, ble Griffenfeld hvit ridder av den, under mottoet «Pennen styrer sverdet».

Titler og eiendommer

Da Griffenfeld ble adlet, makeskiftet han til seg Tønsberg prostis gods. Kongen skjenket ham dessuten Sem kongsgård, som nå ble kalt Griffenfeldgård, og gav ham krongods i Tønsberg og Brunla amt, leidangsskatten av Sem og Slagen prestegjeld og kallsretten til dette prestegjeldet. Griffenfeld ble utnevnt til greve i 1673 og forlent med hele Tønsberg amt som sitt grevskap, under navnet Griffenfeld grevskap (senere Jarlsberg) – fra 1675 også med Tønsberg by; da kjøpte han resten av krongodset i grevskapet. Som greve hadde han birkerett (domsmyndighet) og hals- og håndsrett (politimyndighet) over alle innbyggere i grevskapet og kallsrett til alle presteembeter der.

Griffenfeld besøkte aldri sitt norske grevskap og forpaktet det til den danskfødte godsforvalteren Hartvig Nielsen Oxenløve. I 1674 kjøpte han Samsø av Jørgen Bjelke, men det han nå særlig traktet etter, var å bli tysk riksgreve. Den tyske keiseren oppfylte hans ønske i 1675 som et diplomatisk virkemiddel, og kurfyrsten av Brandenburg forlente ham senere på året med den erobrede øya Wollin i Pommern.

Korrupsjon

Griffenfeld skaffet seg gaver og bestikkelser fra dem som var avhengige av hans velvilje for å oppnå det de søkte om. Han beriket seg raskt og bodde fyrstelig i Købmagergade i København. Han fikk forfremmet slektninger og venner til viktige og inntektsgivende posisjoner i et nettverk av klienter. Tidlig i 1670-årene engasjerte han seg sterkt i handelspolitikk, mest for å styrke manufakturene i København.

Utenrikspolitikk

Tegning av Peder Griffenfeld idet han gjør seg klart til å bli halshogd
Idet Griffenfeld 6. juni 1676 hadde lagt hodet på bøddelblokken for å bli halshogd, fikk han beskjed om at dødsstraffen var omgjort til livsvarig fengsel.

Utenrikspolitikken ble stadig viktigere. Det hjertelige forholdet til Gyldenløve ble ødelagt da Griffenfeld i 1673 ikke sikret kongens støtte til Gyldenløves forsøk på forlik med hertugen av Gottorp. Da så Gyldenløve fikk ordre om å dra til Norge, fortonet det seg som en forvisning.

Kong Christian 5. siktet mot krig for å styrke sin stilling i Nord-Europa. Griffenfeldt ønsket å unngå krig med Sverige, som da ville få Frankrike på sin side. Han var ikke uenig i målet, men ville oppnå mest mulig ved diplomatiske virkemidler i et komplisert spill som kongen ikke var villig til å avvente resultatene av. I 1675 gikk kongen inn i en omfattende nordeuropeisk krig (i Norge kalt Gyldenløvefeiden). Griffenfeld fortsatte det diplomatiske spillet. Han opprettholdt kontakten med Frankrike bak kongens rygg og prøvde å avgrense generalenes innflytelse på kongen.

Avsatt og fengslet

Cellen der Griffenfeld satt fengslet fra 1680 til 1698

Griffenfeld satt fengslet på Munkholmen festning utenfor Trondheim i 18 år. Det siste året han levde, fikk han lov til å flytte inn til byen.

Cellen der Griffenfeld satt fengslet fra 1680 til 1698
Av .

Kort før utbruddet av krigen røpet Christian 5. dyp frustrasjon over sin Griffenfelds arrogante oppførsel i en skriftlig reprimande. Men Griffenfeld skjønte ikke alvoret. Da hans fiender ved hoffet og i militærledelsen fikk bevis for at han fortsatte sitt diplomatiske spill bak kongens rygg, var Christian 5. rask til å beordre Griffenfeld arrestert.

Griffenfeld ble ble avsatt fra sine embeter, fratatt sine ordener og stilt for en spesialdomstol. Der ble han anklaget for salg av geistlige embeter, pengeutpressing i verdslige saker, mened, underslag, embetsmisbruk, indiskresjon, politisk upålitelighet og majestetsforbrytelse. Griffenfeld forsvarte seg i et velskrevet forsvarskrift, men ble 26. mai 1676 fradømt liv, ære og gods. Idet han 6. juni 1676 hadde lagt hodet på bøddelblokken for å bli halshogd, fikk han beskjed om at dødsstraffen var omgjort til livsvarig fengsel.

Griffenfeld satt fengslet i København fra 1676 til 1680, så ble han ført til Munkholmen festning utenfor Trondheim. Der underviste han offiserenes sønner og mottok mange besøk. I 1698 fikk han av helsegrunner lov til å flytte inn til Trondheim. Han døde i kjøpmann Herman Treschows hus i 1699 og ble begravd i Vår Frue kirke. Etter kort tid ble kisten fraktet til Vær kirke ved Horsens, som hans svigersønn, baron Frederik Krag, eide.

Avbildninger

Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (brystbilde) av Abraham Wuchters, 1672; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Maleri av Abraham Wuchters, antakelig 1673; Københavns Universitet
  • Statue (bronse) av Carl Martin-Hansen, 1922; Rigsarkivet, København

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dyrvik, Ståle: Truede tvillingriker 1648–1720, bind 3 i Danmark-Norge 1380–1814, 1998
  • Fabricius, Knud: Griffenfeld, København 1910
  • Fabricius, Knud: Kongeloven, København 1920/1971
  • Hagland, Jan Ragnar med flere, red.: Griffenfeld – 300 år etter : rapport frå eit seminar i Trondheim 16-17 april 1999, 1999
  • Heiberg, Steffen: biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave, bind 5, 1980
  • Jespersen, K. J. V.: Danmarks historie, bind 3, København 1989
  • Jørgensen. A. D.: Peter Schumacher Griffenfeld, 2 bind, København 1893–94
  • Olden-Jørgensen, Sebastian: Kun navnet er tilbage : en biografi om Peter Griffenfeld, 1999
  • Rian, Øystein: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821, Tønsberg 1980
  • Rian, Øystein: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg